Man kan bli oppgitt av mindre, men først og fremst bør lokalsamfunnet bli forbannet, for i Sandefjord er de lave forventningers rasisme så sterk at den nærmest tyter ut av sidene på lokalavisen. Man skal være forsiktig med å anklage folk for å fare med løgn, men når til og med byens Frp-politiker får seg til å si at politikerne i byen vet for lite om årsakene til at svært unge ungdommer bedriver alt fra volds- og ranskriminalitet til narkohandel, er det vanskelig å tro hun snakker sant.
Nå skal det sies at det ikke er første gang Sandefjords lokale helter ikke gjør det de skal gjøre i møte med voldskultur. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til opptøyene i byen den 23. april, da det ble det registrert mange mindreårige blant «motdemonstrantene» mot Sian, og verre; det ble registrert at steinkastende menn hadde med seg småbarn for å plukke stein for seg. Barn ned i femårsalder ble avbildet idet de sto som skjold mot politiet. Politiet oppgav at de konkret ville varsle barnevernet, men da vi fulgte opp saken var det ikke levert en eneste bekymringsmelding.
Denne forskjellsbehandlingen av innvandrere ser ut til å være så innarbeidet i Sandefjord at den gjennomsyrer hele bystyret, for selv når Ap-politiker Bjørn Orerød klarer å si noen ord om kjennetegn ved de voldelige ungdommene, eller strengt tatt barna, tror han samtidig at det mest virkningsfulle tiltaket er å kaste penger på problemene og håpe de går over.
Han mener ansvaret hviler på foreldre, skolen, frivillige og ikke minst kommunen selv.
Derfor håper han budsjettet vil bære preg av at politikerne vil gjøre noe med kriminelle ungdomsmiljøer, skriver SB.
At pengene som er kastet i retning de voldelige ungdommene tidligere ikke har hatt effekt, ser ikke ut til å påvirke troen på at nok penger vil ha den ønskede effekten. Ja, pluss en dose selvpisking, selvsagt, det hører jo med at det er «vår skyld».
Vår skyld
Ja, for hva i all verden kan det komme av at ungdom «langt under kriminell lavalder» blir så voldelige, mon tro? Kan det være koronatiltakene som har skylda? Ja, visst kan det det, spekulerer Ap-politikeren.
Han spekulerer i årsakene til hvorfor noen av ungdommene i byen skaper uro: Ettervirkninger av koronatiltakene der mange satt mye alene, mer psykisk uhelse og forskjellene på rik og fattig.
Det lokale politiet er litt nærmere en forklaring som gir mening.
I saksdokumentet sier politiet at barna som utfører kriminaliteten ofte har flere likhetstrekk som følelse av utenforskap, lav sosioøkonomisk status, mindre yrkesaktive foreldre med minoritetsbakgrunn, lav økonomisk kapital og utsatt for vold før fylte 12 år.
Når politiet skal foreslå noe fornuftig er de dog ikke et hakk bedre enn Ap-politikeren.
Politiet i Sandefjord mener det trengs tiltak som skaper trygghet i de aktuelle miljøene, og tiltak som er egnet til å snu den negative utviklingen i ungdomsmiljøene. Det dreier seg om et mindre antall ungdommer som har et særlig behov for tettere oppfølging på tvers av kommunens fagområder, mener politiet.
Dersom det var Ola, Magnus og Håkon som sprang rundt og banket opp funksjonshemmede, solgte narkotika mens de fremdeles var i barneskolealder eller laget kvalm for alle andre i svømmehallen, er det ingen overdrivelse å si at barneverntjenesten hadde blitt koplet inn. Hadde man i tillegg visst at Ola, Magnus og Håkon ble utsatt for vold hjemme, ville de blitt fjernet fra foreldrene. Når det åpenbart er innvandrerbarn det er snakk om, er pipa derimot en helt annen.
Orerød tror løsningen blant annet ligger i å forlenge åpningstidene hos ungdomshusene og at kommunen får en ungdomskontakt. I tillegg påpeker Arbeiderpartiet-politikeren at han ønsker tidligere innsats for å hjelpe de barna man ser har atferdsutfordringer. Flere miljøterapeuter i både skolen og barnehagen tror han vil bidra.
Ja, hvorfor ikke en egen miljøterapeut til hvert barn fra barnehagealder, så kan politikerne iherdig framholde sin egen antirasisme og dra nytte av frelserkompleksene som allerede er utpreget tilstede blant landets barnehage- og skoleansatte kvinner? Åpningstider fra før frokost til etter kveldsmat, slik at foreldrene ikke rekker å denge ungene i det hele tatt?
Vet for lite
Lise-Marie Sommerstad (Sp) deler Orerøds bekymring for utviklingen i byens ungdomsmiljø.
– Dette tyder kanskje på at vi har en jobb å gjøre, sier hun. Sommerstad mener hun og de andre politikeren må være mer «på ballen» og få jevnlige redegjørelser på arbeidet som gjøres for denne gruppa og hvordan tilbudene fungerer.
– Jeg tror ikke ungdommene er ufyselige, men at oppførselen er et symptom på noe vi må komme til bunns i. Politikeren mener hun ikke har kompetanse til å si noe mer om eventuelle løsninger, men håper de rette instansene gjør noe, skriver SB.
Inkompetansen er hun i alle fall ikke alene om, den ser ut til å gjennomsyre hele politikerstanden i Sandefjord. Frp-politiker Cathrine Andersen er også intervjuet av lokalavisen, og påstår at det er vanskelig å vite hvilke tiltak som må til.
– Jeg er positiv til å gjøre grep, men hvert år bruker vi penger på nye tiltak. Jeg tror kanskje det er på tide å se om de tiltakene vi har for å nå ungdommen fungerer slik intensjonen er, sier hun.
«På tide å se om tiltakene fungerer», er en artig formulering, gitt at det er åpenbart for enhver med øyne i hodet at tiltakene ikke fungerer i det hele tatt. Når de tre politikerne sier seg enige i at Sandefjord er inni en «trend som må snus», så bør de kanskje se på om ærlighet om problemårsakene og ansvarliggjøring av de voldelige ungenes foreldre er på overtid.
Kriminaliteten bærer tidvis preg av å være grov fordi flere utøver kriminalitet sammen. Politiet ser at utøvere av denne typen kriminalitet stadig blir yngre, og er langt under kriminell lavalder, konkluderer SB.
Man trenger ikke være særlig forutseende for å forstå at Sandefjord vil streve med økt vold, økt narkoomsetning og generelt økt ungdomskriminalitet i årene som kommer. Med et politikerkorps som ikke evner å si et pip om forventninger til foreldre eller konsekvenser for voldsutøvere, er framtiden forutsigbar. Det er feigt og det er dyrt, men mest av alt er det direkte rasistisk å ikke unne innvandrerbarn samme rettssikkerhet som norske barn. Vi kan alle sammen vente på bølgen av innvandrerbarn som vil søke erstatning for ødelagt barndom i framtiden. Den er forutsigbar den også.