På regjeringens nettsider ligger pressemeldingen om de planlagte tildelingene til «nasjonale ressursmiljøer» innen integreringsfeltet. Den nye regjeringen har vedtatt å styrke ordningen med ytterligere 3,1 millioner kroner.
– Det er viktig for oss å styrke arbeidet med integrering og antirasisme. Vi setter derfor av ytterligere 3,1 millioner kroner i forslaget vårt til statsbudsjett. Dette utgjør en samlet økning på 6,4 millioner kroner fra 2021. Det endrede navnet på ordningen sender også et tydelig signal om at antirasistisk arbeid er en viktig del av arbeidet for inkludering og sterkere fellesskap, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i pressemeldingen.
Premissene for hvordan nordmenn skal forstå integreringsbegrepet er dermed lagt, og vi antar at ordet assimilering ikke bør nevnes dersom man skal tildeles millioner av potten.
Antirasisme, antirasisme, antirasisme
– Tilskuddet skal blant annet bidra til økt deltagelse, medvirkning og representasjon på ulike samfunnsarenaer blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg skal organisasjonene som mottar støtte jobbe med å motvirke fordommer, gi bedre kunnskap om antirasisme og integrering i befolkningen, og bidra til økt tillit og tilhørighet til det norske samfunnet blant innvandrere og barn av innvandrere. En viktig endring er at vi også vektlegger arbeidet mot rasisme og diskriminering som voksne og barn med innvandrerbakgrunn opplever, sier Tajik.
Skal man gi en kort oppsummering av denne festtalen er det altså ønskelig fra regjeringens side å sementere innvandrere i offerrollen. Når arbeid om «antirasisme» belønnes, er det ikke vanskelig å se for seg hva som ligger i tiden som kommer; det blir økt fokus på paradegrenene «strukturell rasisme», «hverdagsrasisme» og «hatefulle ytringer», der mennesker med hvit hud i kraft av denne egenskapen er både diskriminerende og onde.
Helt uventet er fokuset på ingen måte. Ap-politikerne Kamzy Gunaratnam og Varin Hiwamot (Oslos AUF-leder) har lenge etterlyst kamp mot «etnisk profilering» i politiet, og ønsker å innføre kursing i «strukturell rasisme» for kommuneansatte.
Har de samme fått med seg at Norge er ett av verdens minst rasistiske land?
Søknadsbasert ordning
De nye antirasistiske millionene skal fordeles til verdige søkere.
I en søknadsbasert tilskuddsordning vil midlene bli fordelt basert på klare tildelingskriterier. For å sikre forutsigbarhet og en viss langsiktighet for organisasjonene, legges det opp til mulighet for flerårig støtte.
– Organisasjonenes medvirkning er viktig for oss. Vi har allerede hatt et møte med noen av de mest berørte og lyttet til innspill. Nå legger vi derfor opp til en overgangsordning som skal bidra til å sikre at organisasjonene som i dag mottar tilskudd over ordningen har midler til drift i en overgangsperiode, sier statsråden.
Men tro på ingen måte at det vekker lykke i det antirasistiske miljøet at ordningen skal være søkbar. Rødt-politiker Seher Aydar, fungerende leder i Antirasistisk senter, Linda Tinuke Strandmyr og daglig leder i Minotenk, Linda Noor, er blant dem som reagerte da den avgåtte Solberg-regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2022 å gjøre tilskuddsordningen til integreringsfeltet søkbar, fremfor direkte støtte over statsbudsjettet.
– Det er mildt sagt helt utrolig at prisen for å fjerne en «konspirasjonsblogg» (altså HRS, min anmerking) fra statsbudsjettet, skal være å fjerne støtten til antirasistiske organisasjoner som jobber for noe som er utrolig viktig for samfunnet vårt, sa Aydar til Dagsavisen i oktober.
Strandmyr gikk ut i Utrop med en påstand om at det var dårlig gjort å «fjerne langsiktigheten og tryggheten til de organisasjonene som har brukt år på å bygge seg opp som sterke aktører», og hun fikk støtte av Noor.
