Oppgaven bør være svært aktuell i et Tyskland med en stor og voksende muslimsk befolkning. Verdien av å bruke slike refleksjonsoppgaver handler ikke bare om ytringsfrihet, men om skolens grunnleggende mandat. Å sette barn og unge i stand til å møte fremtiden på en best mulig måte gjennom å gi dem identitet, kunnskap og helhetlig kompetanse gjøres best ved å nettopp reflektere over ulike verdier, lovverk og individets frihet, gjerne gjennom aktuelle problemstillinger.
Det var det åpenbare formålet med oppgaven som ble gitt i en undervisningstime i filosofi i den videregående skolen Alleestraße. Tema for dagen var «En etikk for alle kulturer? – En utforskning i spenningsfeltet mellom kulturrelativisme og universalisme.» Men refleksjonsoppgaven ble på ingen måte godt mottatt av muslimske foreldre.
Stigmatiserende
I midten av forrige uke protesterte Forbundet av tyrkiske foreldreforeninger i Nordrhein-Westfalen til utdanningsminister Yvonne Gebauer (FDP) med et åpent brev, skriver den tyske avisen Junge Freiheit.
Tyrkiske medier i Tyskland tok opp saken i begynnelsen av februar og delte et bilde av oppgaven på sosiale medier. I midten av forrige uke protesterte Forbundet av tyrkiske foreldreforeninger i Nordrhein-Westfalen til utdanningsminister Yvonne Gebauer (FDP) med et åpent brev.
I brevet til utdanningsministeren ble skolen utsatt for en regelrett drittpakke, der de tyrkiske foreldrene påsto seg «forbløffet over en ekstremt fordomsfull og klisjéfylt oppgave». De tyrkiske foreldrene mente at oppgavelyden om at tyrkere ville gifte bort døtrene mot sin vilje for å oppnå sosiale fordeler for slektninger, var rasistisk og samsvarte med «vokabularet til høyrepopulister».
De tyrkiske foreldrene vil ha seg frabedt «rasistisk undervisningsmateriale».
Skolen beklager
I stedet for å understreke viktigheten av å diskutere den høyst samfunnsaktuelle problemstillingen tvangsekteskap er i Tyskland, ga skoleledelsen umiddelbart etter da rasismeanklagene dukket opp. Et besøk på skolens nettsider viser en collage med bildene av flere lærere og rektor, der de holder hvert sitt ark med et ord foran kameraet. Budskapet er: «På skolen vår verdsetter og lever vi mangfoldig. Vi avviser strengt enhver form for rasisme, sexisme, fordommer eller annen form for diskriminering.»
Skoleledelsen omtaler selv den gitte oppgaven som «skandaløs» og legger seg langflat for de tyrkiske foreldrenes krav. Ironisk nok er collagen merket med «Skole mot rasisme – skole med mot». Så kan man diskutere hvor mye «mot» det innebærer å gi etter for et krav om å anse en refleksjonsoppgave som rasistisk.
6.000 årlige tvangsekteskap i Berlin
Alene i Berlin skal det være rundt 6.000 jenter og unge kvinner som – årlig – tvangsgiftes, i all hovedsak i muslimske familier, oppgir Junge Freihet, med henvisning til Berlin-kontoret mot tvangsekteskap.
Det er et oppsiktsvekkende høyt tall, gitt at folketallet i Berlin er i underkant av 3,7 millioner (2019-tall).
Men noen støtte til disse 6.000 jentene eller de tusenvis av andre muslimske jentene rundt om i landet som utsettes for tvang er ikke å finne verken blant skoleledelsen eller blant de tyske foreldreorganisasjonene. Som avisen ganske riktig påpeker er det åpenbart ingen evne i skoleledelsen til å utvise sosialt mot på disse jentenes vegne, men bare et sosialt mot til å være antirasister på den måten de tyrkiske foreldrene stiller krav om.
De er ikke alene.
Selvsensur
Nesten halvparten av franske ungdomsskolelærere unngår helt eller delvis emner som seksualitet, Holocaust og evolusjon for å unngå å trigge muslimske elever. Ifølge undersøkelsen franske Ifop gjennomførte på oppdrag fra satiremagasinet Charlie Hebdo i desember 2020, to måneder etter at Samuel Paty brutalt ble halshugget av en ung jihadist, har 49 prosent av lærerne fjernet emner som kan opprøre muslimske elever.
Junge Freiheit opplyser at presidenten for den tyske lærerforeningen, Heinz-Peter Meidinger, advarer om at det er et «skremselsklima» i «urolige skoler», altså skoler der det er høy andel muslimske elever. Trusler fra de muslimske elevenes foreldre er dagligdags for mange lærere.
Men dessverre er ikke arven etter Samuel Paty, læreren som måtte bøte med livet for å ha vist karikaturer i en undervisningstime, økt sosialt mot til å stå opp for ytringsfrihet i skolen. Det ser ut til at arven etter Paty er å gi etter for aggressive muslimske foreldres trusler. At ofrene for den muslimske æreskulturen skylles ut med badevannet i antirasismens navn synes å være prisen mange er villige til å betale.