Vi belyste i går hvordan antall voldshendelser har økt dramatisk på Sørlandet. For noen dager siden belyste vi hvordan både skoleledelse og politi i Sandefjord var mer opptatt av å ivareta voldsutøvere enn de var av å ivareta eleven som ble oppsøkt i klasserommet og fikk juling av tre andre gutter.
Vi kan i dag avsløre at dersom ditt barn blir vitne til noe liknende, får du ingen beskjed om det fra skolen.
Livredde
Vi har blitt kontaktet av flere foreldre som forteller om barn og ungdom som er redde etter hendelser på skolen, men der skole- og klasseledelse forholder seg tause om hva elevene har vært vitne til i løpet av skoledagen. Senest i går kom det e-post fra en fortvilet forelder, som vi har valgt å anonymisere av hensyn til elevene:
«I går dukket det opp elever fra <skolens navn> videregående skole på <skolens navn> videregående skole, i den hensikt å banke opp en elev i mitt barns klasse.
Døra ble revet opp midt i timen! Med forlangende at en viss elev skulle innfinne seg.
De andre luktet lunta og jugde at han ikke var der, og fikk døra igjen. Lærer ba dem låse og politiet ble kontaktet. Årsaken bak var visstnok noe bråk på en fotballkamp dagen før.
Vi foreldre har ikke hørt en lyd fra skolen, ingenting i <lokalavisen>. Bakgrunn på leder av denne gjengen trenger ikke nevnes engang.
Jeg ser ingen grunn til å kontakte skolen da jeg vet hva det vil medføre. Ingenting, bagatellisering av saken eller jeg blir stemplet som problemet. I verste fall får barnet mitt svi.»
Vi kontaktet rektor ved den videregående skole der den truede eleven går, som svarer følgende i en e-post til HRS:
«Ja, jeg er kjent med hendelsen, men jeg kjenner ikke til hvem de uvedkommende ungdommene var. De ble vist bort fra skolen av en lærer, og forlot området. Jeg er ikke kjent med at det har vært lignende hendelser i min tid som rektor ved skolen (siden februar 2020). I samråd med politi valgte vi å kontakte enkelte foresatte.
Skolen tar henvendelser på alvor, og oppfordrer til at elever, foreldre og andre tar kontakt når det er saker som gjelder skolemiljøet.»
På alvor?
Tilsvarende har vi vært i kontakt med trinnledelsen ved en barneskole i Drammen.
Foreldrene til «Even» kontaktet oss etter å ha fått hjem en livredd sønn som fortalte at pappaen til «Hassan» hadde møtt opp på skolen for å finne ham. Bakgrunnen skulle være en krangel mellom «Even» og «Hassan». Det hele hadde endt med at faren til «Hassan» hadde funnet et annet barn, løftet dette barnet etter kragen og truet med knyttneven. Men skolen kontaktet ingen andre enn «Hassan»s foreldre og foreldrene til barnet som ble fysisk truet.
Barna som var vitne til opptrinnet ble opprørt og redde, men skolen valgte å dysse det hele ned. Vi vet med sikkerhet at politiet ikke ble kontaktet av skolen, og at trinnledelsen ved skolen gjemte seg bak at «gutten som ble løftet etter kragen og hans foreldre vil ikke gå videre med det».
Det finnes altså ingen generell informasjon til alle foresatte når barn og ungdom bli vitner til vold. Ei heller kan man stole på at skolene kontakter politiet når voksne mennesker fysisk truer barn.
Særlig betryggende er det heller ikke at skolene legger ansvaret for skolemiljøet på foreldrene. Det er ikke enkelt å ta ansvar for et miljø en selv ikke er en del av. Helt grunnleggende vil man tro de fleste foreldre ønsker opplysninger om trusselsituasjoner i barnas skolemiljø.
Vitner til vold
Skolene tilsvarer for barn det arbeidsplassen er for voksne. De tilbringer svært mange timer der daglig og har krav på et trygt skolemiljø. Dette er nedfelt i loven og bør være grunnleggende, i likhet med at du som voksen har krav på en trygg arbeidsplass. Er det virkelig noen som tror det er mindre skremmende for barn når de blir vitne til at en hel gruppe tar seg inn i klasserommet for å banke opp en medelev enn hva det hadde vært om det møtte opp en voldsparat gjeng på jobben din og banket opp kollegaen din?
