Den kulturelle revolusjonen

Tok seg inn i klasserom – dengte elev 

Mandag ble livet endret for en ungdomsskoleelev i Sandefjord. “Elever og læreren ble sjokkerte vitner til at tre ungdommer kom inn i timen og banket opp en elev”, heter det i ingressen i lokalavisen, men fokus legges på at skole og politi har det “veldig hyggelig” fordi “samarbeidet er godt”. 

Ha en smule empati; se for deg at du er elev, du sitter ved pulten din og holder på med skolearbeid, alternativt sitter i dine egne tanker, og så kommer det tre jevnaldrende gutter og banker deg opp. Tre mot en.

Sånt gjør noe med folk. Joda, de rundt deg blir selvsagt sjokkerte, men tross alt: Det er du som får bank og er uten mulighet til å forsvare deg.

Noen tipser lokalavisen, i dette tilfellet Sandefjord Blad. Ikke et vondt ord om Sandefjord Blad, de stiller bare politiet og skolen spørsmål ved hva som har skjedd. De kunne kanskje spurt hvordan eleven som ble banket opp ble ivaretatt, men avisen kan ikke lastes for det hinsides offersympatiserende fokuset politi og skolens rektor har – for gjerningspersonene.

Dialog-politiet

Krimsjef i Sandefjord-politiet, Paal Knutsen, sier til Sandefjord Blad at politiet har oversikt over de involverte i saken og at de «jobber med oppfølging av hendelsen».

– Dette er hovedsakelig ungdom under den strafferettslige lavalder, og er ungdom fra Sandefjord. Vi jobber med å klarlegge hva som har skjedd, og kan ikke på nåværende tidspunkt gå ut med detaljer fra forklaringer, sier krimsjefen.

Politiet er i dialog med foreldre, skole og kommunens hjelpeapparat for øvrig for oppfølging av saken utenfor straffesakssporet, i og med at gjerningspersonene er så unge som de er, skriver avisen.

At de tre voldsutøverne «hovedsakelig er under den strafferettslige alder» kan antakelig oversettes til at to er under og en er over strafferettslig alder (15 år).

Foreldre generelt

Ikke på noe punkt sier politiet noe om hvordan voldsofferet ble ivaretatt og hvilket «hjelpeapparat» som stiller opp for gutten. «Hjelpeapparatet» koples derimot på voldsutøverne, og deretter legges ansvaret på foreldre generelt. Ja, du leste riktig. Voldsungdommenes foreldre ansvarliggjøres ikke, det er tvert imot foreldre generelt politiet vil si noen alvorsord.

– Det er vanskelig å si at skolene skal gjøre noe spesielt her, det framstår som at de har agert slik vi forventer i en slik sak. De har varslet politiet så fort dette har skjedd, og politiet har kommet og fått kontakt med de involverte i etterkant. Det vi vil oppfordre foreldre til, er å holde en tett dialog med barna sine, og følge opp hva de gjør og hvem de er sammen med, og ikke være redde for å sette grenser for barna. Det ser for oss ut som at det har vært en konflikt som har fått bygge seg opp over noen dager, og som heller ikke har stoppet med denne hendelsen, sier Paal Knutsen.

Nå er det slik at de fleste foreldre faktisk har en løpende dialog med barna sine og setter grenser for dem, og de aller færreste gir barna en så manglende oppdragelse at de ender opp som voldsutøvere som tar seg inn i klasserom og tre mot en denger løs på noen.

Det er heller ikke slik at det er betryggende å høre at politiet ikke har evnet å sette en effektiv stopper for «konflikten», men at den tvert imot pågår fremdeles.

Hvor i all verden er omtanken for offeret og ansvarliggjøring av både gjerningspersoner og deres foreldre?

-Vi samsnakker

Rektor Siw Hjertaas på Bugården ungdomsskole er stolt av skryt fra politiet. Også hun har stor tro på det hun kaller «samsnakking».

– Noe av den mest vesentlige delen av jobben gjøres i etterkant av hendelser. I samarbeid med foreldrene samsnakker vi og går igjennom hendelser. Vi evaluerer og ser hva som gikk bra og hva som kan gjøres bedre i personalgruppa, sier Hjertaas.

Politiet skryter av hvordan Bugården ungdomsskole taklet hendelsen på mandag.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig å høre at ulike samarbeidsparter opplever samarbeidet med oss som godt når hendelser oppstår, sier rektoren til Sandefjord Blad.

Det er rett og slett ganske koselig med voldshendelser. Når alle får samsnakket litt blir det så trygt og godt, atte. For alle andre enn voldsofferet, vel å merke.