«Den nye straffeloven reduserer antall tilfeller der norsk straffelov kan brukes for straffbare handlinger som norske statsborgere begår i utlandet, sammenlignet med den gamle straffeloven», skrev VG lørdag. Avisen har omtalt hvordan Oslo statsadvokatembete besluttet å henlegge de to tiltalepostene mot den tidligere friidrettsstjernen Khalid Skah som omhandler familievold og forsøk på utpressing – etter henleggelseskoden «andre lovbestemte grunner».
Eksempelet Skah
Den tidligere friidrettsstjernen Khalid Skah har stått tiltalt i over 13 år, og tiltalen beskriver ifølge VG «trusler, vold og forsøk på utpressing mot hans norske ekskone – samt vold og trusler mot deres felles barn». Mens Skah har oppholdt seg i Marokko har årene gått, og i mellomtiden har Norge endret straffeloven.
Og det er endringen i straffeloven som ligger til grunn for at både tiltaleposten for familievold og tiltaleposten for forsøk på utpressing har blitt henlagt. I Marokko er det ikke tilsvarende lover mot disse forholdene, i alle fall ikke tydelige nok til at den norske tiltalen kan opprettholdes.
Mens Skahs barn nå er voksne, synes VG-saken mest er som et eksempel på hvordan lovendringen kan påvirke barn som i dag kan rammes av lovendringen, og disse barna er det mange av.
Vold mot barn
I Norge er det straffbart å utøve vold mot barn. Det betyr selvsagt ikke at alle barn er skånet for voldsparate foreldre. De langt fleste familievoldssaker går under radaren, men det vites likevel mye om forekomst av vold mot barn, og i mange tilfeller ender de mest alvorlige voldssakene i rettsapparatet.
NOVA-rapporten Vold og overgrep mot barn og unge viser at innvandrerbarna er fire ganger så utsatt for grov vold fra mor som hva norske barn er, og at innvandringbakgrunn er den enkeltstående største risikofaktoren for å utsettes for grov vold i hjemmet.
Da Aftenposten presenterte en gjennomgang av familievoldsdommer ved Oslo tingrett de tre foregående årene i 2016, viste det seg at overrepresentasjonen var enorm. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, har 82 innvandrerbakgrunn. Nesten ni av ti dømte har bakgrunn fra Asia eller Afrika.
I Norge opplever mer enn hvert sjette innvandrerbarn å bli utsatt for grov vold av moren. Rapporten Minoritetsetniske barn og unge og vold i hjemmet viser både hva volden består i og hvor hyppig foreldrene står bak slag, spark og pisking av egne barn (mine uthevinger i sitatet):
Undersøkelsen har også sett på sammenhenger mellom foreldres fødeland og ungdommenes rapporteringer av utsatthet for grov vold fra foreldrene. Grov vold karakteriseres i denne undersøkelsen som å bli slått med knyttneve, slått med gjenstand, fått bank/juling eller utsatt for noe annet voldelig. Fire prosent av ungdommene med mor født i Norden rapporterer at de har vært utsatt for grov vold fra mor. Tilsvarende rapporterer 12 prosent av ungdommer med mor født i vestlige land (utenfor Norden) at de har vært utsatt for grov vold fra mor, og tallet øker til 17 prosent når mor er født i et ikke-vestlig land. Den samme tendensen går igjen når man ser på utsatthet for vold fra far sortert etter fars fødeland. Andelen ungdom som oppgir å ha sett eller hørt mor bli utsatt for partnervold, er høyere blant ungdom med mor født i et ikke-vestlig land, enn blant ungdom der mor er født i Norge eller Norden. Studien fant at innvandrerbakgrunn hadde selvstendig effekt på voldsutsatthet, også når det ble kontrollert for levekår og foreldres bruk av rusmidler.
Til tross for denne kunnskapen, eller alternativt grunnet denne kunnskapen, har Norge endret loven, slik at norske statsborgere som utsetter barna sine for vold når de befinner seg i opprinnelseslandet ikke kan straffeforfølges når de vender tilbake til Norge.
