Innlegget har overskriften «Når skal våre rettigheter beskyttes?» og er signert Zaira Khan (15), nestleder Islamsk Råd Norge ungdom (IRNu), Abdur-Rahman Zulqarnain (16), styremedlem i IRNu, og sist, men ikke minst Zakaria Hussain (14), også han styremedlem i IRNu.
Og de sparer ikke på kruttet, de unge islamske håpefulle, der de spiller offerkortspill så effektivt at man skulle tro de var profesjonelle kortspillere.
Kjære statsminister: Vi ber deg om å gjøre moskeene til trygge arenaer for oss igjen. La oss være barn, heter det i ingressen.
Deretter går det over stokk og stein, med fokus på «det hatet som lå til grunn for terroristens handlinger» mot Al-Noor-moskeen i Bærum for tre år siden, og påstander om at moskeene nå er invadert av hat, og at muslimenes «trygge rom» ødelegges av norsk ytringsfrihet.
Debatten om koranbrenning har preget mediebildet i det siste: Ikke fordi koranbrenning eller skjending av koranen er noe nytt, men fordi den hatefulle markeringen har fått en ny kontekst. Den har inntatt muslimenes trygge rom, nemlig deres moskeer.
Koranbrenningen har blitt enda et hakk mer dehumaniserende ved at man nå aktivt oppsøker vårt trygge rom for å undertrykke oss, mobbe oss og skremme oss.
Safe space
Når de muslimske barna prater om moskeen som sitt «trygge rom», er det en direkte adopsjon av identitetspolitikkens uttrykk «safe space». Definisjonen av uttrykket er som følger;
Moskeen er altså det eneste stedet der de muslimske barna kan være fri fra majoritetssamfunnets «partiskhet, konflikt, kritikk eller potensielt truende handlinger, ideer eller samtaler».
Visst kan det være ubehagelig å utsettes for kritikk og andres ideer og samtaler, men det er nå engang det som er ytringsfrihet, det er meningsbryting og fritt ordskifte som er kjennetegnet ved demokratiet. Å påberope seg behovet for å slippe å bli kritisert, å sidestille koranbrenning med terrordrap, det er et direkte angrep på ytringsfriheten, kamuflert bak «retten til å føle seg trygg».
Visst er det effektiv propaganda når slikt framsettes av så unge mennesker at de fremdeles er i grunnskolealder, og det vet selvsagt IRN svært godt. Offerkortstokken har mange kort å ta av, og hvorfor ikke slenge ut «barn», «minoritet», «terrorminne» i en og samme runde? Spørsmålet er hvorvidt det er klokt å VG å stille scene til rådighet for spillet.
Indoktrinerte barn
Det skal godt gjøres ikke å ha bitt seg merke i IRNs egen poster boy, 14 år gamle Zakaria Hussein, som har blitt trent opp til å bli islamsk leder siden han var fem år gammel, og har blitt heiet fram av norske medier.
Vi har omtalt det indoktrinerte barnet i en rekke artikler, blant annet her, under overskriften «Propaganda»:
At barna er virkemidler for voksnes propaganda framgår kanskje ikke umiddelbart for leserne, men tar man en titt på tidligere opptak av Zakaria Hussain, får man et langt klarere bilde av hvor indoktrinert han er. I denne videoen brukes det den gang ni år gamle barnet foran den pakistanske ambassaden i Oslo i demonstrasjon for den pakistansk USA-baserte kvinnen Aafia Siddiqui, som ble dømt til 86 års fengsel for blant annet terrorplanlegging. Barn på ni år engasjerer seg ikke politisk med mindre det er sterke krefter bak dem.
At kreftene er sterke er det ingen tvil om. Google barnets navn og se i hvilken grad han er brukt av norsk organisert islam siden han var i barnehagealder. Dette er selve definisjonen på propaganda.
Har du noensinne tenkt at foreldrene til Greta Thunberg gikk langt i å fronte datteren fra barnsben av, har du neppe sett Zakarias mor. Bushra Hussains Facebook-side er utelukkende viet sønnens islamske aktivisme.
Dersom norske foreldre hadde oppdratt barna sine på samme måte er det ingen overdrivelse å anta at barnevernet ville vært på banen. Men i Zakarias liv er det ingen bekymrede barnevernsansatte som stiller spørsmål ved at ungen blir satt til å memorere koranen store deler av sin våkentid, det er kun beundring å spore i norske mediehus. Zakaria skal løftes opp og fram, som eksempelvis i NRK Super, eller som taleholder på 17.mai, selvsagt støttet av både Unicef og TV2, og med stolt promotering av mor:
De innstendige påstandene om diskriminering og hat får en underlig klang når man ser i hvilken grad de muslimske ungdommene har blitt profilert. De løftes opp og fram ikke bare av Islamsk råd, men av norske medier. Hvilke andre barn gis i så omfattende grad en scene for å framføre politiserte budskap? VG vet utmerket vel at Zakaria Hussein har klippekort i NRK, Aftenposten og ethvert mediehus han (eller mor) kontakter, og at han uten et eneste kritisk spørsmål kan operere som politisk aktør for fundamentalistisk islam. Men i stedet for å si nei, sier også VG ja.
De synes muligens også at det indoktrinerte barnet er «superflink og rørende» de også.
Nazi-kortet
I VG-innlegget er det ikke nok for IRN-barna å måtte fronte Islamsk Råds elleville identitetspolitiske offermentalitet, de drar også det mest effektive av alle offerkort; nazi-kortet.
Som unge synes vi det er skummelt at hatgrupper kan få lov til å oppsøke oss, krenke og såre oss, uten at noen voksne griper inn og sier at dette ikke er tillatt.
Vi synes det er rart at man ikke klarer å se dehumanisering av muslimer som en gradvis prosess. Det er ikke noe som skjer over natten.
I historietimen på ungdomsskolen lærer vi hvordan dehumanisering av jøder gradvis førte til at norsk politi i november 1942 deporterte jøder til konsentrasjonsleirene.
Nei, VG, bare nei. Dette hadde dere enkelt kunnet takke nei til å sette på trykk. Dere kunne beskyttet islambarna mot seg selv og mot presset fra de voksne i IRN.
Men åpenbart finnes ingen voksne, verken i IRN eller VG, som evner å fortelle disse barna at de bør prise seg lykkelige over at de bor i et fritt, demokratisk land med full ytrings- og trosfrihet. Det finnes ingen voksne i IRN eller VG som kan fortelle disse barna at det å sammenligne forholdene for muslimer i Norge med jødenes situasjon før de ble deportert til konsentrasjonsleirene er fullstendig uhyrlig.
Ingen forteller dem heller hvor uhyrlig det er å framsette muslimsk terrorfrykt bare uker etter at Norge ble rammet av islamistisk terror som krevde to menneskeliv – to mennesker som måtte ofre livet på grunn av islamsk hat mot frihetsverdiene IRN-barna krever fjernet. Ingen forteller disse barna at politiet – endog i Mo i Rana – avlyste Pride-paraden fordi PST «hadde oversikt over miljøene, men ikke personene«, et «miljø» som altså befinner seg over det ganske land.
Av og til bør og skal mediene beskytte folk mot seg selv. VG burde beskyttet de indoktrinerte muslimske barna. Avisen kunne ganske enkelt sagt nei til å publisere saken.
(Forsidefoto: Skjermdump fra YouTube-film lastet opp av ICC Norway i 2019)