– Det er et stort problem i mange land at ungdom med minoritetsbakgrunn blir stoppet av politiet og opplever at det ikke finnes noen legitim grunn til at det skjer. Dette skjer også i Norge og i Oslo. Det er problematisk og stigmatiserende for dem som opplever det, sier byrådsleder Raymond Johansen til Aftenposten.
Visst er det både problematisk og stigmatiserende dersom man lar ungdom tro at de stoppes uten legitim grunn, snarere enn å forklare hvorfor ungdom stoppes, slik som byrådslederen – i samarbeid med SV og MDG – har formulert sin egen Byrådserklæring. I erklæringen har de erklært at de vil «arbeide opp mot staten om å få innføre et forsøksprosjekt med kvitteringsordning i Oslo-politiet».
Ordningen skal altså gå ut på at ungdom som stoppes på gaten skal få en kvittering på at de har blitt stoppet, med en påskrevet begrunnelse (hvorfor ikke erklæring?) om hvorfor de ble stoppet.
Johansen er øverste leder i Politirådet, et samarbeidsorgan mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Der vil han orientere om arbeidet med en prøveordning neste gang de samles.
Han får støtte av nyvalgt stortingsrepresentant fra Oslo, Kamzy Gunaratnam (Ap), oppsummerer Aftenposten.
Bevisstløst
At Johansen får med seg partikollega Kamzy Gunaratnam på et prosjekt som i praksis delegitimerer politiets arbeid og vurderinger, er på ingen måte overraskende. Gunaratnam er ivrig pådriver for at verden skal sees gjennom den hvite medfødte ondskapens briller, og overbevist om at Oslo-politiet bedriver «etnisk profilering».
Vi har tidligere påpekt at Ap-representanten fronter en woke-politikk som i verste fall vil føre til tap av menneskeliv dersom den innføres, all den tid hun ikke evner å forstå politiets mandat og i praksis vil avvikle håndhevende myndighet. Men Gunaratnam mener at politiet må forstå at det er både vondt og vanskelig for minoritetsungdommene å bli «stigmatisert» av politiet.
– For politiets del vil en kvitteringsordning være med på å bevisstgjøre dem selv på hva det er som gjør at de stopper noen, sier hun til Aftenposten.
Ikke bare tillegger hun politiet å være bevisstløse i arbeidet, hun avviser også politiets egne vurderinger, på samme måte som byrådslederen. For stikk i strid med Politiets innbyggerundersøkelse som i fjor viste at åtte av ti har ganske eller svært stor tillit til politiet og justiskomiteens behandling av problemstillingen med påfølgende avvisning av kvitteringsordning, vil Ap-toppene trumfe ordningen gjennom.
I fjor tok Likestillingsombudet til orde for å innføre en kvitteringsordning i Oslo-politiet. Det skjedde i kjølvannet av drapet på George Floyd i USA.
– En kvitteringsordning som dette kan være med på å vanskeliggjøre helt nødvendige politioppdrag, uten at vi helt kan se hva en får igjen for det. Tillit skapes i relasjon med folk. Derfor er satsing på dialogskapende arbeid og forebyggende arbeid riktig vei å gå, sa leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad da, skriver Aftenposten.
Men dette er altså ikke «bevisst» nok for de røde politikerne i Oslo. Minoritetsungdommen skal lyttes til når de forteller om ubehag.
Feil og farlig
Dersom man opererer ut fra en forståelse om at det er slemt å stoppe og kontrollere mennesker som befinner seg i tungt kriminelt belastede områder, vil man raskt få problemer. Profilering er en helt nødvendig del av politiarbeidet, en tunge på vektskålen for å forebygge ulike former for kriminalitet og et kompetansekrav for faglig politiarbeid. Profilering handler om å vurdere både risiko og forekomst og samtidig ha forebygging og dialog i høysetet.
Vi kommenterte Gunaratnams ønske om å kurse alle kommunalt ansatte i «strukturell rasisme» på denne måten, og det er definitivt også gjeldende i denne saken.
