Innvandring

Steinkastende unger og mødre som heier. Svenskene vil frata foreldrene omsorgen

Etter de voldsomme opptøyene i Sverige i påsken har barnevernet fått inn en rekke bekymringsmeldinger om mødre som har heiet fram voldsutøvende barn fra sidelinjen. Svenskene vurderer å frata foreldrene omsorgsrett. I Sandefjord ble liknende forhold observert i forbindelse med Sians koranbrenning. Hva vil norske myndigheter gjøre? 

Etter opptøyene i Skäggetorp i Linköping i påskehelgen har det ifølge Sveriges Television kommet inn elleve bekymringsmeldinger til sosialmyndighetene om barn og unge som deltok i volden, og kommunen regner med at det kan bli flere.

Den svenske statskanalen opplyser at det har kommet inn meldinger om mødre som både deltok og heiet på sine egne voldsutøvende barn.

– Det er forferdelig å utsette barna sine for direkte livsfare, sier leder av sosial- og omsorgsutvalget, Annika Krutzén (Moderaterna) til Svt.

Ifølge henne blir hver sak undersøkt individuelt med tanke på informasjonen fra politi og påtalemyndighet om mødrenes medvirkning, så nøyaktig hvilken innsats det kan være snakk om avhenger av hvordan hver enkelt sak vurderes.

Kan det være snakk om tiltak etter LVU (lov om omsorg for unge)?

– Jeg tror absolutt at det kan føre til tvangsplasseringer, sier Annika Krutzén.

I realiteten er det trolig snakk om at langt flere enn de elleve barna det er innlevert bekymringsmeldinger om har deltatt i opptøyene, men å ansvarliggjøre de foreldrene som med viten og vilje oppfordret egne barn til å kaste stein på politiet er i det minste en start. Det er all grunn til å se nærmere på hvilken praksis Norge har på det samme feltet, for også i Sandefjord-opptøyene ble det observert grov omsorgssvikt. Noen annen betegnelse på fedre som får småbarna sine til å finne stein som fedrene skal kaste på politiet, er vanskelig å finne.

Norske forhold

Under opptøyene i Sandefjord ble barn brukt som skjold mot politiet, barn ned i 5-års alder ble observert midt i folkemengden, og foreldre gav barna en aktiv rolle i voldsutøvelse mot politiet. Vi sendte derfor en e-post til politiet i Sandefjord for å finne ut hvorvidt politiet selv hadde varslet barnevernet.

Hei!

Opptøyene i forbindelse med Sians demonstrasjon i Sandefjord ble utført blant annet av en mann som hadde med et lite barn til å finne steiner til steinkasting mot politiet, i hht Telemarksavisa. Flere andre motdemonstranter ble også observert å ha med seg mindreårige barn, enkelte ned i barnehagealder. Dette er dokumentert ved innsendte videoopptak til vår redaksjon.

Hva er politiets rutiner i disse situasjonene? Sender dere bekymringsmeldinger til barnevernet slik det rutinemessig gjøres når det er barn tilstede ved andre voldshendelser? Har dere spesifikt varslet barnevernet etter lørdagens opptøyer? spurte vi.

Stasjonssjef Siw Hansen Thokle sendte oss følgende svar:

Hei og takk for din henvendelse

Politiets rutiner etter en demonstrasjon er å gjennomgå det video – og bildematerialet vi har samlet sett. Når det gjelder barns tilstedeværelse, er det selvsagt ikke straffbart å ha med barn på demonstrasjoner. Konkret i denne saken vil vi varsle barnevernet der vi identifiserer personer som ikke etterkom politiets pålegg om å fjerne seg eller begikk straffbare forhold, og hadde med seg barn.

Politiet vil varsle både foreldre og barnevern i de tilfeller det er barn (uten foreldre tilstede) som begår straffbare forhold eller ikke etterkommer politiet pålegg.

