Hvorfor stanses ikke politiets grunnlovsbrudd? spurte idéhistoriker Carl Müller Frøland på rights.no i går. Spørsmålet er betimelig.
I 2014 innførte det britiske politiet en instruks som skulle gjelde håndtering av meldinger om såkalte «ikke-kriminelle hatytringer». Definisjonen av slike ytringer er «enhver ikke-kriminell hendelse som av offeret, eller av en annen person, oppfattes å være motivert av fiendtlighet eller fordommer», skriver Daily Mail, som oppgir College of Policing, tilsvarende den norske Politihøgskolen, som kilde.
Avisen skriver at innrapporterte «hathendelser» som ikke kan klassifiseres som kriminelle handlinger, likevel blir registrert på rullebladet til folk som blir innrapportert. Det finnes ingen mulighet til å fjerne disse eller motbevise påstandene som er framsatt, og slike ikke-kriminelle anmerkninger på rullebladet blir liggende i seks år.
Rettsstridig
Harry Miller, som den gang jobbet som politibetjent, skrev påståtte transfobiske tweets på Twitter. Hva han opprinnelig skrev er det ingen som vet, da tweetene ble slettet, men et «anonymt medlem av offentligheten» leverte inn en «anmeldelse» av Millers tweets, noe som førte til at Humberside Police registrerte klagen som en «hathendelse» i januar 2020.
Daily Mail skriver at Miller selv omtaler seg som «kjønnskritisk», og at han er kjent for å ha retweetet et dikt som inkluderte linjen: «Din vagina går ingensteds».
Ordet «anmeldt» står i hermetegn fordi det er snakk om lovlige ytringer, men politikollegene til Miller registrerte klagen på Millers ordbruk under kategorien «ikke-kriminelle hathendelser».
Miller godtok ikke å få oppført den anonyme «anmeldelsen» på rullebladet, og tok saken til retten. Han saksøkte både Humberside-politiets håndtering av klagen mot ham og College of Policings instruks om å registrere klager på lovlige ytringer, og i februar i fjor avgjorde en dommer at politiets handlinger var en «uforholdsmessig innblanding» i Millers rett til ytringsfrihet.
Samtidig avviste retten Millers innvendinger mot Politihøgskolens instruks, og dommeren fant at den «tjener legitime formål og ikke er uforholdsmessig», skriver avisen.
Vant ankesaken
Da Miller fikk dommen var han helt uenig i at instruksen om å registrere ikke-kriminelle ytringer er lovlig. Tvert i mot sto han fast på at instruksen er grunnlovsstridig, og anket dommen. Det er ankesaken i britisk lagmannsrett Miller nå har vunnet, og dommen vies stor oppmerksomhet i britiske medier fordi den anses som en viktig seier for ytringsfriheten.
Dommen pålegger den britiske Politihøgskolen å endre instruksen.
Dommer Victoria Sharp har nå pålagt College of Policing å komme med nye «sikkerhetstiltak» for å sikre at enhver fremtidig registrering av ikke-kriminalitet hathendelser ikke forstyrrer den juridiske retten til å si sin mening, skriver Daily Mail.
Dette betyr at instruks om håndtering av «enhver ikke-kriminalitet hendelse som oppfattes, av offeret eller en annen person, å være motivert av en fiendtlighet eller fordommer» fortsatt vil eksistere, men at bruken vil bli strammet inn, skriver avisen.
Det viktigste ved dommen er at lagmannsretten fastslår at instruksen krenket politibetjent Millers ytringsfrihetsrettigheter, og at ytringsfriheten må garanteres dersom instruksen skal ha fremtidig gyldighet.
– Per i dag er nettet som skal fange opp «ikke-kriminalle hatytringer» eksepsjonelt finmasket, og designet for å fange opp ytringer som oppfattes å være motivert av fiendtlighet … uavhengig av om det er bevis for at ytringene er motivert av slik fiendtlighet, sa dommeren ifølge Daily Mail.
Hun skal videre ha poengtert at omfanget av hatytringer som ikke kan klassifiseres som kriminelle er enormt, og at politiet har ikke ressurser eller kapasitet til å etterforske alle klagene som kommer. Kritikken av den gjeldende instruksen var også svært tydelig, gjengir avisen:
– Det står ingenting i instruksen om å ekskludere irrasjonelle «anmeldelser», heller ikke der det ikke finnes bevis for fiendtlighet og lite, om noe, om hvilken negativ effekt dette kan ha på den legitime utøvelsen av ytringsfriheten, sa dommer Sharp.
Millers anke vant også fram fordi instruksen verken angir hvordan politiet skal vurdere alvorsgrad, språkbruk som registreres eller varslingsrutiner eller mulighet for å klage på oppføring på rulleblad.
-Frihetens hjørnestein
En fornøyd og lettet Miller sa etter domsavsigelsen at «retten til å være støtende faktisk er av frihetens hjørnesteiner».
– Å være støtende er ikke, kan ikke og bør ikke være en krenkelse. Bare når ytringer blir til ondsinnet kommunikasjon eller målrettet trakassering mot en enkeltperson bør det være et problem, sa Miller ifølge Daily Mail.
Avisen gjengir også en uttalelse Miller har gitt i intervju med Talk Radio.
-Disse menneskene [Politihøgskolen] er komplette og fullstendige idioter. De gikk til retten og prøvde å argumentere for at det finnes «ikke-kriminell kriminalitet» og «ikke-hatende hat». De må fjernes. Konsekvensene er vidtrekkende. Frem til i dag kan en «hathendelse» som ikke er kriminell dukke opp på rullebladet ditt, og politiet kan sende den til arbeidsgiveren din for å hindre deg i å få jobb eller forfremmelse. Dette er en stor dag for britisk demokrati og frihet. Vi har blitt kvitt denne instruksen.
Dommen bør definitivt være av interesse for norsk politi og deres praksis med å «forebygge hatytringer». Tilsvarende den britiske politiinstruksen som nå forkastes, er § 185 om «hatefulle ytringer» svært uklart formulert. Det er all grunn til å trekke et klarere skille mellom kriminelle handlinger og ytringer som kan oppleves krenkende. Å forsøke å skape et samfunn der ingen skal føle seg krenket er i praksis å rope på sensur.