De fire partilederne for Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD), Liberalerna (L) og Sverigedemokraterna (SD) holder en felles pressekonferanse, og det for første gang, der de presenterer forliket om hvordan Sverige skal styres de neste fire årene. Avtalen mellom de fire partiene handler både om politikk på de ulike områdene og hvordan samarbeidet skal gjennomføres.
I et omfattende program på rundt 60 sider fremkommer det hva partiene – med sine smilende partiledere – er blitt enige om, og det man kan slå fast er at de fire partiene har svært høye ambisjoner for Sverige.
– Vi skal ikke splitte
– Vi har gjort akkurat det vi sa vi skulle gjøre – og nå er vi ferdige, åpnet M-leder Kristersson, og la til: – Og det er bra for Sverige. Ifølge Kristersson, har Sverige en rekke parallelle problemer som må løses samtidig, der han blant annet viste til kriminalitetsbekjempelse hvor han pekte direkte på at i dag starter rettssaken der 12-årige Adriana ble drept. Deretter ramset han opp en rekke kriser som Sverige står overfor, om mye uro i landet, ikke minst knyttet til både landets og husholdningenes økonomi, krigen i Ukraina og Sverige vei inn i Nato.
– Vi fikk et mandat fra velgerne på valgdagen, og forandring er både nødvendig – og mulig, sa Kristersson, og fortsatte: – Men enkelt blir det ikke. Vi snakker om et arbeid som må løses over flere mandatområder, både to og tre, for det finnes ikke enkle løsninger.
Kristersson var også klar på at de fire partiene innser og forstår at ikke alle svensker har stemt på partier i blå blokk, men at de vil samle, ikke splitte, og de vil samarbeide med de andre partiene i Riksdagen – også sosialdemokratene.
Paradigmeskifte
Jimmie Åkesson (SD), som altså ikke inngår i regjeringen, fikk først ordet. Han var helt klar på at SD har vært tydelige hele tiden om at politikken må stå i sentrum.
– Vi ville gjerne vært i regjering, men når vi ikke er det, så er det vårt gjennomslag i sakspolitikk som er det viktige. Vi skal levere politisk, spesielt på det våre velgerne mener er viktigst, som kriminalitetsbekjempelse, der trygghet skal stå i sentrum – og tryggheten skal økes.
Deretter ramset han opp en rekke områder som skal bekjempe kriminalitet, som for eksempel doble straffer for noen typer kriminalitet, visitasjonssoner, muligheten for å føre anonyme vitner, fokus på gjenger, forøket foreldreansvar, flere overvåkningskameraer, slutt med strafferabatt og man vil utrede et nasjonalt tiggerforbud. I tillegg påpekte Åkesson betydningen av forebygging. Når det kom til innvandringspolitikken er målet å minske innvandringen og stille mer krav.
– Et maktskifte er et paradigmeskifte i innvandringspolitikken, slo Åkesson fast.
Videre fortalte han at asylretten skal opprettholdes, men den skal ikke være mer sjenerøs enn hva EU-retten foreskriver. Videre skal asylsøkere bære en større del av kostnadene. Det skal også bli høyere krav for svensk statsborgerskap, samt utvisning pga av kriminalitet. Antall kvoteflyktninger i Sverige skal også reduseres, fra dagens over 6.000 til 900 i løpet av regjeringsperioden.
Velferd og kunnskap
Ebba Busch (KD) fokuserte på energi- og helsepolitikk. Hun viste til de høye strømprisene og syke som ikke får den hjelp de skal ha.
– Jeg er stolt over å stå sammen med de tre andre for å kunne ta tak i problemene. 250.000 pasienter står i dag i helsekø. Vi skal levere på velferden, vi skal effektivisere.
Helseomsorg skal blant under et nasjonal lederskap, med en nasjonalt elektronisk journal. «Århundrets helseomsorg-reform», understreket Busch, og viste blant annet til kreftsyke og barne- og ungdomspsykatri, samt likestilling av kvinners helse og tannbehandling. Når det kom til klima skal Paris-avtalen overholdes, men ikke på en lik måte at den slår ihjel svenske foretak. Og det skal bygges ny kjernekraft.
– Energikrisen skal løses og der er vindkraft en viktig del, men ikke basen. Det skal være elektrisitetsffektivisering, men svenske arbeidsplasser skal vernes.
Johan Pehrson (L) fokusert først og frem på utdanning.
– Det meste starter i skolen, slo han fast.
Pehrson viste til at 16.000 forlater grunnskolen hvert år – uten de nødvendige kunnskaper. Han påpekte at det skal være en likeverdig skole i hele landet.
– Barn skal bære bøker, ikke våpen.
Fokuset skal være kunnskapsresultater – og det skal komme en ny friskolelov nettopp med fokus på resultat.
Sverige skal styrke seg som kunnskapsnasjon, sa Pehrson, som understreket at det er fire partier som er blitt enige om viktige saker for landet, der også frihetsrettigheter, blant annet knyttet til abortretten, og kultur, inkludert idrett, er viktig.
En motivert regjering – og SD
Ulf Kristersson avsluttet med noen ord om budsjett og økonomi, som han sa kommer ferdigbehandlet fra de fire partiene før det går til Riksdagen. Han viste også til en bidragsreform, der målet er at arbeid skal lønne seg. Den nye regjeringen vil forsterke arbeidslinjen og fokusere på det svenske språket. I tillegg skal bistand legges under lupen, og akkurat på det punktet kommer nok mediene til å slå krøll på seg.
Påfølgende går den nye statsministeren Ulf Kristersson (M) til talmannen, Riksdagens president, Andreas Norlén, for å gi beskjed. For selv om statsministeravstemningen er planlagt på mandag, er det flertall i Riksdagen for Kristersson med de fire partiene i blå blokk. En ny regjering kan således tiltre i løpet av neste uke. Norlén har for øvrig bedt inn til pressekonferanse klokken 11:45.
Dermed er det som nå blir opposisjonspartienes kritikk, der særlig sosialdemokratene har gjort seg bemerket, gjort til skamme. Avtroppende statsminister Magdalena Andersson (S) har ikke spart på kruttet når hun blant annet har kritisert Ulf Kristersson for å «trenge mer tid» i sonderingen for en ny regjering med de fire partiene.
«Det vi har sett er fire resultatløse uker som legger grunnlaget for fire resultatløse år», hevdet en mildt sagt arrogant Andersson, som synes å tro at alt rotet med å danne regjering i 2018 er glemt. Da tok det 134 dager før en skjør regjering kom på plass, blant annet fordi sosialdemokratene klarte å bryte samarbeidet innen den blå blokken. Det klarte de altså ikke denne gangen, men det forteller oss også at sosialdemokratene har mistet all respekt for velgerne. I tillegg drev sosialdemokratene en skitten valgkamp, der svært mye handlet om å svartmale SD så mye som mulig. Svaret de fikk fra velgerne var at SD ble det største partiet på borgerlig side.
Men kjøttvekta til tross – SD har valgt å ikke gå i regjering. Det er i min tolkning et smart valg, hvis en kan kalle det et «fritt valg» gitt hvordan SD er blitt definert som i svensk politikk. Men tross alle beskyldninger om SD kan de nå bygge politiske muskler – og politisk gjennomslag – med en svært forsterket rolle i blant annet Riksdagens ulike komiteer.
Og hva kommer svenske medier til å si? Krise! vil jeg tro.