– Det bør være en egen søkbar ordning i tillegg. De etablerte fagmiljøene på antirasisme bør bestå på statsbudsjettet for å sikre kontorleie og forsvarlige arbeidsforhold. Det er viktig for et demokrati å ha et sterkt sivilsamfunn, uttalte Noor til Utrop.
De «riktige» meningene bør altså ikke gjøres søknadspliktige, mener et bredt utvalg av det «integrerende» feltet, mens å frata HRS midler er helt som seg hør og bør. At HRS har løpende utgifter, inkludert personalansvar, og derav også trenger langsiktighet, trygghet og ikke minst; forutsigbarhet, er visstnok et ikke-tema når teppet trekkes unna oss i en håndvending.
I tillegg er det en svært tvilsom politisk praksis, for mens de øvrige organisasjonene skal sikres «drift i en overgangsperiode» er forskjellsbehandlingen av HRS påtakelig. Enhver tilskuddsmottaker (på de fleste tilskuddsordninger) på statsbudsjettet skal ha beskjed året før om betydelige kutt som vil følge i neste års statsbudsjett. Dette nettopp for å sikre at mottakerne kan opprettholde sine forpliktelser og eventuelt ha en kontrollert avvikling i en overgangsperiode. Men for HRS er det som kjent helt andre «regler» – som ingen politiker på Stortinget eller i regjeringen burde være bekjent av.
Den eneste stemmen som ikke tilhører den applauderende innvandrings- og islamliberale fløyen har åpenbart ødelagt for myten de fleste politikerne prøver å innbille oss: det flerkulturelle samfunnet går tilnærmet knirkefritt. Bare gi det litt mer tid.
Diskriminering og fordommer
Når Ap-Sp-regjeringen nå sender forslaget på høring trenger neppe de etablerte antirasistiske organisasjonene sove dårligere om natten, de fyller alle kravene den nye regjeringen har til arbeid på feltet.
Regelverket for tilskuddsordningen vil fastsettes som forskrift, i stedet for å kun ha retningslinjer for ordningen slik det har vært tidligere. Fastsettelse av regelverket i forskrift vil gi organisasjonene mulighet til å komme med innspill til innretning av ordningen i en høringsrunde.
– Forskriften som sendes på høring i dag har høringsfrist 21. desember 2021. Vi håper på konkrete tilbakemeldinger fra frivillige organisasjoner og andre aktuelle aktører i høringsrunden, slik at vi får en best mulig tilskuddsordning, sier arbeids- og inkluderingsministeren i pressemeldingen.
HRS’ bidrag på feltet gjennom 20 år har bidratt til kunnskap om og realpolitiske endringer blant annet på følgende saker:
- Forbud mot søskenbarnekteskap
- Lov om avvergelsesplikt ved kjønnslemlestelse
- Innføring av 24-års regel for familieinnvandring
- Forbud mot at despotiske stater kan gi økonomisk støtte til moskeer
- Innstramninger i vilkårene for familieinnvandring, dvs. økt forsørgerkrav og færre unntak
- Ved familieinnvandring skal forsørgelsesevne dokumenteres ved kopi av selvangivelser, ikke ved kopi av ansettelsesavtaler
- I ekteskapskontrakten skal partenes like rett til skilsmisse være nedfelt
- HRS har avslørt praksisen med dumping/retur av barn i opprinnelseslandet (blant annet ved besøk i Pakistan og Gambia)
- Bidratt til bedre ekteskapsstatistikk hos SSB
- Bidratt til økt oppmerksomhet om demografiske endringer på bydelsnivå i Oslo
- Bidratt til økt fokus på innvandringens kostnader
- Spredt kunnskap om islam/islamisme
Listen bør være en rettesnor for hva integrerings- og antirasistiske aktører ikke bør befatte seg med, da disse punktene i praksis faller inn under «diskriminering» og «fordommer» i den politiske forståelsen av innvandringsfeltet.
Det er bare å ønske regjeringen lykke til. HRS skal fortsette å minne dere om hva dere ikke får til, ja, kanskje ikke engang forstår. For regjeringen kan ta fra oss tilskuddet, men bringe oss til taushet kan politikerne ikke – om de fortsatt favner om ytringsfriheten.