Scenene som utspant seg i Drammen den 10. april hadde noe helt unorsk over seg. Sian (Stopp islamiseringen av Norge) hadde stand på Strømsø torg, der hundrevis av motdemonstranter samlet seg, mange voldsparate. Det betydelige oppmøtet hang etter all sannsynlighet sammen med at Sian hadde annonsert brenning av koranen, for før noen fra Sian hadde sagt et ord, haglet det med egg, poteter, tomater, flasker og stein. Det utviklet seg til et opprør vi typisk ser på TV fra Gazastripen. Den ene pansrede politibilen etter den andre kjørte inn på torget og i sidegater, området ble fylt opp med mer og mer opprørspoliti, tungt bevæpnet og med skjold, mens politiets helikoptre og droner bivånet det hele fra lufta.
Drammen Live (DRM24.no) fanget det hele opp både med foto og direktesendt video, hendelsen omtalt av oss her, så sannheten var vanskelig å skjule: langt de fleste hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
Syndebukker og de unevnelige
Det er mange som misliker aktivismen og fremtoningen til Sian, nå sist i Porsgrunn der et flertall i formannskapet har nektet Sian fremtidig adgang til byen og krevd at Sian tar regningen på 172.000 kroner, som var kostnadene for kommunen ved Sians forrige markering i byen. I tillegg vil flere av politikerne politianmelde Sian for hatefulle ytringer.
Praksisen Porsgrunn legger seg på er problematisk av flere grunner, ikke minst fordi det er de voldsparate motdemonstrantene som utløser et stort sikkerhetsopplegg og derav betydelige innhogg i budsjettet.
Så kan vi kanskje forledes til å tro at det er slike aktivister i Sian som gjør at disse hissige ungdommene tyr til gatene med voldelige protester, da er de nesten «uskyldige» fordi de blir provosert og religiøst diskriminert. Men da må man spørre seg hvorfor vår nasjonale festdag 17. mai utløste de samme reaksjonene, først og fremst av innvandrerungdom? Både i Drammen, Oslo og Fredrikstad var det mye ungdomsbråk denne dagen, i Fredrikstad eskalerte konfliktene og ungdommer gikk til angrep på politiet, som måtte hente inn forsterkninger fra andre kommuner i Øst politidistrikt.
Men noe av det interessante med medienes dekning av disse sakene var enten fraværet av hvem de involverte i hovedsak var eller kritikk av politiet for faktisk å fortelle hvem de var. Som vi har omtalt før:
En av de som «gikk i baret» etter voldshendelsene på nasjonaldagen var politiets innsatsleder i Fredrikstad, sammen med journalistene i Fredrikstad Blad (FB). For innsatslederen har tydeligvis ikke fått med seg det unevnelige; altså at det ikke er tillatt å si hvem som lager bråk og kvalme. På gjentatte spørsmål fra journalisten, som heller ikke har skjønt at slikt spør man ikke om, svarer politiet at «veldig mange av dem som var her kjenner hverandre fra før av – det var ikke-etniske norske».
Da gikk blålysalarmen hos politiledelsen. Stasjonssjef Ivar Prestebakken rykket ut med klinkende klar beskjed: etnisitet har ingen betydning. Men som vi sa da – og som vi sier igjen – etnisitet kan ha betydning, endog stor betydning. Kulturelle og verdimessige forskjeller sammen med «unorsk» barneoppdragelse gir gjerne uønskede resultater.
Men hvordan har det så gått med ungdomsbråket i Fredrikstad resten av dette året?
Filleting
Hadde jeg vært den overnevnte innsatslederen (vi er begge nordlendinger) i Fredrikstad, ville jeg svart «rævva». Men nå er både innsatslederen og overnevnte journalist pisket i folden sammen med alle de andre, så utviklingen omtales som bekymringsfull og det er en stadig sterkere etterlysning av foreldrene. Dét ser ikke ut til å fungere, og det vil det heller aldri gjøre hvis en ikke kan ta et ærlig oppgjør med utviklingen.
Politiet i Fredrikstad har igjen intensivert innsatsen mot «ungdomsmiljøene» på grunn av økning i både masseslagsmål og ungdomsvold. De siste årene er erfaringene at ungdomsvolden øker, den blir råere og de involverte er yngre. Lars Fosse, leder ved forebyggende avsnitt ved Fredrikstad politistasjon, sier til Fredrikstad Blad at volden utøves både på skolen og på skoleveien. Bare de to siste ukene har det vært to alvorlige hendelser, den ene der flere gikk løs på en forsvarsløs person, i den andre ble en elev banket så kraftig opp i skolegården at det endte med mulig kraniebrudd.
– Det er alvorlig av flere grunner. Både fordi flere elever går løs på en forsvarsløs person, at det skjer i skolegården og skaper stor frykt hos mange – og det at en elev endte på sykehus med skader, sier Fosse.