Å lære opp minoritetsungdom i det uhyrlige tankesettet om at nordmenn generelt, og norsk politi spesielt, bedriver «etnisk profilering» og er bærere av «strukturell rasisme» vil bidra til økt splittelse og økt segregering. Hvorfor i all verden skulle man ønske å påføre ungdom et slikt tankesett i stedet for å forklare dem politiets mandat? Det vil aldri være rasistisk at politiets ressurser brukes der behovene er størst. I Aps verden er det kanskje slik at politiet like ofte bør stille opp på symøter på Tåsen som på gata i Groruddalen, men i den virkelige verden er slikt ikke bare idiotisk – det er potensielt livsfarlig.
Så kan det tillegges at kvitteringsordningen vil ha enda en potensielt negativ effekt. Dersom ungdom allerede sitter med en kvittering eller to, kan det ikke tenkes at de vil bruke disse til å provosere fram en tredje og en fjerde? Kan ikke ordningen i stedet for å være ikke-stigmatiserende og «bevisst» snarere gjøre politiet i mindre stand til å gjennomføre arbeidet de er satt til?
Kontraproduktivt
Det finnes en underlig tro på venstresiden i norsk politikk om at menneskene er så skjøre at de ikke tåler verken tilsnakk eller kontakt med politiet. Samtidig forfekter den samme venstresiden en tro på at innvandrerbarn tåler vold fra «sine egne» bedre enn etnisk norske barn tåler vold. Det er paradoksalt og fullstendig misforstått.
Innvandrerungdom og i særdeleshet annengenerasjons innvandrerungdom utøver mer kriminalitet enn noen annen gruppe. Årsaken ligger i stor grad på politisk manglende vilje til å kreve at innvandrerne oppdrar barna sine uten vold og negativ sosial kontroll. Når innvandrerbarna blir ungdom har de dermed langt større behov for ytre disiplin enn etnisk norske barn, og politiets tilstedeværelse er et rent gode. Å lære dem glosen om at det er vondt og vanskelig å være i kontakt med politiet er kontraproduktiv. Det finnes ingen fordømmelse i at politiet er mer tilstedeværende i de tyngst belastede miljøene, det er tvert imot til ungdommenes beste og for deres egen sikkerhet. Det bør gjentas til det kjedsommelige for ungdommene snarere enn å snakke om «etnisk profilering».
Tristest er det om politiet gir etter for Aps hinsidige krav. Aftenposten har spurt Oslo politidistrikt om hvordan de stiller seg til en prøveordning.
Seniorrådgiver Ingjerd Hansen sier det er viktig at «hele befolkningen» har tillit til dem. Men politiet svarer ikke på om de stiller seg positiv eller negativ til en kvitteringsordning.
«Oslo politidistrikt jobber nå med en ny handlingsplan på mangfold, der kontroll er ett av temaene. Vi ser frem til en dialog rundt dette temaet også i Politirådet», skriver Hansen i en e-post til avisen.
Men hvis det er samme Ingjerd Hansen som skal ha et avgjørende ord med på dette, så ligger politiet dårlig an. Som vi har pekt på før er hun sosiolog, og hovedfagsoppgaven (1998) handlet om hvordan politifolk ble fremmedfiendtlig av å jobbe i politet. I oppgaven beskrev fire (!) politimenn egne holdninger til folk med «annen hudfarge», der det i tillegg ble påpekt at Hansen hadde hatt en rekke «uformelle samtaler» med flere politifolk som jobber på gata i Oslo.
– Politifolkene kommer med anslag om kriminalitet som ikke har noen rot i statistikken, sier Hansen til Dagbladet.no. En av politimennene uttaler at personer fra andre etniske grupper står for 90 prosent av all narkotikaomsetning i Norge.
Med den begrunnelsen stoppes personer på gata.
Med andre ord: politifolk stopper folk på grunn av hudfarge. «Det er ikke noe ordentlig vern mot diskriminering i Norge», sa Hansen, og hennes forklaring var at disse politifolkene «mangler mørkhudede venner».
Det er bare å håpe at det operative politiets kompetanse og erfaring tillegges større vekt hos politiledelsen enn hva det gjør hos Arbeiderpartiet.