Hendelsene i Kongsberg fremstår på nåværende tidspunkt som en terrorhandling, sier PST i en pressemelding. Det i kontrast til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som raskt antydet at det handlet om siktedes psykiske helse.
PST viser til at etterforskningen, som ledes av Sør-Øst politidistrikt, vil avklare nærmere hva hendelsene var motivert av.
De forteller at de bistår Sør-Øst politidistrikt med all relevant informasjon de måtte ha som kan bidra i etterforskningen. Videre heter det at siktede i saken, en 37 år gammel dansk statsborger og konvertitt til islam, er kjent for PST fra tidligere. De vil ikke offentlig gi ytterligere detaljer om ham.
Selv om PST ikke har noen opplysninger om at andre kan ha latt seg motivere av den groteske hendelsen, med fem døde og to skadde, arbeider de samtidig med å undersøke om det som kan være under planlegging følgeaksjoner, hevnaksjoner eller annet.
Trusselbildet
PSTs vurdering er at det som skjedde i Kongsberg onsdag 13. oktober ikke endrer det nasjonale trusselbildet. Trusselnivået holdes på moderat.
De påpeker at den tidligere trusselvurderingen gjelder ennå, det vil at at det fremdeles anses «som mulig at ekstreme islamister og høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge».
Det betyr også at PST vurderer det mest sannsynlige scenarioet ved et ekstremt islamistisk terrorangrep i Norge som angrep utført av én eller få gjerningspersoner med enkle våpentyper, mot mål med få eller ingen sikringstiltak. Altså akkurat det vi så skjedde i Kongsberg.
PST påpeker også at «angrep mot tilfeldige personer på offentlige steder er et gjentakende modus operandi blant ekstreme islamister som utfører terror i Vesten».
Nettopp at få er involvert, bruk av enkle våpen mot offentlige usikrede mål der tilfeldige personer er tilstede, gjør det vanskelig å avdekke planlagt terror.
Forside: Fotomontasje HRS