Selvsagt er det skremmende for barn å oppleve vold. Men skolene har ingen rutine på å informere deg som forelder om hendelser ditt barn blir vitne til. Snarere har de rutine på å «føre dialog» og kontakte det de kaller «enkelte foresatte», altså begrenset til voldsutøvernes og voldsofferets foreldre.
Også elevombud Tone Martha Sødal i Kristiansand forteller det samme:
– Ofte tror foreldre at skolen vet mer enn de gjør. Det kan handle om at barn ikke forteller hva som skjer på skolen, eller at skolen ikke skjønner hvor alvorlig det er. Men når skolen blir gjort obs på det, vil det i det fleste tilfeller bli bedre. Skolen har en plikt til å handle, og vi ser at det får gode resultater når den plikten blir fulgt, sa Tone Martha Sødal til Fædrelandsvennen i forbindelse med avisens fokus på økende vold blant de yngste skolebarna.
Det er svært problematisk at skolene ikke forstår alvoret i hva det gjør med barn å utsettes for vold.
Farlig utvikling
Utviklingen der skolens ansatte enten vender ryggen til eller bagatelliserer barn og unges opplevelse av vold og trusler er direkte farlig. Det bør i aller høyeste grad settes fokus på skolens opplysningsplikt når barn og unge har et skolemiljø som ikke er trygt. Å unnlate å informere foreldre og foresatte bør tolkes som brudd på skolens lovpålagte aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten utløses når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» sikter til elevenes psykososiale skolemiljø og retten etter oppll. § 9 A-2. Å ha et trygt og godt skolemiljø omfatter mer enn frihet fra krenkelser. Elevene har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, skriver Utdanningsdirektoratet.
Det interessante er å se på den kunnskapen om voldseksponering som faktisk finnes. Det er ikke bare fysisk vold som er skadelig for barn, det er også skadelig å være vitne til vold.
Foreta følgende tankeeksperiment. Bytt ut ordet foreldre med medelever, og ordet familie med skoleklasse.
Nyere forskning viser at barn som er vitne til vold kan bli skadet. Barn i utvikling er mer sårbare enn voksne. Belastninger i forhold til foreldrene, eller mellom foreldrene, ser ut å kunne være særlig skadelig. Det kan også se ut som at både barnas subjektive opplevelse og skadene de kan påføres av å leve i familier med vold, lett kan bli oversett.
Ofte kan det være slik at foreldrenes opplevelse, behov og problem kommer i fokus (Heltne og Steinsvåg red. 2012). Skadevirkningene av å leve i en familie der det forekommer vold mellom voksne tilsvarer det å bli direkte utsatt for vold (Meld. St. 15 (2012-2013)
Som vitne til vold kan barn oppleve meget sterke sanseinntrykk. De kan se eller høre at en av foreldrene blir slått. Det kan være rop om hjelp, skrik, inventar som blir kastet og møbler som blir knust (Meld. St. 15 (2012-2013). Det vil også kunne oppstå sterk redsel og angst for at en av foreldrene blir skadet eller drept, eller at de selv eller søsken kan bli det.
Det er liten grunn til å anta at det er like skadelig og skremmende å utsettes for vold eller være vitne til vold begått av medelever som av egne foreldre, men skadevirkningene vil fremdeles være der. Det er skremmende og skadelig for barn å vokse opp i utrygge miljøer, enten det er i hjem eller skole. Og at voldsutøvernes «opplevelse, behov og problem kommer i fokus» er det samme enten det gjelder voldsutøvende foreldre eller voldsutøvende elever.
Utviklingen bør snus, og foreldre bør få innsikt i hva som foregår på skolene der barna deres er elever. Det skal ikke være slik at barna holdes ansvarlige for å informere hjemmet om utrygt skolemiljø, det er det utelukkende skolen selv som må bære ansvar for. Ved å unnlate å informere beskytter de i praksis voldsutøverne, mens de ødelegger for reell ivaretakelse av vitnene til vold.
Spør deg selv: Vil du vite om det dersom det braser voldelig ungdom inn i ditt barns klasserom?