– Hva vet dere om bakgrunnen for voldsepisodene den siste tiden?
– Som regel er det veldig lite som ligger bak. Det kan være små fornærmelser eller andre filleting, sier han.
Fosse peker videre på at ungdommen ikke forstår konsekvensene av sine handlinger. Men det interessante her er hva som er «filleting» eller «små fornærmelser». Snakker vi såkalt blikking? Er det mistanker om tysting? Kan det tilbakespores til såkalt æreskultur? Eller er det noe helt annet? Dette er sentrale opplysninger som vi ikke kan snakke om, fordi det ville fortelle oss at kultur, betyr noe. Det samme med ikke å forstå konsekvensene. Er du oppdratt med vold, har du lært vold. Man har erfart at trusler om vold skaper frykt og vold gir makt.
De voksne har også «lært»
Det fremkommer også at etter en noe roligere sommer (hvor var ungdommen da?), så oppleves nå en oppblomstring. Politiet ser så alvorlig «på trenden» at de flere ganger har hatt uniformerte patruljer på skolene.
– Det at mange av disse voldsepisodene har skjedd midt i skolegården, og foran øynene på andre ungdommer, gjør at mange plutselig føler seg utrygge på skolen. Derfor ønsker vi å vise oss ved jevne mellomrom på skolene, sier Fosse til Fredrikstad Blad.
Men det er nok ikke bare på skolene at ungdom føler seg utrygge. Kanskje tvert om, for på skolen kan de kanskje fortsatt ha håp om at tryggheten forsøkes ivaretatt. I det offentlige rom derimot, der er ikke samme organiserte beskyttelse. Da hjelper det virkelig på at «en felles strategi» fra samtlige myndigheter, om det så er politi, barnevern, skole eller andre aktører som jobber med barn og unge, er ikke å snakke åpent og ærlig om de mest voldsparate – og hva som kan ligge bak. For denne «taushetsstrategien» fører også til at voksne i det offentlige rom kvier seg for å bryte inn ved hendelser, da de kan ende opp med rasiststempel i pannen. Samme frykten lyser jo gjennom hos altfor mange i politiet, og i særdeleshet de som sitter i ledelsen.
Likevel etterlyser politiet mer engasjement fra foreldre og andre voksne.
– Oppfordringen til foreldrene er den samme som alltid; snakk med ungdommene om dette og følg med på hva de driver med. Samtidig ønsker vi at voksne som ser slike voldsepisoder engasjerer seg. Ring politiet, oppfordrer Fosse.
HRS har snakket med mange foreldre som stort sett forteller det samme: om de får poden i tale, så er det under lovnad om at de ikke skal si det til noen. Og i alle fall ikke til politiet. Selvsagt vet politiet dette, men de fortsetter i Sverige-sporet.
Underlegne
I dag ble det også kjent at politiet begynner å få en oversikt over hva som skjedde under opptøyene på Stortorvet i Fredrikstad 17. mai. Straffereaksjonene er så langt følgende, ifølge Fredrikstad Blad.
- Fem personer ble siktet for vold mot offentlig tjenesteperson. Fire av disse har fortsatt status som siktet i saken og disse sakene ligger til påtaleavgjørelse, noe som betyr at det skal avgjøres om personene skal tiltales. Saken mot den siste av de fem ungdommene er henlagt som intet straffbart forhold.
- En person ble anmeldt for vold mot politiet og for skadeverk mot en politibil. Saken ligger til påtaleavgjørelse.
- Seks personer fikk forelegg for ikke å ha etterkommet politiets pålegg om å fjerne seg. Tre av disse har vedtatt forelegget, mens de øvrige tre nekter. Sakene mot disse venter fortsatt på å bli berammet i rettssystemet.
- Ytterligere to personer ble anmeldt for ikke å ha etterkommet politiets pålegg om å fjerne seg. Begge disse er under kriminell lavalder, og sakene ble derfor avgjort ved en påtaleunnlatelse.
Kort sagt: reaksjonene knytter seg til vold og manglende respekt overfor politiet. Stasjonssjef Ivar Prestbakken legger heller ikke skjul på at det som skjedde på nasjonaldagen var tøff for mange i politiet.
– Politiet er trent for å takle alle mulige situasjoner, men samtidig var dette en hendelse der mange tjenestemenn- og kvinner følte seg underlegne. Det var mange aggressive ungdommer til stede, og det er ingen tvil om at dette er en sak som har preget mange i politiet i ettertid, sier Prestbakken til avisen.
Når selv politiet opplever seg underlegen aggressive ungdommer, så har det kanskje noe med hvordan disse ungdommene blir møtt? I Sverige har de prøvd pizza, det fungerte ikke, så det er kanskje på tide at det tenkes nytt – før det er for sent?