Feriemareritt
Ser vi nærmere på straffeloven, ser vi hvordan vold mot familien har blitt straffefritt etter lovendringen:
§ 5.Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt
a) av en norsk statsborger,
b) av en person med bosted i Norge, eller
c) på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
-
- er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
- anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
- anses som brudd på krigens folkerett,
- anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
- anses som kjønnslemlestelse
Straffeloven gjelder altså bare dersom det er samsvar mellom norsk og utenlandsk lov under punktet vold, all den tid vold ikke faller inn under noen av kategoriene 2-5. Det som anses som en kriminell handling opphører altså å være kriminelt ved krysning av landegrensen inn til et land som ser gjennom fingrene med voldelige handlinger. Strengt tatt innebærer dette at en norsk familiefar på flyturen fra Oslo til Mogadishu kan sparke og slå både kone og barn før flyet lander – helt uten risiko for straffeforfølgelse ved retur til Norge.
I praksis legger lovendringen opp til et forestående feriemareritt for innvandrerbarn som har blitt «for norske». Nå kan foreldre uten frykt for lovens lange arm bruke vold som sanksjonsmiddel i opprinnelseslandene. Lovens lange arm er blitt langt kortere, den er i praksis amputert. Hva «vold i nære relasjoner» generelt defineres som i straffeloven er videre verdt å se på, for det er altså denne behandlingen som er «lovlig» for norske statsborgere å utøve utenfor norske grenser:
§ 282.Mishandling i nære relasjoner
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler
a)sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
b)sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c)sin slektning i rett oppstigende linje,
d)noen i sin husstand, eller
e)noen i sin omsorg.
§ 283.Grov mishandling i nære relasjoner
Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig
a)dens varighet,
b)om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller
c)om den er begått mot en forsvarsløs person.
Pakistan og Somalia
Mens det i Khalid Skahs tilfelle vises til henleggelse fordi familievolden har blitt utøvd i Marokko, er Marokko neppe det verste landet hva gjelder manglende lover vedrørende vold mot barn. Global Initiative to End All Corporal Punishment of Children har utarbeidet en oversikt over hvordan det står til med barns rettssikkerhet.
I land merket gult er vold mot barn totalt forbudt.
I land merket turkis har regjeringen forpliktet seg til å innføre fullstendig forbud
I land merket mørkeblå er det tillatt å straffe barn fysisk i noen sammenhenger
I land merket lilla finnes det ingen forbud mot vold mot barn
For Norges del vil lovendringen være spesielt farlig for barn med somalisk og pakistansk opprinnelse. Dette er to store innvandrergrupper til Norge, og disse gruppene er blant dem som reiser hyppigst til opprinnelseslandet. SSB viser at disse gruppene utgjør til sammen over 80.000 personer i Norge i dag, og barn med pakistanske foreldre er den største gruppen av norskfødte barn med innvandrerforeldre.
Pakistanere og somaliere er også blant de innvandrerne som reiser hyppigst til opprinnelseslandene. Til og med etter koronarestriksjonene ble innført, ble det registrert over 3.700 reisende fra Pakistan til Norge på litt over fire måneder. Det gir en ekstremt høy andel barn (og kvinner) i risiko for å utsettes for «lovlig» vold.
Verst er likevel lovendringen dersom man ser på antallet barn som sendes ut av landet og etterlates i opprinnelseslandene i oppdragerøyemed.
De dumpede barna
Da barn som ble etterlatt i opprinnelsesland igjen kom på agendaen i 2017, skrev HRS følgende i saken Barneombudet tidde om dumping av ungdom på koranskoler:
En kamp i bratt oppoverbakke
Det er nærmest ufattelig. Barn, født i Norge, vi gjentar: født i Norge, av foreldre særlig fra islamdominerte land, har hatt den lavest mulig tenkelige statusen i Norge gjennom årene.
Dette var beveggrunnen bak opprettelsen av Human Rights Service: Vårt sjokk over å møte ungdom født i Norge som var ribbet for all verdighet, ribbet for menneskerettigheter, endog utsatt for å tvinges til å dele seng resten av livet med et menneske de hadde ingen følelser for (eller motsatt, som de følte aversjon mot), utsatt for avskjæring av kjønnsorgan, utsatt for kidnapping av egen familie og påfølgende dumping i foreldrenes opprinnelsesland. Vi kunne fortsatt langs denne linjen, med eksemplene stopper her. Dere lesere vet nok om hvor vi vil.
