At frivilligheten nettopp fordrer frivillighet – ikke betaling – ser ikke ut til å ha slått regjeringen. Ei heller ser de folkevalgte ut til å ha fått med seg at milliondryssene ikke hjelper for integreringen.
Tvert imot er Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) optimistisk. Det kan jo hende at millionene endelig kan gi avkastning, og gjør de ikke det, så får i alle fall innvandrerorganisasjonene mer å rutte med i tiden framover, kan vi lese på regjeringens nettsider.
– Dette er rett og slett midler til hverdagsintegrering i praksis. Det finnes allerede mange gode tilbud som engasjerer og bidrar til integrering, men vi vil gjøre dem tilgjengelig for enda flere. Innvandrerorganisasjoner søker i langt mindre grad offentlig støtte enn andre frivillige organisasjoner, og det må vi nå gjøre noe med, sa Melby da hun presenterte strategien på regjeringens integreringskonferanse.
Ensomme og isolerte
Regjeringen er – som vanlig – utstyrt med de lave forventningers rasisme når de legger fram planer med store prislapper på integreringsfeltet. Det er ikke mange månedene siden de drysset ekstra millioner over «opplysningsarbeid om korona«, der millionene ble brukt til å oppsøke innvandrere en-til-en for å få dem til å overholde smittevernanbefalinger – uten at heller dette arbeidet ga seg særlig utslag på innvandrernes overrepresentasjon på både smitte og sykehusinnleggelser.
Det er også med tanke på at det har vært ekstra utsatt for innvandrerne under pandemien regjeringen nå blar opp 30 millioner.
Innvandrerbefolkningen har vært ekstra utsatt gjennom pandemien. Gjennom strategien ønsker regjeringen å vise at det sivile samfunnet er en nøkkelaktør for å skape sosial inkludering gjennom møteplasser og nettverk. Strategien gir retning for sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeid i årene framover, og bygger blant annet på innspill fra organisasjoner, enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
– Det siste halvannet året har virkelig vist betydningen av frivilligheten og av sivilsamfunnet. Frivillig innsats har vært helt sentral for å nå ut med livsviktig informasjon under koronaen. Samtidig har de bidratt til å skape en følelse av fellesskap i det som har vært en isolerende og ensom tid for mange, sier kunnskapsministeren.
«Isolerte og ensomme innvandrere» er nytale fra regjeringen, som ellers har vært opptatt av hvor «trangbodde» innvandrerne har vært under pandemien, men for all del, i integreringens ånd er nok alle begreper like gyldige. Nå skal i alle tilfelle både de ensomme, isolerte og trangbodde få se hvor inkluderende sivilsamfunnet er, altså det sivilsamfunnet som består av innvandrerorganisasjoner som får millionbeløp de kan bruke til å være frivillige.
Glemt var også påstandene om at den høye smitten blant visse ikke-vestlige grupper skyldes at de er så mye flinkere enn oss andre til å være sosiale. Sosiale, men ensomme, altså, skal vi tro Regjeringen.
Verdenstoppen
Guri Melby er opptatt av at vi i Norge er i verdenstoppen i «frivillig arbeid». Mellom linjene sier dog Melby at endel innvandrere som har vært lenge i landet kanskje ikke har deltatt så aktivt i dette selv.
Norge ligger på topp internasjonalt når det gjelder å delta i frivilligheten. Sivilsamfunnet kan være til stor hjelp for innvandrerbefolkningen, uavhengig av hvorfor en innvandrer er kommet hit, og hvor lenge det er siden.
– Frivillig sektor er limet i små og store fellesskap i samfunnet. Gjennom arbeidet og samarbeid med offentlige myndigheter, bidrar det sivile samfunnet til å løse viktige samfunnsoppgaver. Strategien vil forhåpentligvis ta oss flere skritt videre på veien til et mer integrert samfunn, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Vi skal gi Melby rett i at Norge er på verdenstoppen – da med å bruke millioner på millioner årlig av skattepengene til å betale for såkalt frivillighet.
«Forhåpentligvis» og «på veien til» er heller ikke ord som vitner om tro på at de 30 millionene skal hjelpe på integreringen. Men å gjøre mer av det som ikke virker er jo samtidig å gjøre noe, og framstår kan hende bedre enn å erkjenne at alle milliondryssene har vært forgjeves. Det siste hadde vært passivt, men det hadde i alle fall vært ærlig.
Vi mistenker at millionene vil bidra til «hverdagssegregering» snarere enn regjeringens påståtte «hverdagsintegrering». Det gjenstår å se hvem av oss som får rett.