Den dobbeltdrapsiktede syreren har blitt beskrevet som «sterkt preget» etter å ha drept sin egen kone og datter, og politiet beskrev onsdag kveld at de ikke hadde klart å «komme i posisjon» til å avhøre mannen.
– Akkurat nå ser det ut til at vi ikke vil komme i posisjon til å gjennomføre et avhør av siktede i dag, sa politiadvokat Bernt Olav Bryge til lokalavisen Fædrelandsvennen.
Det har åpenbart vært vanskelig for politiet å «komme i posisjon» helt siden syreren begikk drapene, og årsaken skal altså være syrerens helsetilstand. Mannens forsvarer, Nils Anders Grønås, sier til Fædrelandsvennen torsdag at mannens helse må bli bedre før han kan snakke med politiet. Grønås har selv snakket med syreren, men vil ikke gjengi hva de har snakket om.
– Han er i en sjokkpreget tilstand, sier Grønås til avisen.
Drap og psykoseantakelse
Når politiet nå begjærer en full rettspsykiatrisk vurdering av den siktede syreren, føyer begjæringen seg i rekken av tilsvarende vurderinger som reaksjon på knivdrap. Det er som om det for nordmenn er umulig å forestille seg at man kan drepe sine nærmeste uten at det ligger en psykose til grunn for handlingene. At drap begås av mennesker med psykiske lidelser er definitivt også tilfelle, men det problematiske i umiddelbar begjæring av rettspsykiatrisk vurdering av siktede, er at man raskt kan få en rettstilstand der ethvert drap anses å være begått i psykose inntil det motsatte er bevist.
Hva politiet mener er en adekvat reaksjon på å ha begått drap vites ikke. Men det som vites i tilfellet Kristiansanddrapene er at den syriske gjerningsmannen selv var i stand til å varsle om hva som hadde skjedd, og at han også etter pågripelse har vært i stand til å snakke med advokaten han har fått oppnevnt. Han har dog ikke blitt ansett i stand til å snakke om drapene, fordi det vil være for belastende for ham.
Forsvarer Nils Anders Grønås møtte siktede på sykehuset tirsdag .
– Jeg har hatt en samtale med ham, men kan ikke gjengi hva vi snakket om. Det jeg kan si er at det ikke er aktuelt med noe avhør i dag. Det er på grunn av belastningen det vil innebære, sier Grønås til Fædrelandsvennen ved 13.30-tiden tirsdag.
Det er rimelig å anta at avhør vil være belastende for enhver som er siktet for drap, helt uavhengig av psykisk helse. Argumentet sier dermed mye om norsk omsorgsvilje, der både leger, advokater og politi er enige om at ubehag bør unngås. I verdenssammenheng er denne holdningen til drapssiktede unik. I de aller færreste land finner man samme vilje til å anse drapssiktede som et offer.
Sakkyndighet
«Norsk rettspsykiatri har vært gjenstand for kritikk, både etter 22. juli-saken og i senere tid. Det er derfor meget viktig med en kvalitetsheving av regelverket for de sakkyndige, slik at dette fagfeltet er bedre rustet til å tjene som en objektiv og tillitvekkende premissleverandør til domstolene i denne delen av strafferetten» heter det i Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet).
Og det er jo helt riktig, for enten man liker det eller ei, er sakkyndighet et fagfelt som i stor grad baserer seg på skjønnsmessige vurderinger.
Det er et stort innslag av skjønnsmessige vurderinger ved de rettspsykiatriske undersøkelsene, og departementet mener at behovet for to sakkyndige gjør seg særlig sterkt gjeldende i disse sakene. Både intern kvalitetssikring de sakkyndige imellom og supplering av kompetanse er viktig for å sikre riktige avgjørelser. I likhet med utvalget og Borgarting lagmannsrett, mener også departementet at det er grunn til å tro at oppnevning av to sakkyndige bidrar til at partene i større grad enn ved oppnevning av én forsoner seg med de sakkyndiges konklusjoner. Oppnevning av to sakkyndige kan dermed tenkes å ha prosessøkonomisk betydning, ved at det fører til færre anker og at partenes ønske om å fremstille egne sakkyndige reduseres, heter det videre.
Så kan man selvsagt håpe at to sakkyndige gjør en bedre jobb enn en sakkyndig, og tenke at de sakkyndige overhodet ikke lar seg affektere av at leger, advokater og politiet allerede før begjæring av rettspsykiatrisk vurdering har konkludert med at «det må være psykiatri», og at denne holdningen er formidlet pressen.
Islam og psykiatri
Vi har tidligere belyst skjæringspunktet mellom islam og psykiatri, og gjengir noen hovedmomenter.
«Hvordan kan det ha seg at muslimer er overrepresenterte på terrorstatistikk over hele verden, inkludert i Norge? Hvorfor er muslimer overrepresentert på alvorlig voldskriminalitet generelt? Hvorfor er det så mye vold knyttet til religiøs praksis? Hvilken livserfaring har norske konvertitter i bagasjen når de velger seg nettopp islam? Hvordan kunne PST torsdag kveld uttale at det var vanskelig å se forskjellen på terror og psykiatri?
Det er selvsagt sammensatte svar på disse spørsmålene, men grunnleggende forskjellig livsanskuelse er vesentlig. Ulike mennesker har fullstendig ulike tanker om hva som er ønskelig, hva som er rett og galt, og hva som er kjærlighet og hat. Det er mennesker som utgjør kulturer, enten det er på familie- og lokalnivå, eller det er på nasjonalt og internasjonalt nivå. Ulike kulturer har ulike livsorienteringer med ulike måter å forstå tilværelsen på.
I eksempelvis (deler av) Pakistan vil det være rett og rimelig å drepe din egen datter dersom hun har bragt familien i vanære. Den pakistanske kulturen setter klanens verdi over enkeltindividets. Allah er ekstrem og reglene rigide. I Norge vil derimot et æresdrap begått av en etnisk norsk person utløse bekymring om hvorvidt vedkommende var ved sine fulle fem.
I psykiatrien vet man dette veldig godt. ICD-10, klassifiserings- og diagnosesystemet som blir utgitt av Verdens helseorganisasjon og som benyttes i Norge i dag, opplyser følgende om personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne:
Spesifikke personlighetsforstyrrelser, blandede og andre personlighetsforstyrrelser og vedvarende personlighetsforandringer (F60, F61, F62) omfatter dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk gjennom rigide reaksjoner på et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. De representerer enten ekstreme eller betydelige avvik fra måten et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur opplever, tenker, føler og særlig forholder seg til andre individer på (min utheving). Slike atferdsmønstre har tendens til å være stabile og omfatter mange former for atferd og psykisk fungering. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektive plager og problemer i forbindelse med sosial fungering og sosiale ferdigheter.
Med andre ord er det faglig bevissthet om at det finnes kulturelle mentalitetsforskjeller.»
Det er bare ett problem: Denne bevisstheten løftes ikke i rettspsykiatrien, ganske enkelt fordi norsk rett og norske sakkyndige vurderer avvik fra norsk kultur, ikke fra siktedes opprinnelseskultur. Vi setter en femmer på at syreren som har stukket ihjel både sin egen kone og datter vil ende opp med å anses strafferettslig utilregnelig.