En forsker sier det rett ut: Integrering av muslimer fungerer ikke i ett eneste land

Der var endelig katta ute av sekken fra forskerhold. Ruud Koopmans slår alarm: Enhver som tar fakta på alvor, ser at det er blant muslimer som gruppe at integreringen går elendig. Vårt spørsmål er: Hvordan tør politisk ledelse fremdeles benekte dette, et faktum som kan knekke både økonomien vår og verdiene våre?

Politikere og medier lister seg rundt grøten. De våger ikke å si det HRS har sagt på inn- og utpust i langt over et tiår: Det er islam som ødelegger for integreringen av muslimer. Alle andre grupper klarer seg mye bedre enn muslimene.

Enhver relevant statistikk hos SSB forteller oss dette. Og når dette sies rett ut av en topp internasjonal forsker, burde virkelig den politiske alarmen gå. Ruud Koopmans sier nemlig det vi andre har våget å påpeke, vel vitende at man fort gjøres radioaktiv av de «pene»: ikke ett eneste vestlig land har lykts med integrering generelt av muslimer som gruppe. Ikke ett.

Og som en indisk godt voksen mann sa det til oss i Oslo for tre år siden:

– Hva er det med dere europeere som gjør at dere tror at dere skal klare å integrere islam? Vi har hatt islam i India i 1 300 år, og vi har fremdeles ikke klart det!

En knusende sannhet

Både innvandrings- og integreringspolitikken har hatt en løgn som premiss, uansett regjering som har styrt. Islam har aldri vært tatt på ramme alvor, tross 1 400 års elende. Man trodde man skulle klare det knapt noen andre kulturer har maktet? Man var ignorant og gadd ikke sette seg inn i grunnleggende islam? Man var redd for å peke på elefanten, redd for å bli stigmatisert som rasist og islamofob?

Svaret ligger nok om lag i nevnte farvann, kombinert med at man trodde religiøse mørketider en gang for alle var bekjempet etter at Arunlf Øverland startet den virkelige kampen og skrev foredraget/essayet «Kristendommen – den tiende landeplage» i 1933. Man så på islam som en avart av kristendommen. Så feil kan man ta.

Islam lar seg ikke forene med våre vestlige samfunn. Det er et faktum, en bevist realitet.

Er der ingen lysende eksempler og solstrålehistorier, der giver os grund til at håbe på en lydefri integration af store muslimske grupper?

«Nej,» lyder det prompte fra Ruud Koopmans, der i mere end 20 år har forsket i integration og assimilation blandt europæiske muslimer. Han har netop udgivet bogen «Het vervallen huis van de islam. Over de crisis van de islamitische wereld» (Islams forfaldne hus. Om krisen i den islamiske verden, red.)

Vi kan alle peke på enkeltindivider blant muslimer som har gjort det bra i Norge. Avdøde Walid al-Kubaisi var en stjerne i så måte. Norskpakistanske Jeanette i Ex-Muslims of Norway og mangeåring skribent for HRS, er et annet lysende eksempel. Koopmans snakker dog om statistikk.

Ruud Koopmans, pressefoto WZB.

«For enhver, der tager fakta og data seriøst, er det ubestrideligt, at det står værre til med integrationen af muslimer end med andre grupper af indvandrere. Det er der ingen tvivl om. Der er heller ingen tvivl om, at i de fleste andre grupper af indvandrere ser vi store fremskridt fra én generation til den næste. Det er ikke fuldstændig fraværende hos muslimer, men forandringen er meget langsommere,» siger han.

Elendigheten har flyttet seg fra islamske land til Europa

Og denne elendigheten ser man i resten av den islamdominerte verden, og det har blitt verre de siste 50 årene, fortsetter Koopmans, som har forsket i over 20 år på integrering.

«Jeg slår fast, at den islamiske verden på alle disse punkter præsterer negativt i forhold til resten af verden. Og det har den gjort i stigende grad i de seneste 50 år.»

Men advarselen denne gangen handler om vestlige land:

«Det er i høj grad de samme årsager, der også er skyld i, at de muslimske oprindelseslande klarer sig skidt: Det handler om konservative synspunkter på kvindens rolle, kvinder der ikke i tilstrækkelig høj grad deltager i arbejdsmarkedet, høje fødselstal og lav investering i børnenes uddannelse, hvilket overfører problemet til næste generation. Derudover er fremkomsten af islamisk fundamentalisme i oprindelseslandene også en faktor, delvis fordi migranterne tager den med sig, delvis fordi de er påvirket af den propaganda, der kommer fra den muslimske del af verden,» siger Ruud Koopmans.

Noen av det samme lød fra FN tidlig på 2000-tallet: dess mer islam praktiseres i dens grunnelemenet, dess mindre menneskerettigheter og demokrati, og dess mer underutviklet blir samfunnet. Belegg for påstanden nedfelte FN i flere rapporter om den arabiske verdenes stagnasjon (serien ”Arab Regional Human Development Report”, fra 2002 – 2006). Hvor ytterst vanskelig det er for den muslimske verden å akseptere menneskerettigheter, har Organisation of Islamic Conference selv forklart i Kairo i 1990: FNs menneskerettighetserklæring ble underlagt islamsk ”hellig” lov sharia.

Koopmans prøver altså å avlive den foretrukne forklaringen på integreringshavariet blant muslimer: diskriminering og rasisme. Dette er en myte, ifølge Koopmans.

Selvsagt skjønner vi andre som har åpne sinn det samme. Vi ser jo at «helsvarte» fra Sri Lanka klarer seg langt bedre enn de lysere pakistanerne. Vi ser kineserne, vi ser thaiene. Vi ser hinduene og sikhene som også klarer seg godt.

Så får vi leve med at Koopmans ikke mener at «der er noget uforanderligt galt med islam i sig selv, men at der er et problem med den måde, hvorpå mange muslimer og på et globalt plan mange muslimske lande fortolker islam». Vi vet nok om Koranens uforanderlige natur, og Muhammed som det fremste eksemplet som det perfekte mennesket.

Kollisjon mellom sivilisasjoner

Det er ikke første gang Koopmans avfyrer en varselbombe om islam. I 2013 ledet nederlenderen et forskningsprosjekt for Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung. Man ville finne andelen muslimer og kristne som kunne defineres som «fundamentalister», og plukket ut 9 000 respondenter i seks europeiske land (Sverige, Tyskland, Nederland, Belgia, Østerrike og Frankrike. Resultatet var: 44 prosent av muslimene kan karakteriseres som fundamentalister. 4 prosent av de kristne det samme.

At mange andre i akademia ikke vil ta i Koopmans, forstår man jo godt. Nesten hele resten av røkla har sviktet sitt samfunnsoppdrag gjennom årene. Det samme gjelder en avis som Aftenposten, som brukte Koopmans undersøkelse fra 2013 for å prøve å knuse undertegnedes troverdighet.

Mens her på berget fortsetter man å kaste titalls millioner kroner årlig etter dem som driver med arbeid mot rasisme og diskriminering. Når skal det bli slutt på hykleriet? Når skal man eksempelvis se de undertrykte muslimske jentene og kvinnene, de fremste ofrene for et islam som er i full kollisjon med vår vestlige sivilisasjon?

«Noen» burde gi mikrofonen til Sanner, Raja, Skei Grande, Støre, Tajik, Solberg, Lysbakken… for å kommentere Koopmans. Skjer det, kan vi sette oss i godstolen og ta frem popcorn.

Foto: HRS. Kvinnen nærmest har heldekkende ansiktsslør, ikke nikab.