Drapet på den unge politimannen rystet Sverige. 33 år gamle Andreas var på jobb i Biskopsgården i Gøteborg. Han sto og snakket med noen, da han plutselig ble skutt. Han døde av skuddskadene, og en intens jakt på gjerningsmannen førte til pågripelse av en 17 år gammel gutt fra den innvandrertette drabantbyen. I kjølvannet av drapet har politikolleger og den frittstående journalisten, Joakim Lamotte, samlet inn over tre millioner SEK til den etterlatte gravide samboeren.
Man tar seg i å undre: Er dette drapet et før og etter for Sverige? Var dette dråpen som fikk begeret til å renne over?
Den kjente forfatteren Bjørn Ranelid har nylig levert noe av det sterkeste skrivet vi har registrert i kjølvannet av politidrapet. Ranelid tok til sin offisielle Facebook-side og skrev en rasende fortvilet kronikk, ikke minst over det vanvittige sviket politisk ledelse har utvist overfor nasjonen Sverige. I skrivende stund har kronikken hele 35.000 likes, 3.800 kommentarer og hele 35.000 delinger.
Nå er ikke vi i HRS særlig begeistret for bruk av begrepet «landsforræder», da dette er et særdeles kraftfullt begrep med assosiasjoner til landssvikeroppgjøret etter 2. verdenskrig. At Ranelid bruker begrepet som tittel på kronikken, er likevel forståelig etter at politimannen Andreas ble skutt og drept av en 17 år gammel ikke-vestlig innvandrer.
Vi gjengir hele kronikken til Ranelid her:
Landsforæder
Mange svenske politikere har blod på hendene, og de forråder Sverige og legger til rette for mordere, parasitter og fiender til kjærlighet, godhet og alle som ønsker å leve i tillit og respekt for medmennesker.
Ja, jeg mener nøyaktig det jeg skriver her, og jeg er dermed ikke ond og jeg begår ikke vold på det svenske verbet å forråde. Jeg har ikke importert det samme, men det har vært født og brukt i lang tid i mitt hjemlandet som jeg elsker og ærer i utallige sammenhenger.
Sverige trenger ikke høyhastighetstog som koster to hundre milliarder kroner. Sverige trenger den raskeste og beste veien til lov og orden, fred og frihet for barn og alle mennesker som tar vare på seg selv, studerer, jobber, betaler skatt og som respekterer sin neste.
En politiker som forråder sitt land, er skyldig i bevisste løgner, lumske plott og handlinger og fremfor alt svik mot alle vesener som ønsker å leve i fred og enighet med sine medmennesker.
Ingen politibetjenter i tjeneste blir skutt ved en feiltakelse. Et individ som bærer et våpen og med vilje skyter en politibetjent i tjeneste, kan aldri gjøre det ved en feiltakelse, og det er ingen unntak i verden.
Den skutte politibetjentens gravide kone var også politi, og likeledes hans bror. Jeg skammer meg ikke over å skrive at jeg gråter når jeg hører dette fra faren til den drepte sønnen. Den gravide konas far er også politibetjent. Dermed har familien tjent den svenske offentligheten mer enn noen annen familie i Sverige. Jeg klarer knapt å skrive dette.
I går kveld ble en tjuefem år gammel mann skutt og drept ved siden av en skole i Huddinge. Slik fortsetter barbari i Sverige. Det er en mental og bokstavelig krig.
Den 3. juli ble en ung mann skutt i hodet i Upplands Väsby. Det er tre personer i løpet av like mange dager. Det er en galskap og en tragedie for hele Sverige. På kvelden den 5. juli blir en mann skutt i Rinkeby. Pistolen har bare ett øye, og den er rettet mot hjertet til Sverige. I dag foregår en skyting på en skolegård i Vällingby. Serieskytingene fortsetter.
Ved daggry den 8. juli skyter noen inn i en leilighet i Limhamn. En gammel dame bor der. Skytteren gjorde sannsynligvis en feil. Politiet oppgir at kriminelle har adresse i nærheten. Et liv betyr mer eller mindre ingenting for barbarene.
I dag ble det avfyrt et skudd i en restaurant i sentrale Linköping. Det kan skje hvor som helst når kriminelle har til hensikt å drepe en fiende av noe slag. Ingen steder er hellige eller beskyttet. Det er nå et faktum. Politikere er opptatt av spill for galleriene mens riket rister. En usivilisert person har privilegiet av å redde regjeringen ved makten.
Jeg har blitt steinet med ord og trakassert av falske og dumme journalister fordi jeg er den første og eneste forfatteren som skriver sannheten om situasjonen i Sverige. Jeg lider og sørger over det som skjer i landet mens de tjener løgnene og forfalskningen av virkeligheten.
Jeg er nasjonalist og kosmopolitt i en og samme person, og jeg respekterer alle individer hvis de vil leve i fred med sine medmennesker. Du og jeg har ikke bestemt oss for hvor og når vi skal bli født og hvem som skal være vår mor og far. Vi fortjente ikke opprinnelig å være svensker. Det er en gave som vi skal forvalte på den beste måten og være takknemlige for. En enkelt morder og terrorist som herjer på Drottninggatan i Stockholm, Biskopsgården i Göteborg eller Fersens väg i Malmö er nok til at det påvirker hele Sveriges befolkning. Barna ser og hører, leser og blir tvunget til å vite. Det er en vanære for landet og en utilgivelig synd.
Alle forbrytere som er dømt til utvisning, må utvises umiddelbart med makt. Det er ingen unnskyldende unntak. En person velger å være en kriminell. Ingen trenger å sulte eller å lide av sult i Sverige. Her kan alle gå på skole og drikke rent vann og ha tak over hodet i en eller annen form. Det er alltid mulig å søke hjelp og bistand i forskjellige henseender.
Mennesker som er født i landet og som har jobbet og betalt skatt, skal alltid motta pensjoner slik at de kan forsørge seg selv og ha det mest nødvendige i livet. Alt annet er en skam for Sverige.
Du bør spre denne kronikken til alle lesekyndige mennesker i Sverige.
Björn Ranelid, i sorg og hellig vrede.
Hovedfoto av Ranelid som er en skjermdump fra YouTube, Ingrid & Maria: Landsförräderiet, Facebookcensur, politiskt kaos – Nyhetshelgen #118