I arbeidet med å kartlegge hva ulike medier vet om drapene som ble begått i Kristiansand forrige mandag, søkte jeg informasjon om skolen som ble berørt av drapene. På ungdomsskolen Haumyrheia gikk en elev som ble direkte berørt, vedkommende gikk fra skolen og kom hjem til synet av nødetatene som arbeidet på stedet.
I etterkant av drapet fikk vi e-post fra en bekymret beboer i nærområdet. «Nok en forbrytelse i byen som topper alt annet», skrev han, og vektla at naboer er sjokkert over at drapene ble begått rett ved skolen.
Jeg er ikke fra Kristiansand og kjenner ikke byens ulike bydeler, men tenkte likevel det ville være interessant å finne ut mer om området og skolen som ligger like ved stedet der drapene ble begått. På skolens nettsider fant jeg lenke til et informasjonsskriv fra Kristiansand kommune og politiet. Skrivet forteller historien om et område som må sies å ha store utfordringer, og en historie om hvor tafatte offentlige etater er i sitt arbeid.
Kriminelle gjenger
Informasjonsskrivet innledes med beskrivelse av en stor ungdomsgjeng – og en tilsynelatende mindre gruppe ungdommer.
Den 16.02.22 ble det gjennomført et møte vedr. bekymring for store ansamlinger med opp til 60 ungdom i alderen 13-17 år på Vardåsbanen og ved Extra Vardås. Dette området ligger i umiddelbar nærhet til Loftet ungdomsarbeid i Randesund misjonskirke der det samles en annen ungdomsgruppe. Ungdommen som er til stede ved Vardåsbanen er i stor grad fra bydel Øst, men kommer også fra andre bydeler.
Det er ingen tvil om at de siste årene med pandemi i samfunnet helt klart har preget ungdommene og de har blitt svært skadelidende på flere områder. Det er derfor stor forståelse for at ungdom har et ekstra behov for å samles, være sosiale og finne på ting sammen nå som samfunnet åpnes mer opp igjen. Mange ungdom er spenningssøkende, har behov for å få ut energi og trenger naturligvis et sted å være sammen.
Slike vage, unnskyldende beskrivelser gir selvsagt et forvarsel om hva problemet er, men det er likevel pussig å nevne at ungdommene «har blitt svært skadelidende på flere områder» uten å presisere hva disse skadene reelt sett består i og på hvilke områder de kommer til uttrykk. «Spenningssøkende» og «har behov for å få ut energi», er eufemismer for det som beskrives videre i skrivet; kriminelle unger ned i 13-årsalderen.
Allikevel er det viktig å ta tak i bekymringen som har oppstått når mange ungdom har vært samlet, med at det begås kriminalitet som oppskyting av fyrverkeri, utøvelse av skadeverk, tyveri, bæring av kniv, slåsskamper, samt salg og bruk av rus, herunder alkohol og hasj. Utfordringene har vært over noe tid, og flere fredager på rad har ungdom nå samlet seg og skapt stor uro for nærmiljøet. Politiet og andre voksne som har vært i dialog med ungdommene har opplevd opposisjonell atferd hos flere av ungdommene, som også skaper bekymring.
Ja, det er sannelig ikke rart at det er mange bekymringer. Når «behovet for å få ut energi» manifesterer seg som «utøvelse av skadeverk, tyveri, bæring av kniv, slåsskamper, samt salg og bruk av rus», er det rett og rimelig å være bekymret, og at folk i nærmiljøet opplever «uro» er en underdrivelse. Det underlige er at «opposisjonell atferd hos flere av ungdommene, som også skaper bekymring», ikke i stedet skaper reelle sanksjoner.
«Gode forebyggende tiltak»
Videre opplyser skrivet om hvilke aktører som har tatt initiativ til å møtes for å drøfte hva som skal gjøres med situasjonen. I og med at Loftet Ungdomsarbeid i Randesund misjonskirke er en av initiativtakerne kan vi kanskje gå ut fra at ungdomsgjengen som samles der ikke er blant ungdommen med de spesielt kriminelle aktivitetsbehovene, men vi kan ikke konkludere.
Møtet ble initiert av forebyggende avdeling i kommunen, forebyggende avdeling i politiet og Loftet Ungdomsarbeid i Randesund misjonskirke. Til stede i møtet var også FAU-representanter og noen elever fra Holte, Haumyrheia, Ve og Vigvoll skole. Hensikten med møtet var å informere om situasjonen og bekymringen som foreligger, samt komme frem til gode forebyggende tiltak sammen for ungdommen og nærmiljøet, på kort og lang sikt.
Det ble i møtet snakket om viktigheten av at foresatte er informert og bevisstgjort hva som rører seg i ungdomsmiljøet, herunder ungdomsansamlingene på Vardåsbanen.
Men så kommer vi til drøftingene og tiltaksforslagene, og det er her vi beveger oss over i feltet «varslet katastrofe».
Kortsiktige tiltak:
- Skriftlig bevisstgjøring og informasjon til foresatte (herunder dette skrivet).
- Foresatte anbefales sterkt å snakke med ungdommen om denne bekymringen.
- Elevrådsrepresentanter snakker med skoleledelsene om bekymringen.
- FAU-lederne engasjerer trygge voksne som kan delta på synlig tilstedeværelse i en form for natteravnvandring. FAU-representantene melder inn aktuelle voksne til områdekontakt, som koordinerer dette.
- Kommunens Feltteam er informert om bekymringen og vil være til stede enkelte fredager fremover. Feltteamet vil oppsøke ungdom og forsøke å skape dialog. De har som mål å være trygge voksne til stede for ungdom.
- Politiet er informert og vil være til stede ved kapasitet på fredager fremover.
