At Annie Lööf i det hele tatt snakker om «naivitet», burde i seg selv vekke oppmerksomhet. Er det noe Centerpartiet har vært over lang tid, så er det nettopp naive når det gjelder ett av Sverige mest dyptpløyende problemer; konsekvensene av en tilnærmet ukontrollert innvandring.
Men det er med Centerpartiet i Sverige som en rekke andre politiske partier i Europa – når de selv blir politisk slått av partier som klassifiseres på «ytre høyre», så må «problemet» elimineres.
Autoritært forsvar for demokratiet
Sverigedemokraterna (SD) ligger på de fleste meningsmålingene i «topp-3» i den svenske partifloraen, som oftest som nummer to eller tre. Det innebærer at de har god støtte i folket, hvilket ikke ser ut til å interessere «den demokratiske forkjemperen» Lööf i det hele tatt.
Mandag presentert Lööf en rekke forslag til endringer i den svenske grunnloven, rapporterer Aftonbladet. Hensikten er å beskytte grunnloven mot «raske endringer» og å sikre svenske domstolers uavhengighet. Forslagene i seg selv er for øvrig interessante, men begrunnelsen til Lööf er ikke mye å skrive hjem om.
For det er det typiske «quilt by association» som tas i bruk overfor SD. Forslagene fra Centerpartiet er nemlig motivert av situasjonen med det Lööf kaller «autoritære partier» i Ungarn og Polen, som hun hevder er partier som «innskrenker kvinners rettigheter, demontert uavhengige domstoler og redusert pressefriheten». Dette finner Lööf igjen i flere av SDs forslag, for eksempel med innskrenkninger i pressefriheten.
– Vi må ikke være naive når landets tredje største parti blir inspirert av land der de innenfra demonterer grunnleggende fundament for det liberale demokratiet, sier Lööf til Aftonbladet.
Fundamentet for det liberale demokrati er demokratiske valg, velfungerende demokratiske institusjoner og beskyttelse av enkeltindividets rettigheter, og det utøves slett ikke likt i de ulike land. Men vi bør vel minne Lööf om at kommunismen først mistet makta i Ungarn og Polen i 1989, så det er ikke lenge siden disse landene så fundamentalismen i hvitøyet. Det politiske opprydningsarbeidet til et liberalt demokrati har (selvsagt) ulike løsninger for ulike partier, noe som ikke bør overraske noen.
Selv innenfor velfungerende liberale demokratier finner Lööf at fundamentet for det samme demokratiet er svekket:
– Centerpartiet ønsker å redusere sårbarheten til det svenske demokratiet. Vi ser at våre europeiske naboer gradvis har redusert det liberale demokratiets fundament, siden en rekke høyrenasjonalistiske partier har kommet til makten. For Centerpartiet er det avgjørende at vi styrker grunnloven.
Det hadde jo vært interessant om Lööf kunne dokumentere denne påstanden om nabolandene.
Folkevalgt? Uinteressant
Når Lööf mener at flere forslag fra SD «går i samme retning», er det direkte knyttet til politiske løsninger fra det ungarske partiet Fidesz, et nasjonalkonservativt parti med en restriktiv innvandringspolitikk som også er kritisk til EU, og Polens PiS (Partiet for lov og rettferdighet) som har samme grunnholdning som Fidesz. I Ungarn har Fidesz hatt statsministeren (Viktor Orbán) siden 2010 og i Polen har PiS hatt regjeringsmakt, med flertall i parlamentet, siden 2015. Så kan vi legge til, om noen tror noe annet, at begge land har gjennomført demokratiske valg.
Vi kan like det eller ikke, men de er altså valgt av folket. Lööf liker disse partiene og SD like lite, som også må innebære at hun mener folket som stemmer på disse partiene er «naive».
Da Lööf for eksempel deltok i en debatt der også SD-lederen var med, og temaet var vold mot kvinner, følte hun «forakt» for SD-leder Jimmie Åkessons resonnement:
– Æreskultur, æresundertrykkelse … At vi har så store mørketall for seksuell kriminalitet mot unge kvinner, henger i stor grad sammen med importen av middelalderske verdier som vi tidligere mer eller mindre hadde utryddet, så Åkesson.
Det ble for mye for Annie Lööf, som mener at det ikke handler om importert voldskultur, men om menns vold mot kvinner generelt.
– Jeg føler slik forakt når jeg hører resonnementet ditt! I flere tiår har kvinner blitt banket, torturert og drept i hjemmene sine. Ikke la denne debatten handle om innvandring, du er blitt helt blind av dette.
Hvem som er blind kan nok diskuteres, også hvem som er døv.
Åkesson på sin side avviser Annie Lööfs beskyldninger mot SD med at hun nok vet, eller ikke vil vite, at nettopp det svenske demokratiet er SDs ledestjerne.
Rent sprøyt
Ett av de store problemene i både den politiske og journalistiske verden er alle påstandene som fremsettes med brask og bram, uten at de samme prøver å sette påstandene inn i en faktuell kontekst.
For noen dager siden (24. august) avla den fortsatt aktive pensjonerte journalisten Thomas Vermes nettopp medienes omtale av Ungarn et besøk. Ingen skal beskylde Vermes for å ha noen sympati med høyrenasjonalistiske partier, med sin journalistiske fortid i aviser som blant annet Klassekampen, Nationen og ABC Nyheter. Det vi åpenbart kan hevde er at Vermes har sin journalistiske integritet intakt.
I Journalisten åpner Vernes som følgende:
Visste du at statsministeren i EU-medlemslandet Ungarn har opprettet organer for sensur av pressen, fengsler journalister vilkårlig og får drapsmenn til å ta livet av pressefolk?
Vi visste vel egentlig det, siden Lööf velvillig har delt sin «kunnskap», men Vermes svar er noe annerledes:
Nei vel. Det skyldes først og fremst at det ikke skjer. Men den prestisjetunge internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser (på fransk forkortet til RSF) sprer likevel fake news om at Viktor Orbán faktisk står bak slik statsterror.
Kort fortalt får en såpass seriøs aktør som RSF på pukkelen for å spre «rent sprøyt som journalistikk», som igjen gir legitimitet til andre medier til å fare med lignende «sprøyt».
Derfor er jeg også skeptisk når jeg leser i Aftenposten at ungarske LHBT-folk er blitt så redde på grunn av den mye omtalte «pedofili»-loven, at de vurderer å flytte fra landet.
Det er ingen tvil om at den nye loven er negativ for LHBT-folket. Men flytte?
Vermes viser til at 24. juli var det rekordstor oppslutning om Budapest Pride. Merk så at det var den 26. gang Pride er blitt avholdt. Vermes er også innom lovendringer i Ungarn for å bedre beskytte barna, der han i sum konkluderer:
Spørsmålet er om europeisk og norsk journalistikk, slik RSF har demonstrert på globalt plan, ut fra mekanismene jeg har beskrevet, overdriver dramatikken uten å sjekke og dobbeltsjekke.
En annen sak er at det blir interessant å se i hvilken grad EUs traktater egentlig innebærer at Unionen har overnasjonal myndighet til å gripe inn i verdispørsmål av denne karakteren i et medlemsland – enig eller uenig i innholdet.
Det blir som paradokset Orbán selv kom med nylig: Illiberale demokrater er for et mangfold av syn. Liberale demokrater godtar bare ett syn.
Her har også mange politikere noe å lære – ikke minst i Sverige.