Den norske konvertitten kaller seg Yousuf Dawah. Dawah betyr som kjent «islamsk misjonering», men i motsetning til kristen misjon har dawah også en politisk side. I den salafistiske ideologien som er typisk for det muslimske brorskapet og relaterte vekkelsesgrupper, er ikke dawa bare en metode for å spre en åndelig lære eller utføre veldedige gjerninger; det er også en iboende politisk aktivitet, hvis hovedmål er islamsk reform og sharia-styre, konkluderer Nina Wiedel ved Hudson Institute.
– En massakre
Foranledningen til at politiet skjøt Rustam Louis Foss, som senere døde av skadene, var at han nektet å overgi seg og gikk aktivt til angrep på politiet med kniv. Denne foranledningen ser ikke ut til å vekke verken tanke for politiets mandat generelt eller for politibetjenten som ble angrepet spesielt hos den norske konvertitten.
I en video Yousuf Dawah har delt på sin Facebook-side, kaller han politiets handlinger «en massakre» og maner til en offentlig beklagelse til knivmannens familie.
Enhver som har sett videoene av hendelsesforløpet kan se at politiet gjør jobben sin – og at de ved å uskadeliggjøre knivmannen ikke bare redder politimannens liv, men livene til mennesker som tilfeldigvis befant seg i gjerningsmannens nærhet.
I forbindelse med den tsjetsjenske diasporaens minnestund for Rustam Lois Foss, fikk den norske konvertitten stor støtte blant tsjetsjenere for å dele følgende status på Facebook:
Salah Janaza og minnestund for bror Rustam i morgen fra kl 1800! Rustam ble brutalt henrettet av politiet på åpen gate på Bislett i Oslo tirsdag den 9.11.21! En bror som slet med Store psykiske lidelser over en lengre periode. Måtte Allah beskytte deg og gi deg høyeste grad av Jannah , Amin Aisha Raa rapporterer at profeten Mohamed (saw) sa : Vis 100 eller flere sterke troende deltar i din Janaza, så vil alle dine synder bli tilgitt, så husk å møte opp i morgen In sha Allah!
Om noen skulle lure, så møtte langt flere enn hundre opp i minnestunden.
Etablerer et fiendebilde
Å sørge over en avdød er helt naturlig, men i tilfellet Rustam foregår en etablering av et fiendebilde av politiet parallelt med sorgen. Documents journalist passerte lørdag åstedet der Rustam ble skutt av politiet.
Ved «minnestedet» har det kommet stadig flere blomsterbuketter og lys, men også skriftlige meldinger. Jeg har stoppet og studert dem flere ganger. Lørdag registrerte jeg først kritikk mot politiet: «Police brutality», men også noe annet, langt mer spesifikt og urovekkende: «Gud vil ta et raskt oppgjør for din rett (…) Står i Guds loven, alle tar sin rett til slutt». Teksten er undertegnet av Firas H.
Journalisten har tatt bilde av menneskemengden som hadde samlet seg i Theresesgate lørdag.
De toger oppover Thereses gate med blomster i hendene. Anslagsvis to tredeler er nye landsmenn, resten nordmenn – eller mer korrekt: nordkvinner. Det er ikke mange norske menn å se.
Når de samler seg rundt åstedet utenfor blomsterbutikken, er det en flokk på rundt 200 mennesker, skriver Document.
Meningen om at politiet handlet feil synes å være gjennomgående.
Lager en martyr
HRS’ informant med opprinnelse i samme geografiske området, forteller at det slett ikke er uvanlig å iverksette martyrdyrkelse etter bestialske handlinger begått av muslimer.
– Med tanke på Bislett og lignende: det er ikke uvanlig med martyrdyrkelse, offerrollen og å skape seg et fiendebildet. Har sett nå i disse dager hvordan slikt foregår blant tsjetsjenere, albanere og flere andre. Enkelte blant disse «mobiliserer» og sågar oppfordrer ut i gatene for å protestere på «drap» på utlendinger, sier vår anonymiserte kilde.
Vedkommende er også kritisk til hvordan mediene dekker etterspillet etter kniv- og skudd-dramaet på Bislett.
– Det er mye annet usaklig blant hovedstrømmediene og nærmest uskyldiggjøring, bortforklaringer osv. Trist og farlig, vil jeg påstå, sier han til HRS.
Han påpeker at ja, det er psykiske lidelser hos knivmannen, men i bunnen ligger noe annet. I bunnen ligger en islamsk oppvekst med omsorgssvikt, en påført følelse av utenforskap og en lidelse der rus ble valgt for å takle egen psyke. Det er ikke det norske systemet som sviktet, det er det norske systemet som ikke er rustet for å håndtere innvandrede menn.
Vi har belyst sammenhengen flere ganger, blant annet her:
Barn som har opplevd ekstrem omsorgssvikt, påføres tilknytningsskader som gir begrenset mentaliseringsevne. Breivik er selvskreven, og det samme er mennesker som begår grove seksuelle overgrep, mishandling og andre alvorlige kriminelle handlinger. I kulturer der vold og ydmykelser er en naturlig del av barneoppdragelsen, vil man få voksne som er ekstremt voldsberedte. I Norge er det en lav andel barn som vokser opp slik. Derfor er terrorhandlinger sjeldne i Norge. I MENA-land er situasjonen en helt annen. Derfor ligger også muslimske land alltid på toppen av terror-statistikken. Det er noe med kulturen.
