Nå er Mattias Tesfaye (S) ikke den første som ikke orker å stå for lenge i en post med ansvaret for innvandringspolitikken, det er det mange som betakker seg for. HRS har opp gjennom årene vært i kontakt med flere som forteller at de knapt nok makter en periode som for eksempel innvandringspolitisk talsperson eller at de ikke ønsker posten som statsråd på feltet, rett og slett fordi det er for personlig belastende. Det handler ikke minst om det kjøret som mainstream media (MSM) skruppelløst driver med, hvis standpunktene ikke er liberale nok etter MSMs målestokk.
Nettopp at innvandring- og innvandringspolitikken er så politisk betent skulle en tro tilsa at MSM kunne tilby et variert bilde, men det er motsatt. I samlet flokk pekes ut noen navngitte personer, og de utsettes for det som mest av alt ligner en offentlig personforfølgelse. Uansett hva de sier eller gjør, så skal det misforstås eller omskrives slik at vedkommende framstår som en tilnærmet tyrann.
Men klarer MSM å fjerne disse fra offentligheten? Svaret er kort og godt nei, fordi de personene som MSM i årevis har hengt ut var de som har forutsett utviklingen, advart og/eller utformet politikk på området. Det merker stadig flere seg, dermed er det stadig flere MSM må forholde seg til, for å si det enkelt.
Går det galt, går det virkelig galt
Det overrasket mange da den danske justisminister Nick Hækkerup (S) i går bekjentgjorde at han trekker seg helt ut av dansk politikk. Spekulasjonene om hvorfor han gjør det akkurat nå, da det er maksimum ett år til neste valg i Danmark, går høyt, men det som er like interessant er at justisministerposten overtas av Tesfaye, meddelt av statsminister Mette Frederiksen i dag morges. Det kan tyde på at Tesfaye har hatt noe så uvanlig som stor suksess i regjeringen som øverste ansvarlige for innvandring-og integreringsfeltet i Danmark, men også at hans hjertesukk er blitt lyttet til.
Tesfayes nyttårsforsett for 2021 synes å ha vært av det underlige slaget, for på nyttårsaften la Tesfaye ut et foto på Facebook til sine over 60.000 følgere med teksten «Nytår 2020» etterfulgt av en emoji med et blinkefjes. Det halvmørke bildet var av et monopolspill. Så ble det helt stille på Facebook fra statsråden, ikke ett ord verken på Facebook eller Twitter. Hva skjedde? Enhver politikers drøm er jo nettopp å ha en stor følgerskare slik at en selv, uten filter, kan formidle sine politiske standpunkter. Hvorfor ville han bli usynlig, og det halvveis ut i regjeringsperioden?
Nå skal det neves at innvandring- og innvandringspolitikken har bedre kår i Danmark enn i Norge (for ikke å nevne Sverige), med friere offentlige debatter og et Folketing som er langt mer innvandringsrealistisk enn vårt Storting. Sosialdemokratene gikk da også til valg for en enda strammere politikk på feltet etter de forutgående borgerlige regjeringene. I flere år har flertallet av politikerne på Christiansborg undersøkt mulighetene for å stramme inn mest mulig, og rammene i lovverket har vært utfordret en rekke ganger. Ikke minst har det politiske slaget de siste tiårene, intensivert av den sosialdemokratiske regjeringen, stått om verdikampen.
Over ett år senere fortalte han til avisen Berlingske at hans «forsvinningsnummer» ikke var noe tap for han, for selv om sosiale medier virkelig kan være til nytte for en politiker så gjelder det ikke på innvandring- og integreringsfeltet. Tesfayes ambisjon var å gjøre politikken på feltet mest mulig «kjedelig», som han kalte det, i betydningen å avdramatisere og byråkratisere. Han ga pressesjefen i departementet beskjed on at de ikke alltid være på førsteside i avisen, side syv kan passe utmerket – og budskapet skal ikke alltid skjerpes. Samtidig var han klar på at innvandring- og integreringspolitikk ikke var hans hjertesak, men at det er et usedvanlig viktig politikkområde for et land. «Derfor er det viktig å ha en rimelig fast hånd på rattet. Hvis det går galt, går det virkelig galt», påpekte Tesfaye til Berlingske i midten av januar.
Pass deg for å bli Gollum
At Tesfaye er helt klar på hvor viktig dette politikkområdet er for Danmark, ikke minst for de menneskene som allerede bor i områdene med sosiale problemer, der det er mye kriminalitet, hvor barna vokser opp eller går på skole der det er integreringsproblemer, og ikke minst: hvem som betaler for en for høy innvandring (særlig de med lav utdanning og lavere inntekter), er fordi han ser at uten en kontrollert innvandring er det så mange andre politikkområder som ikke lar seg oppfylle. Akkurat derfor, sier Tesfaye, er det så viktig at innvandringspolitikken styres med hjernen og ikke hjertet, noe som ikke minst handler om det som er politikernes ansvar; kostnadene.