Vi satte temaene på dagsordenen, grundig dokumentert, i rapport etter rapport. Om norske barn i utlandet. Om norskfødte barn som kjønnslemlestes. Allerede i 2003, like før vi var i Pakistan for å møte barn og unge som var dumpet fra Europa, var vi i Paris i rettssak om kjønnslemlestelse. Vi lobbet på Stortinget. Vi lobbet opp mot regjeringer. I mediene møtte vi stort sett bare motstand. De, unnskyld, mest uhildede kildene ble hentet frem for å snakke bort problemene vi tok opp.
Rapporten Ute av syne, ute av sinn ble publisert så tidlig som i 2004, men lovendringen som skisseres i denne saken gjør det enda vanskeligere enn tidligere å holde foreldre ansvarlige for volden barn og unge utsettes for.
For disse barna har ingen beskyttelse av loven, noe som også problematiseres i regjeringens Rapport fra ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje:
Frihetsberøvelse og mishandling i nære relasjoner er ikke unntatt fra kravet om dobbel straffbarhet og kan derfor kun straffeforfølges dersom handlingene også er straffbare i gjerningslandet, med mindre det straffbare forholdet kan anses påbegynt i Norge. Ekspertgruppa anbefaler:
Det bør utredes og vurderes om frihetsberøvelse, jf. straffeloven § 254, og mishandling i nære relasjoner §§ 282, 283 bør unntas fra kravet om dobbel straffbarhet.
Skammens kapittel
Men det har ikke skjedd noen vurdering siden ekspertgruppa foreslo det i 2017, i alle fall ikke en vurdering som har landet på at mishandling av barn i utlandet skal være straffbart. Dette til tross for at ekspertgruppa la tydelige føringer for fem år siden, føringer HRS har anbefalt i to tiår. Fra regjeringens rapport leser vi:
Flere utenlandsopphold vil være planlagt, forberedt og faktisk gjennomført i/fra Norge. Som ledd i den foreslåtte utredningen bør det utredes om planlegging og gjennomføring av ufrivillige utenlandsopphold kan gjøres straffbart.
Videre er det et spørsmål om noen av tilfellene av ufrivillig utenlandsopphold bør anses som en sammenhengende forbrytelse dersom de inngår i et bredere mønster av vold og frihetsberøvelse som startes i Norge.
Hvem som kan regnes som utøvere, er et annet spørsmål som bør utredes. Har foreldrene straffeansvar dersom de har instruert om, eventuelt betalt for, at den unge skal utsettes for innesperring, vold eller frihetsberøvelse, eller hvis de kjenner til at det skjer uten å foreta seg noe for å forhindre det?
For øvrig vil ekspertgruppa peke på at flere forhold i straffelovens mishandlingsbestemmelser (§§ 282, 283) bør gjennomgås med bakgrunn i at familiestrukturen i den norske befolkning er blitt mer mangfoldig. Det gjelder blant annet hvem som kommer inn under «noen i ens omsorg» i straffeloven § 282 første ledd bokstav d) «noen i sin husstand» og e) «eller noen i sin omsorg». I en kollektivistisk familiestruktur vil det kunne være tette relasjoner, lojalitet og makt mellom familiemedlemmer som ikke bor i samme husstand, og omsorgsbegrepet bør defineres videre enn i en tradisjonell norsk kjernefamilie. Medvirkningsinstituttet er særlig relevant i tilfeller der den unge tilhører en klassisk patriarkalsk familie/slekt der beslutninger tas kollektivt, og der hensynet til slektas kollektive ære er en sentral verdi.
Friidrettsstjernen Khalid Skah kan være både «fornøyd» og «lettet», slik han beskrives av advokat Brynjar Meling til VG.
Advokat Brynjar Meling har representert Khalid Skah i en årrekke. Meling beskriver en lettet, men frustrert klient.
– Han er svært lettet over at norske myndigheter har innsett at de ikke har noen sak mot ham og at de mest alvorlige anklagene er henlagt. Han er samtidig frustrert over at det har tatt så lang tid. Han har fått ødelagt mye av sitt liv og karriere som trener, siden han ikke kunne reise fritt, sier Meling til VG.
Ja, det er frustrerende å skulle holdes ansvarlig for å ha mishandlet kone og barn når slik oppførsel er tillatt i Marokko, forstår vi, men hva med å ta barnas perspektiv? Vi forventer ikke at Skah eller Meling er i stand til det, men det er et skammens kapittel at ikke norske myndigheter tar barna i forsvar og gjør mishandling straffbart på linje med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.