I spagaten mellom å ha omsorg og sorg for en nå avdød psykiatrisk pasient og unnlate å stigmatisere islam og muslimer, går norske medier langt i å sette fokuset på hvordan psykisk syke blir ivaretatt og hvordan det er behov for oppbygging av en nedbygget psykiatri. Å ville ivareta psykisk syke er flott, det er en omsorgsfull tanke, og både mediefokuset og enkeltmenneskers fokus på omsorg for menneskene som faller utenfor er et godt kjennetegn for vårt samfunn. Vi vil ivareta de svakeste.
Men samtidig handler reell forebygging om å komme seg ut av spagaten mellom omsorg for psykisk lidende og ettergivenhet for islamsk offermentalitet. Reell forebygging handler om å registrere fellestrekk blant psykisk syke og deretter gjøre noe fornuftig med funnene. Og funnene handler svært ofte om skadelig omsorg i islamsk oppvekst.
If it walks like a duck…
Norsk velvilje til å anse knivangrepet på Bislett som utelukkende psykiatri, sier mer om oss enn det gjør om knivmannen. Hadde en allahu akbar-ropende mann med kniv gått til angrep på tilfeldige i et annet land, er sannsynligheten stor for at det ville blitt kalt et terrorangrep – også dersom gjerningsmannen var psykotisk. Eller som noen tørt poengterer på Facebook; if it looks like a duck, if it walks like a duck, if it quacks like a duck, it probably is a duck.
Forsker og spaltist Sanna Sarromaa, argumenterte en gang i VG for at morsmålet er hjertets språk:
Jeg banner på finsk, jeg blir sint på finsk, jeg har sex på finsk. De dypeste og sterkeste følelsene – kjærlighet, lidenskap, hat, forbannelse – kommer alltid på finsk. Morsmålet er hjertets språk (…) På finsk får de hele meg – med alle nyansene, på godt og vondt.
Hvorfor hører da nordmenn utelukkende psykiatri der andre hører islam når knivmannen roper ut allahu akbar? Er vår egen gud så nedstøvet at vi ikke tiltror andre å ha sin egen tro – og sine følelser knyttet til en oppvekst helt annerledes enn vår?
I påsken i år skrev undertegnede en sak om de store avvikene mellom Jesus og Muhammed: kjærlighet versus straff, og poengterte hvordan profetene også inspirerer til ulik barneoppdragelse – og påfølgende ulik voksen psyke.
«Den siste, og mest alvorlige tilknytningsstilen er desorganisert. Denne formen for tilknytning sees ofte i sammenheng med tidlige barndomstraumer, eksempelvis mishandling, ydmykelser eller overgrep. Barnet har opplevd det uhåndterbare paradokset der de du er helt avhengige av for å overleve, samtidig utgjør fare for deg. Disse menneskene har et evigvarende livsdilemma bestående i lengsel etter tilknytning, samtidig som tilknytning er skremmende. I relasjon til andre blir voksne desorganisert tilknyttede mennesker ofte direkte farlige. De framstår rolige og hyggelige den ene dagen, mens de den andre kan utvise et eksplosivt sinne. De er ofte ekstremt krenkbare, som et resultat av en barndom med mange krenkelser. «Jeg er ikke ok – du er ikke ok – og det er din skyld».
Det krenkelsesbaserte verdisystemet er som en manual skrevet av et desorganisert tilknyttet individ. I møte med dette ekstreme tankesettet kan religionen ikke bli noen trygg havn for mennesker som har vokst opp i det vi i Vesten definerer som omsorgssvikt. Snarere blir Muhammeds liv og lære en inspirasjon til å forfølge alle de vonde følelsene som oppstår og legge skylden for de vonde følelsene på alle andre enn en selv. Eksplosiv adferd uten evne til empati er nettopp kjennetegnet på mennesker med desorganisert tilknytningsmønster. Snarere enn å dempe, rasjonalisere og prøve å strukturere ukontrollerte følelser, oppfordrer Muhammeds sharia til å forfølge og dyrke disse følelsene. Det er den ultimate formen for dysfunksjonell stressregulering.»
Ingen helgen
«Gud vil ta et raskt oppgjør for din rett». Det uttrykkes et ønske om et «oppgjør», ja, mer enn et ønske, det er noe uavvendelig: «Alle tar sin rett». Det settes ikke kun lit til Gud; alle skal ta sin rett.
I mitt stille sinn tenker jeg på politifolkene som var involvert på tirsdag. Jeg håper de blir tatt vare på av sin arbeidsgiver. At deres identitet forblir beskyttet, kommenterer Document.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i håpet om at politiets identiteter forblir beskyttet. Parallelt med manges sorg over at Rustam døde, finnes en reell sorg over at det norske samfunnet er utviklet i en retning der det er helt nødvendig at politiet bevæpnes. Det er en rasjonell sorg, en bekymring over hvilken sikkerhetsrisiko vi løper ved å unnlate å se på de negative sidene ved islam.
Rustam ble ikke «brutalt henrettet av politiet», slik den norske konvertitten påstår. Ei heller sprer HRS hat om muslimer og islam, slik han parallelt påstår i en nylig publisert video på YouTube.
Vi påpeker de kulturelle forskjellene som gir seg utslag i psykiatri og voldshandlinger. Hadde politikere og medier hatt fokus på barna i denne kulturen, ville de lært noe som ikke handler om det norske samfunnets svikt mot voksne psykiatriske pasienter. Men ubehaget blir kanskje for sterkt dersom de ser at svikten handler om deres egen manglende vilje til å kjempe de aller svakestes – barnas – sak.
Rustam er ingen helgen, ingen martyr, og det er ingen grunn til å framholde påstander i den retning. Han var et menneske som hadde det fælt og var villig til å påføre andre smerte, slik mange terrorister og psykisk lidende før ham, men «vår skyld» er det ikke.