Og nei, selvsagt er det ikke straffbart å ha med barn på demonstrasjoner, men å sette en 5-åring i front av en voldelig demonstrasjon er likevel grov omsorgssvikt – helt uavhengig av hvorvidt man fjerner seg når man får pålegg om det eller ei. «Varsling til foreldre og barnevern» om voldsutøvende ungdom er heller ikke det samme som en bekymringsmelding. En bekymringsmelding innebærer en konkret vurdering av sannsynlighet for grov omsorgssvikt, mens et varsel ikke innebærer en slik vurdering. Videre tiltak vil dermed vurderes annerledes av barnevernet.

Barnevernet

I etterkant av Sandefjord-opptøyene kontaktet vi også barneverntjenesten i kommunen.

Under lørdagens opptøyer i Sandefjord ble det observert flere mindreårige barn blant «motdemonstrantene», disse barna ble blant
annet brukt til å samle inn stein til steinkasting mot politiet.

Har barneverntjenesten i Sandefjord mottatt bekymringsmeldinger for dette barnet, eller andre barn som ble brukt som skjold mot politiet,
i etterkant av opptøyene? Hvem har i såfall sendt inn bekymringsmeldinger? Private? Ambulansepersonell? Politi? spurte vi.

Laila S. Østli, leder av barneverntjenesten i Sandefjord kommune, var rask til å besvare henvendelsen.

Hei.

Takk for din henvendelse.
Jeg kan dessverre ikke opplyse om vi har fått meldinger om noen barn knyttet til situasjonen med demonstrasjon og motdemonstrasjon i Sandefjord. Dette fordi det kan føre til en identifisering av en evnt. barnevernssak.

Det jeg kan opplyse om er at når barneverntjenesten mottar meldinger om barn og unge hvor det uttrykkes bekymring for deres omsorg og
ivaretakelse vil barneverntjenesten vurdere meldingen i tråd med vilkår og bestemmelser i barnevernlovgivningen.

Det er selvsagt ikke slik at opplysninger av sorten «ja», «nei» eller hvilken etat som eventuelt har sendt inn bekymringsmelding er underlagt taushetsplikt; slike opplysninger skal gis med henvisning til offentlighetsloven. Vi sendte derfor en ny e-post:

Hei igjen.
Viser til offentlighetslovens § 31.Avslag og grunngiving
«Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.»

Med henvisning til hvilken lovhjemmel mener du at forespørsel om opplysning om antall meldinger kan avvises med grunngivelse at det «kan føre til en identifisering av en evnt. barnevernssak»?

Nå tok det lenger tid før svaret kom, og det endelige svaret har forøvrig ennå ikke kommet.

Beklager, men jeg oppfattet ikke din første henvendelse som krav om innsyn i dokumenter. Det skal vi selvsagt behandle . Du får ditt krav behandlet i begynnelsen av neste uke da jeg er tilbake på kontoret, svarte barnevernlederen.

Voldskultur og barn

Det er positivt at svenskene endelig ser sammenhengen mellom voldskultur, omsorgssvikt og tvangstiltak fra barnevernet, men samtidig bærer holdningen preg av «too little, too late». Hadde norske myndigheter generelt og norsk barnevern spesielt vært mindre bevisstløse i forståelse av hva voldelig oppdragelse gjør med innvandrerbarnas risiko for fremtidig utenforskap, kunne de sett til Sverige og tatt tak i problematikken for lengst.

Det er åpenbart at barn som vokser opp i familier der det anses som god og riktig oppførsel å gå til voldelig angrep på politiet, vil vokse opp med en forståelse av at politiet er fienden. Det er dessuten slik at vold avler vold, og enhver barnefaglig ansatt vet dette utmerket godt. Det er umulig å bøte på voldelig oppvekst med eksempelvis økte bevillinger til barnehager i utsatte områder, fritidsklubber eller pizzautdeling av politiet.

Det er foreldrene som er oppdragere. Det er de som er ansvarlige for barna sine. Formålet med Barnevernloven er «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.» Det er på tide å ta den på alvor.

Illustrasjonsbilde: HRS