Politikk

Dramatisk for Stortinget – vi er kun inne i del 1

Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) trakk seg i kveld, noe "hele" Norge forventet og mange forlangte. Hun trakk seg angivelig fordi politiet, etter ordre fra statsadvokaten, åpner etterforskning av seks ikke navngitte stortingsrepresentanter. I tillegg er en rekke andre aktører inne i saken. Vi ser antakelig begynnelsen på den største tragedien for våre nasjonalvalgte i moderne historie. Ap/Sp-regjeringen kunne ikke fått en verre start. 

Det mangler ikke på aktører i denne historiske saken: Et advokatfirma som skal gå gjennom skatteregler, et uavhengig granskningsutvalg som skal se på pendlerbolig-problematikken, Riksrevisjonen er inne, og i tillegg blir vi i kveld kjent med en politietterforskning, forlangt av statsadvokaten.

 «Personlig» valg

Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) trodde lenge hun kunne klamre seg til taburetten med å «misforstå» reglene, som én av «mange», og deretter ved å appellere til de øvrige partiene med sin daværende trasige livsituasjon og sykdom. De eneste som offentlig støttet Hansen, er Arbeiderpartiet – representert ved parlamentarisk leder Rigmor Aasrud. Partileder og statsminister Jonas Gahr Støre har vært taus. Like taus som Senterpartiet. SV har prøvd å holde seg «noe tilbake» og snakket om betydningen av å gå «skikkelig inn i saken», noe utvilsomt partileder Audun Lysbakken ser seg tjent med: han måtte jo som kjent selv gå av som statsråd i 2012 etter at det ble avdekket at han favorisert en undergruppe av Sosialistisk Ungdom, det såkalte Jenteforsvaret.

– Jeg er tilhenger av at feil skal få konsekvenser. Jeg har ansvaret for de feil som er begått og jeg tar ansvar. Jeg har derfor orientert statsministeren om at jeg i dag går av som statsråd, sa Lysbakken den gangen, men sannheten var at Lysbakken ikke hadde noen valg. Han hadde brutt flere reglement, og daværende statsminister, Jens Stoltenberg, var «tvunget» til å avsette han. Men Lysbakken fikk sin livs politiske sjanse: gå av selv.

Samme sjanse har antakelig Eva Kristin Hansen fått. Hun begrunner avgangen med at «hun regner med» at hun er en av dem som nå settes under politietterforskning.

– Det har i kveld blitt kjent at Oslo politidistrikt er blitt bedt om å etterforske seks ikke navngitte stortingsrepresentanter etter oppslag i media. Jeg tar det for gitt at jeg er blant dem, sier Hansen en uttalelse til pressen melder NRK.

– Jeg mener det er uholdbart for Stortinget å ha en stortingspresident som er under politietterforskning. Jeg har derfor kontaktet min partileder og parlamentarisk leder og orientert om at jeg vil trekke meg som stortingspresident.

Hvorfor regner hun med det? Hun har jo på inn- og utpust fortalt oss at hun bare har misforstått. Og beklaget, det har hun jo også gjort. Er ikke det tilfredsstillende for «folk flest»?

Når ble hun «klok»?

Den samme «vil-ikke-trekke seg-Eva» får servert på sølvfat en mer eller mindre gylden anledning til å trekke seg. Det blir da også møtt som «en klok beslutning», fra ei som har fremstått som alt annet enn «klok» siden pendlerbolig-saken hennes ble kjent.

– Jeg har i kveld fått beskjed av Eva at hun ønsker å trekke seg fra vervet som stortingspresident. Jeg vet at denne saken er vond for henne og at hun er lei seg. Men jeg mener det riktig at hun nå fratrer som stortingspresident, sier Støre til Aftenposten.

– Vi er avhengige av at folk har tillit til våre valgte politikere og til det demokratiske systemet. De ulike sakene om brudd på reglene for pendlerbolig kan bidra til å svekke denne tilliten. Nå er det avgjørende at Stortinget får ryddet opp i både regelverk og enkeltsaker, sier Støre.

En statsminister som «får beskjed»? Så vi skal tro at hun kontaktet Støre og Aaserud for å fortelle om sin (plutselig nye) analyse av situasjonen? Sannheten her er vel nærmere en sosialpedagogisk samtale som Støre og Aaserud med flere har hatt med Eva Kristin Hansen, der man har forsøkt å fortelle henne om den politiske virkeligheten: Du har tapt. Gå av selv eller bli kastet.

Hvem er den skyldige?

Enhver som kaver i mørket, og husk vi snakker den med høyest rang i Norge etter Kongen, gir seg nødvendigvis ikke så lett. I den skriftlige redegjørelsen hun har gitt Stortinget, rett før hun trakk seg, kritiserer hun stortingsadministrasjonen for manglende informasjon (!) om deres tolkning av reglene:

Denne tolkningen innebærer at folkeregistrert hjemstedsadresse før innvalg til Stortinget ikke lenger gjelder som eget selvstendig grunnlag.

Så vidt jeg har brakt på det rene er ikke denne tolkningsendringen blitt meddelt Stortingsrepresentantene, eller medført endring av selve regelverket og endring av daværende rapporteringsskjema om pendlerbolig til Stortinget.

Ja, det er som omsorgsgenene settes i sving, men som HRS’ regnskapsfører sa til meg da jeg lå syk rett før regnskapet for noen år siden skulle leveres og jeg prøvde febrilsk å finne et pustehull i regeleverket: «Ikke en kjeft bryr seg om din sykdom. Regelverket er klart. Kan ikke du levere det jeg trenger, så må du sikre at noen annen gjør det. Fiks det», var den lite omsorgsfulle beskjeden. Og slik må det være. For stortingspresidenten og for den lille mann i gata, som for øvrig er den gruppen den nye regjeringen tilsynelatende skal konsentrere seg mest om.

«Plutselig» våkner alle

Når statsadvokaten i dag har beordret Oslo-politiet om å etterforske seks ikke-navngitte «kjente» stortingsrepresentanter i denne «pendler-saken», kan en lure på hvorfor det skjer akkurt nå. Stikkordet kan være den lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Særlig siden det også i dag er blitt kjent at Riksrevisjonen går inn i saken. Til Aftenposten forteller riksrevisor Per-Kristian Foss at Riksrevisjonens styre skal avgjøre innholdet i undersøkelsene under et møte i slutten av måneden. Med andre ord har Riksrevisjonen løftet saken internt til høyeste hold, og det refereres til undersøkelsene i flertall. Undersøkelsene skal også kunne omfatte enkeltsaker.

Videre ble det kjent i dag at lederen for utvalget som skal granske reglene for Stortingets pendlerboliger, er Therese Johnsen. Hun er tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonens Forvaltningsrevisjon (og for øvrig min tidligere sjef, og ingen piller henne på nesen), og neppe helt ukjent med riksrevisor Foss.

Med både advokater som gransker skatteregler, politietterforskning, Riksrevisjonen og Stortingets eget nedsatte utvalg, kan vi være sikker på én ting: den dramatiske tiden for Stortinget og våre folkevalgte er inne i del 1. For alt vi vet kan det bli flere sesonger.

Men det store spørsmålet er; vil det redde tilliten til våre folkevalgte? Vårt stalltips er at mange flere skjellet må dras ut av skapet. Og det er på tide.