Aftenposten har sett nærmere på tall fra innreiseregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Tallene viser at siden 1. januar 2021, altså i en tid der Norge har vært koronalukket, er det registrert rundt 3.700 bare fra Pakistan til Norge. Tallene kan være høyere eller lavere da innreiseregisteret baserer seg på frivillighet, der de reisende selv fyller ut dataene. De oppgitte dataene blir ikke kontrollert. Det er heller ikke kontrollert opp for om reisen faktisk ble gjennomført. Totalt ble det registrert rundt 600.000 reisende til Norge.
Tallet er skyhøyt, ikke minst fordi importsmitte i hele perioden har vært overhengende, særlig fra land der både koronatiltakene og der tilbudet fra helsevesenet for «vanlige folk» er av en helt annen standard enn oss. I tillegg er det etterhvert velkjent at visse innvandrergrupper, særlig pakistanere, er overrepresentert blant koronasmittede, så nå går diskusjonen høyt om hvorfor det faktisk er slik – der det synes å være én ting som er «sikkert»: det er ikke deres feil. «Skylden» må ligge et eller annet sted utenfor den enkelte, siste halmstrå så langt handler om «det spesielle genet».
Tallene indikerer
Det er som Aftenposten påpeker:
Reisetallene kan kaste lys over hvorfor andelen smittede og innlagte pasienter er så høy i enkelte innvandrermiljøer.
Uansett hvor upresise tallene kan være, så gir de en indikasjon. At rundt 3.700 har reist fra Pakistan til Norge på om lag fire måneder – til tross for det skyhøye smittetrykket og innlagte i denne gruppen – vitner om uansvarlighet. Men det finnes også en rekke «reiseglade» fra en rekke andre land – med «flyktningstatus» i Norge.
Faksimile fra Aftenposten:
Det kan være verdt å merke seg at Aftenpostens tabell med «antall bosatte i Norge» refererer til førstegenerasjon. Per 1. januar 2021 var det for pakistanerens tilfelle 21.372 førstegenerasjon, medregnet andregenerasjon utgjorde gruppa totalt 39.257 personer. Det samme gjelder for de øvrige gruppene, og da også relatert til smittede og innlagte. Men jeg er mer usikker på om tallene med reisende ensidig kan relateres til førstegenerasjon, oss bekjent finnes det også mange i andregenerasjon som reiser til foreldrenes opprinnelsesland.
Hvis alle som reiste for eksempel fra Pakistan til Norge er førstegenerasjonsinnvandrer her, så tilsier det at tilnærmet 17,5 prosent av denne gruppen har vært i «hjemlandet». Høyest andel, gitt samme premisset, finner vi derimot blant tyrkerne, der over 29 prosent kom fra Tyrkia i perioden. Høy andel er det også blant russerne (21 prosent).
Når det gjelder et land som for eksempel Somalia, sier tallene oss lite. Somaliere bruker gjerne andre land, ikke minst Etiopia, som transittland.
Også Aftenposten roter med tall
Så har Aftenposten oppdaget, slik HRS rapporterte om i midten av april, at også innvandrere i Norge har boliger, alternativt fritidshus, i opprinnelseslandet. Her fremkom det, med tall fra SSB 2016, at 33 prosent av pakistanerne har sekundærbolig, hvorav 22 prosent i utlandet. Mest sannsynlig er dette i opprinnelseslandet.
Men det er ikke bare NRK som roter med tall, slik Aftenposten avdekket nylig, for her roter Aftenposten selv. De hevder følgende:
33 prosent av innvandrere med pakistansk bakgrunn, eier for eksempel en bolig eller fritidshus i Pakistan.
Blant innvandrere med tyrkisk bakgrunn, har 35 prosent bolig i Tyrkia. Det samme opplyser 10 prosent av innvandrerne fra Irak og Afghanistan.
De korrekte tallene (jamfør tabellen i lenken til HRS over) er 22 prosent for pakistanere, 31 pst for tyrkere, 7 pst for irakere og 4 pst for afghanere.
Så var det spørsmål om hvorfor de samme reiser, gitt situasjonen vi står i.
«Gratis» i Norge
Tayyab Chaudhry, leder for Internasjonal helse- og sosialgruppe, som sikkert har fått en god slum penger fra staten for å drive med koronainformasjon, hevder følgende:
– Jeg tror ikke de høye reisetallene skyldes unødvendig feriereiser. Norsk helsevesen er bedre enn i Pakistan. En del eldre har reist til Pakistan for å bli værende der etter at de er pensjonert. Men nå har disse, som er norske statsborgere, kommet tilbake under pandemien for å bli ivaretatt her, sier Chaudhry til Aftenposten.
Her er det bare å utnytte Norge igjen. Helsetjenester i Pakistan koster, og jo bedre helsetjenester, jo mer koster det. Hvorfor betale når du kan få det «gratis» i Norge? Dessuten er det vel fortsatt slik at alderspensjonen en har med seg til Pakistan, den skatter en ikke av?
Chaudhry tror for øvrig også at hvis vi hadde hatt tall for reiser fra Norge til Pakistan, så ville de vært lang lavere. Jeg tillater meg å tvile. Samtidig legger han til at noen nok reiser fordi de har mistet familiemedlemmer under pandemien, eller for å pleie syke og eldre, delta i brylluper «og sånt». De sistnevnte er i Chaudhrys tolkning drevet av pliktfølelse eller press. Ja, men i Norge føler åpenbart mange av de samme verken pliktfølelse eller press for forhindre smittespredning.