Halvparten av dem som mottar sosialhjelp er født i utlandet, melder NRK, og tallene er godt egnet til å se på hvilke grupper innvandrere som i realiteten er uintegrerbare i det norske samfunnet.
Kulturell avgrunn
Styreleder i Somalisk samfunn i Norge, Mohamed Abdulkadir, påstår til statskanalen at han kjenner «flere som jobber som drosjesjåfører eller i matbutikk, men de har bachelor- eller mastergrader.» Opplysningen har ingen annen enn anekdotisk verdi, for somalierne topper på ingen måte noen studiedeltakelse. Tvert i mot topper somalierne statistikken over ikke bare sosialhjelpsmottakere og manglende arbeidslivsdeltakelse, men også statistikken over eksempelvis skolefrafall og vold.
Det synes som om avgrunnen mellom den norske og den somaliske kulturen er så dyp at det er umulig å integrere somaliske innvandrere som gruppe i det norske samfunnet. Kompetansen er for lav og verdiene så avvikende fra de norske at integreringsprosjektet er dømt til å mislykkes.
Da Aftenposten i 2019 la fram SSBs tall for arbeidslivsdeltakelse etter gjennomført introduksjonsprogram, viste de det man nærmest må kalle et økonomisk skrekkscenario:
Introduksjonsprogrammet har kostet Norge 65,8 milliarder kroner i perioden 2005-2017, men milliardene er ikke nok – ikke engang i nærheten av nok – til å kvalifisere MENA-innvandrerne.
Erkjennelse?
Hvorvidt man skal forstå arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajiks (Ap) uttalelse til NRK som en erkjennelse av total integreringssvikt eller et innsalg av Ap-politikk kan diskuteres, men Tajik sier til statskanalen at integreringspolitikken de siste ti årene har vært mislykket.
Det Tajik ikke nevner er at integreringspolitikken har vært mislykket lenger enn som så, den er og forblir mislykket uavhengig av hvilke politiske partier som sitter med regjeringsmakt.
Når Nav-direktør Hans Christian Holte «mener noe av årsaken til endringene blant sosialhjelpsmottakere de siste ti årene skyldes høy innvandring», må man nesten spørre seg hvorvidt det er mulig å slå inn åpne dører tydeligere.
– Noe er åpenbart, midt i denne perioden hadde vi en ganske stor flyktningpågang i Norge. Slik at det har også slått ut på denne statistikken, sier Holte.
Mange har kort botid i Norge, og det kan ta tid for flyktninger å komme seg inn i arbeidslivet. Nav peker på at manglende kompetanse og norske språkferdigheter som to hovedgrunner til lav sysselsetting blant innvandrere.
– Den andre delen er nok at de unge har gått over på andre ytelser eller kommet ut i arbeidslivet. Det kan skyldes aktivitetsplikten for denne gruppa, sier Hans Christian Holte til NRK.
Flere milliarder
Viljen til å bruke enda flere milliarder er åpenbart fortsatt tilstede i Ap, til tross for en halvhjertet erkjennelse av at integreringen av innvandrere fra Afrika og Asia har vært et mageplask. Det minner ikke lite om de samme valsetaktene norske politikere har brukt både før, under og etter masseinnvandringen i 2015. «Alt er bra, men vi trenger mere penger.»
– Det blir tusen nye tiltaksplasser allerede neste år. Vi kommer til å styrke Jobbsjansen, som bidrar til å få flere hjemmeværende innvandrerkvinner ut i jobb, lover Tajik.
– Og så vil jeg sette meg ned med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å gå gjennom de ulike kvalifiseringsløpene for å få flere innvandrere ut i jobb, legger hun til i sin uttalelse til NRK.
At innvandringen i praksis er å importere en ny underklasse, synes ikke Tajik å hefte seg ved, ei heller at nok et tiltaksprogram i beste fall vil få en del av innvandrerne over fra sosialhjelp til lavtlønnsyrker, men at det med større sannsynlighet ikke vil hjelpe noe særlig i det hele tatt.
Da Riksrevisjonen la fram sin rapport i 2019, viste den at milliardinvesteringer i integreringstiltak ikke har effekt. Innvandrerne kommer seg rett og slett ikke i jobb okke som.