Nettopp at innvandringspolitikken handler om verdikamp og skjebner gjør den så tung å stå i. Tesfaye bruker et bilde fra ringen i «Ringenes Herre».
– Du kan bære den en stund, men du må passe deg for å ikke ha den på for lenge. Det vil den ødelegge deg menneskelig. Da blir du som Gollum. Du må virkelig være bevisst at det er menneskeskjebnen du har i hendene og du kan ikke bare skjerme deg for det og ha en kjølig, profesjonell distanse.
Derfor skal ringen av på ett tidspunkt, fastslo Tesfaye, og minnet om at ringen ikke skal gis til noen som ikke tåler den.
Det fremkommer også at statsminister Frederiksen er svært bevisst hvor vanskelig det er å ha ansvaret for innvandringspolitikken, som handler om at hun selv hadde ansvaret for den da hun var justisminister. Berlingske referer til et gruppemøte hvor Frederiksen ga kjeft til partikolleger for ikke å bakke nok opp om verken Tesfaye eller partiet innvandringspolitiske talsperson Rasmus Stokland. Tesfaye forteller at han er svært glad for å ha en statsminister og partileder som skjønner hvor usedvanlig vanskelig dette politikkfeltet er.
Det skjønner nok andre også, ikke minst partileder Sylvi Listhaug (FrP), som har hatt ansvaret for innvandringspolitikken her på berget.
De evigdefinerte Gollumer
Fremskrittspartiet hadde landsmøte i helga, der Dagbladet igjen benyttet sjansen til å henge ut Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen. Under tittelen «Straffet Frp-topp: Mistet verv» mener Dagbladet å vite disse FrP-herrene «har fått passet sitt påskrevet av partileder Sylvi Listhaug».
Dagbladets kilder forteller hvordan Listhaug leder partiet bak lukkede dører. Lederstilen inkluderer tøffe oppgjør med Frp-ere som oppfattes å tilhøre partiets høyrefløy.
Det er så man må le høyt. Utvilsomt er Dagbladets «kilder» tilhørende partiets ultraliberale fløy. Men Dagbladet vet så inderlig vel at alle partier har fløyer, og drakampen dem mellom er den samme i alle partier. Typisk er det også en betydelig distanse mellom ungdomspartiene og moderpartiet.
Flere kilder forteller uavhengig av hverandre at Listhaug fratok Tybring-Gjedde plassen i Natos parlamentarikerforsamling som ren straff for et kontroversielt hijab-utspill i valgkampen i fjor.
Men akkurat det vet jeg ikke er sant, historien er en helt annen – uansett hva kildene «uavhengig av hverandre» har lurt Dagbladet til å tro. Men selvsagt – det var jo en inngang for media å dra opp historien om 1.000 kroner for å ta av hijaben – en historie som er dønn uredelig fortalt i MSM, men som passer i MSMs narrativ. Det er like sannsynlig at opptrinnet var godt organisert fra muslimske miljøer – noe ingen i MSM vil løfte en finger for å få avklart.
At Listhaug ikke vil kommentere saken til Dagbladet er selvsagt forståelig, hun er jo også leder for den liberale fløyen. Men lytter vi til hennes tale til landsmøte (fra ca. 15:10) så er det ingen skille mellom Tybring-Gjeddes standpunkter og partilederen, så hvorfor snakke om «straff» da?
Like konspiratorisk er påstanden om at Amundsen har fått «smake Listhaug-pisken» og ble «presset» til å si unnskyld til FpU fordi han på Facebook mente at han ikke hadde noe å takke ungdomspartiet for i valgkampen. I så fall ble «straffen» hans å bli komitéleder, Amundsen leder justiskomiteen på Stortinget, som henger lite sammen med Dagbladets metode og budskap. Men det vi skjønner, er at Dagbladets kilder etter all sannsynlighet er å finne i ungdomspartiet.
Dagbladets kilder forteller at Listhaug står fjellstøtt som leder i partiet, blant annet på grunn av måten hun har håndtert «uroelementer» som Tybring-Gjedde og Amundsen på.
Dette er bare tøv, men minner oss om hvorfor det ikke er verdt å lese Dagbladet. De evigdefinerte Gollumer får derimot aldri fred. Kanskje ringen egentlig havnet i MSM?