- Gjennomføre nytt møte med samme deltakere om noen uker for evaluering og drøfte veien videre, herunder langsiktige tiltak.
De kortsiktige tiltakene oppsummeres i ett ord, det norske mantraet dialog. Først og fremst skal alle snakke med hverandre om hvor bekymret de er, og så får FAU kanskje tak i noen «trygge voksne» til «en form for natteravnvandring». Kommune og politi skal se om de har tid til å dukke opp av og til. Det finnes ikke et ord nevnt om å ansvarliggjøre foreldrene til de kriminelle barna.
Drømmen om pizzakveld
Det er når vi kommer over på de langsiktige tiltakene vi ser hvordan Kristiansand vil fortsette å bakse med en krise der unger ned i 13-årsalderen i sin «svært skadelidende» tilstand etter pandemien må «aktivisere» seg selv med kriminell aktivitet.
Langsiktige tiltak:
- Invitere ungdom til et stormøte der de kan si noe om sine behov og ønsker.
- Forsøke å komme i posisjon til ungdom som har behov for og ønsker oppfølging/hjelp.
- Ungdommene etterspør flere steder å henge. Kommunen skaffer en oversikt over aktiviteter og fritidstilbud som eksisterer og undersøker hva ungdommen savner av tilbud. Bydelshuset på Søm, «Klubben», er et alternativt sted for ungdommen å være per dags dato.
- FAU undersøker muligheten for å bruke de ulike skolenes arealer til aktiviteter/fritidstilbud i helger og ferier.
- Relasjonsbyggende arbeid mellom politiet og ungdommen. Forebyggende politi undersøker muligheten for å gjennomføre en fotballkamp eller aktivitet mellom politiet og ungdommen.
- Vurdere å etablere en arbeidsgruppe etter neste møte med hensikt om å arbeide sammen for ungdommen.
Man kan bli matt av mindre. Her skal til dels grov kriminalitet møtes ikke bare med dialog om de kriminelles «behov og ønsker», politiet skal på banen – bokstavelig talt – og sparke fotball og spise pizza. Det hele er så tafatt og preget av offermentalitet at det er nødt til å gå galt.
Ingen foreldre skal holdes ansvarlige for hva ungene deres driver med, og ingen instanser tar ansvar for å gjøre det helt åpenbare; sende bekymringsmelding til barnevernet. Norske foreldre som har barn som utfører hærverk, truer, banker opp andre barn og går med kniv, vil med stor sannsynlighet allerede være fanget opp av barnevernet, for slik adferd – hos norske barn – har det med å vekke bekymring for foreldrenes omsorgsferdigheter. Da vet vi hvilke barn det etter all sannsynlighet er snakk om. Har verken kommunen selv eller politiet kjennskap til at de plikter å melde bekymring, også for de barna som de utsetter for de lave forventningers rasisme ved å unngå å ansvarliggjøre foreldrene deres?
Berøringsangsten
Det er nemlig ingen hemmelighet at ungdomskriminalitet og utagering ofte er indirekte informasjon om hva som foregår i ungdommenes hjem. Vold er erfaringslært adferd. Mens «drittunger» er et kjent begrep, burde «dritthjem» heller vært begrepet vi brukte – dersom vi skulle få gjort noe nyttig integreringsmessig. Men det handler selvsagt om viljen til å gjøre noe veldig ubehagelig; bringe foreldrene på banen og holde dem ansvarlige. Den viljen er svært liten i det offentlige Norge, for det innebærer mye ubehag for den som skal utføre intervensjon.
Minoritetsrådgiverne har avvergeplikt, og den trumfer taushetsplikten i mange av sakene. Gry Tangstad, minoritetsrådgiver i Agder, sier til Fædrelandsvennen søndag at det er kraftig økning i antall ungdommer som kontakter dem fordi de har det fælt hjemme.
– Det er en jevn stigning, og det er grunn til bekymring når også tallene som omhandler tilfeller av trusler/vold øker med 32 prosent, sier Gry Tangstad til avisen.
Hun sier at mye av hennes arbeid handler om å få ut informasjon om hva som faktisk foregår i minoritetsmiljøene, og få blant annet skole og voksenopplæring til å forstå at eksempelvis økt skolefravær og utagering bør forstås som tegn på at det er noe galt hjemme.
– Det er et sett med spørsmål man bør stille seg med denne kategorien mennesker, som er relativt nye i Norge, sier Tangstad til Fædrelandsvennen.
– Vi deler også informasjon om fenomenkunnskap til ansatte på skole, voksenopplæring og helsestasjon, sier hun videre.
Men informasjonen har åpenbart ikke nådd verken politiet eller kommunen, som i informasjonsskrivet snarere belyser sin egen berøringsangst enn å komme med reell informasjon og konkrete løsningstiltak.
Det finnes et ordtak som harselerer over sørlendingers væremåte: «Han var så sint at han nesten sa noe.» Det passer nesten for godt på Kristiansandpolitiet og -kommunens informasjonsskriv. De er så bekymret at de nesten gjør noe.
Kommunen og politiet kaller inn til et nytt møte om noen uker, med samme deltakere for å fortsette drøftelsen og beslutte de langsiktige tiltakene. Det er viktig å presisere at intensjonen ikke er at ungdom skal utebli fra Vardåsbanen, men at ungdom kan samles i nærheten av der de bor. Samt gjerne i noe mindre grupper og at det heller foregår aktivitet som ikke er kriminell.
Slik avsluttes informasjonsskrivet – med en veldig viktig presisering av at gjengen fortsatt er ønsket og en bønn om at de helst ikke er kriminelle neste gang de samles på Vardåsbanen. Drømmen går neppe i oppfyllelse selv om politiet står klare med pizza.