Demografi

Tyskerne slakter Merkels «Wir schaffen das»

"Wir schaffen das", altså "Vi klarer det", sa Angela Merkel da hundtretusener av migranter ankom Tyskland i 2015. I en ny måling gir tyskerne Merkel det glatte lag. Et flertall på 53 prosent sier at Tyskland ikke klarte å håndtere migrasjonsbølgen som skyllet inn over landet for seks år siden. I Norge mente daværende statsminister Erna Solberg at vi kunne klare å ta imot 30.000 i året. Det støtter ikke nordmenn henne i.

Tyskland var det forgjettede landet i Europa for migranter fra Midtøsten, Afrika og Asia i 2015. Årsaken var todelt: en slapp innvandringspolitikk, ja, nær sagt en velkomstkultur, og ry som en rik nasjon, skriver Den korte avis.

Merkels utsagn om at «Vi klarer det nok», fikk katastofale konsekvenser for hele Vest-Europa. Signalet var ikke til å misforstå i særlig den islamdominerte verden: Europas dører står på vid gap. Massene beveget seg mot det forgjettede kontinentet.

Merkel fotsetter mantraet

I et intervju med Deutche Welle spørres Merkel om Tyskland klarte det. Merkel svarer: «Ja, vi klarte det.»

Men støtte til denne konklusjonen har hun ikke i folket. En aktuell meningsmåling foretatt av instituttet INSA for avisen BILD viser at 53 prosent av tyskerne mener at Tyskland ikke taklet migrasjonsbølgen i 2015. 64 prosent mener belastningen på trygdesystemet ble for høy, og 52 prosent peker på økt kriminalitet.

Kun 36 prosent av de spurte mener at Tyskalnd «klarte» håndteringen av masseinnvandringen. 31 prosent peker på «økt mangfold».

Men Merkel vil stadig ikke lytte til majoriteten av folket. Som Jespersen og Pittelkow i Den korte avis, begge tidligere i dansk toppolitikk, kommenterer dette:

«Det var ikke bare en feil. Det var en fatal fejl. For Merkel satte i gang en utvikling i det tyske samfunnet som er ugjenkallelig og ute av kontroll.»

Det er noen merkelske takter over eks-statsminister Erna Solberg, som i 2016, etter at rundt 30.000 asylsøker ankom Norge året før, sa dette: – Jeg mener vi kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året, og at dette kan pågå over noen år.

«Flyktninger» er i denne sammenheng ofte personer knyttet til den islamske troen. Og er det noe nordmenn er skeptiske til, så er det islam: 59 prosent mener det foreligger en fundamental kollisjon mellom islam og vårt samfunns verdier. Kun 13 prosent er uenige. Undersøkelsen er fra 2018.

IMDis barometer fra 2020 støttet oppunder dette bildet: To av tre i Norge er skeptiske til folk med «sterk muslimsk tro».

Systematisk undergraving av friheten

Det er ingen annen religion som systematisk fører til ødeleggelse av det personlige livet med alle sine regler og påbud, pålagt de troende.

  • Det er ingen annen religion som systematisk pålegger de troende å diskriminere ikke-muslimer.
  • Det er ingen annen religion som systematisk undertrykker kvinner, homofile og minoriteter.
  • Det er ingen annen religion som produserer terrorister og «hellige krigere» på løpende bånd, ja, i et så høyt antall at sikkerhetstjenestene i Vest-Europa ikke klarer å ha full oversikt over hvem der er.
  • Det er ingen annen religion som i organisert form (moskeer og bevegelser) jobber for en klode underlagt en totalitær ideologi.
  • Det er ingen annen religion som er så påtrengende i det offentlige rommet gjennom de troendes klesplagg (og skjegg).

Så selvfølgelig er også litt over 80 prosent negative til ansiktstildekning, viste IMDis barometer. Det foruroligende er at hele to av tre enten er nøytrale eller positive til hijab. Men det kan vi nok takke norske medier for, som ikke kan promotere hijab nok.

60 prosent frykter religionskonflikt i Norge

Her er noen andre fakta fra barometeret:

  • 52 prosent mener at verdiene i islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Fordelingen har vært stabilt de siste 15 årene. Til sammenligning mener kun 22 prosent at verdiene i buddhismen ikke er forenelig med norske verdier.
  • Det er spesielt stor skepsis til personer med sterk muslimsk tro (70 prosent). Langt færre (34 prosent) er skeptiske til personer med moderat muslimsk tro. Samtidig er respondentene mer skeptiske til sterkt troende kristne (54 prosent) enn til personer med muslimsk tro (45 prosent) generelt.
  • 62 prosent tror at det vil bli mer konflikt mellom ulike religiøse grupper i Norge i fremtiden.

At over 60 prosent tror det blir flere religiøse konflikter i fremtiden i Norge, burde være et kraftig signal til Stortinget. Men der er det jo vedtatt handlingsplan mot muslimhat og islamofobi, så prosjektet er: oppdra folket i ren Mao-tradisjon?