HRS i media

Medienes uredelighet er et demokratisk problem

Klassekampen har i dag et uredelig angrep på HRS med SVs Marian Hussein i front, men saken minner oss også om uredeligheten til SV. I tillegg blamerer Høyres Jan Tore Sanner seg.

I går noe før kl. 14:00 tikket følgende e-post inn fra Klassekampens Åse Brandvold:

Hei Rita Karlsen,

Jeg var i Al-Noor-moskeen i går i forbindelse med to års-markeringen av angrepet 10. august.

Der gjorde jeg et intervju med Marian Hussein (SV). I intervjuet utfordret hun Høyre til å trekke støtten til HRS. Hun mener regjeringens arbeid mot muslimhat svekkes av at de gir statsstøtte til HRS.

Hun hevdet at «HRS bidrar til å nøre opp under et muslimhat som gjør det vanskeligere for meg som synlige muslimsk kvinne, å bevege meg trygt i det offentlige rom.»

Dette må dere få anledning til å kommentere. Fint om jeg kan få et svar innen en time.

Min dødlinje i dag er klokka 15.

Før vi rakk å svare, kom en ny e-post (rett før kl. 14:30):

Marian Hussein vil gjerne ha med dette sitatet også:

Har dere en kommentar til det?

«Jeg mener at det er en klar sammenheng mellom radikaliseringen av HRS, og den økte hatkriminaliteten mot synlige muslimske kvinner.»

Vi svarte følgende (rett etter k. 14:30, altså godt innenfor den allerede korte tidsfristen):

Hei igjen,

Her er mitt svar – og jeg ber om at det siteres i sin helhet.

«Husseins påstander om HRS er utrolig drøye. Det må i så fall bety at hun mener at det skal bli ulovlig med islamkritikk. Den dagen Hussein tar opp all den ufriheten som mange muslimske kvinner sliter med og alle de restriksjonene som muslimske barn må rette seg etter, da skal HRS lytte til henne. Det samme skal vi hvis hun tar opp kampen mot kjønnslemlestelse og dumping av barn på koranskoler, ikke minst i Somalia. Vi etterlyser også hennes og SVs kamp mot imamer som forhindrer integrering i Norge.»

Branvold repliserte med «Den er grei. Takk skal du ha.»

Men så «greit» kunne det ikke vært, for i Klassekampens artikkel, med den noe forunderlige tittelen «Oppgjør i moskeene», har de kun funnet plass til de to første setningene i vårt svar. Vi trenger neppe undre oss over hvorfor, det skjønner nok leserne godt selv.

For øvrig er det et lett humoristisk slør over Husseins påstand om at hun er blitt latterliggjort på rights.no. Noen husker kanskje at hun helt elegant klarte å latterliggjøre seg selv ved å blant annet hevde at NRK er rasistisk nettopp knyttet til et humorprogram.

Ut av kontekst

Faksimile fra Klassekampen 12. august

At SVs Marian Hussein ikke ønsker HRS noe godt, er lite nytt. Lite nytt er det også at SV vil frata HRS statsstøtten.

Det som kan overraske mer er at den sittende finansminister Jan Tore Sanner (H) kjenner så dårlig til den politiske historien om HRS. Klassekampen kommer med et sitat som er umulig å plassere, men åpenbart prøver Brandvold å tillegge det til Sanner (merk «red.anm.» og det er heller ikke er noen spørsmålsstilling):

– Allerede i 2016 anbefalte Imdi [Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, red.anm.] å kutte støtta fordi de har en muslimfiendtlig og fremmedfiendtlig retorikk. Imamen sa her at våre ledere ikke har gjort nok for å stoppe hatet mot muslimer. En måte å vise lederskap på kunne være å ta et oppgjør med den retorikken som fagdirektoratet Imdi har betegnet som muslimfiendtlig.

Merk også konteksten dette utsagnet fremkommer i (se faksimile eller følg lenken over).

Vi hadde problemer med å tro at Sanner er så på tur, og fikk rett. På spørsmål til Brandvold på e-post bekrefter hun at dette er hennes ord. Men Brandvold vet antakelig bedre enn hva hun tilsynelatende tillegger Sanner – men den historien passer henne ikke. Historien må ut av kontekst.

Denne såkalte «anbefalingen fra fagdirektoratet Imdi» hva gjelder statsstøtten, som også Ap bruker flittig som et argument, har vi svart på flere ganger – for døve ører.

«Hemmelig rapport»

Denne rapporten fra Imdi er en udatert og usignert rapport som var unntatt offentligheten. Vi ble kjent med denne rapporten i 2016 via Per Anders Todal i Dag og Tid, som av «underlige grunner» fikk den tilsendt, der det fremkom at den daterte seg til mai 2015. Samme Todal fant også frem til hvem som var forfatteren, nemlig Imdis seksjonsleder Morten Tjessem.

Tjessem, som ikke ville uttale seg til Dag og Tid, er tidligere generalsekretær i NOAS. Det forklarer en del, for NOAS og HRS har ikke akkurat sammenfallende syn på innvandringspolitikken. Samtidig forklarte det noe annet fra den «hemmelige rapporten», nemlig  forslaget fra eks-NOAS Tjessem om å finne en mer tilpasset tilskuddsordning – eller opprette en egen tilskuddsordning – for nettopp NOAS.

Denne «hemmelige rapporten» var en oppvisning i hvordan ansatte i et forvaltningsorgan går langt utover sine fullmakter. Tjessem lekte politiker. For det er politikerne som avgjør hvordan pengene skal tildeles og dette skal forvaltes av fagdirektoratet, som skal påse at tilskuddet benyttes av organisasjonen i henhold til tilsagnsbrevet. Her har HRS aldri hatt så mye som en merknad. Og som vi har sagt mange ganger før: Hvis noen lurer på noe med denne «hemmelige rapporten» og prosessen i Imdi, så er det bare å ta kontakt med Imdis direktør Libe Rieber-Mohn. Så vidt vi vet har ingen gjort det. Lurer du på hvorfor?

Du kan du lese mer om dette i en av våre saker fra 2017. Forannevnte lenke kommenterer for øvrig også Hussains sjef, SV-leder Audun Lysbakken, som måtte gå av som statsråd fordi han delte ut penger til sine egne. Den kommenterer også hvor uredelig Lysbakken var som statsråd overfor HRS. Kanskje Klassekampen og andre medier skulle ta tak i disse sakene igjen, slik at vi minnes historien til dem som kanskje igjen skal styre landet?