Begrepet «utskifting av egen befolkning» er ikke stuerent, men koples snarere til alarmisme. Man er nødt til å spørre seg hvorfor når man ser på tall over demografiske endringer i europeiske land.
Befolkningsutskiftning
I 2017 ble Frankfurt den første tyske byen der tyskere er en minoritet. Byen har over 50 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn. Saken fikk stor oppmerksomhet i tyske medier, samtidig som innvandringsliberale fremholdt at det tross alt bare dreide seg om en enkelt by.
Ser man derimot på de tyske barnekullene, blir de enorme demografiske endringene tydeligere. En studie som ble lagt fram i 2018 viser at lave fødselstall blant tyske kvinner, høy utvandring kombinert med masseinnvandring har ført til en dramatisk nedgang i antall innfødte tyskere i landet.
Dataene kommer fra en toårig studie fra det tyske føderale statistikkontoret, tilsvarende det norske SSB, som har vist at det ikke bare har vært en sterk økning av migranter som kommer til Tyskland fra utlandet, men også en sterk trend at innfødte tyskere flytter til utlandet, rapporterte Die Welt.
Effektene ses tydeligst vest i Tyskland, hvor det anslås at opptil 42 prosent av barn under seks år nå har migrasjonsbakgrunn. Det innebærer at i løpet av få år vil etniske tyske barn bli en minoritet.
Årsaken til den raske endringen i demografien er ikke massemigrasjon alene, oppsummerte den tyske avisen.
I 2017 flyttet 249.000 tyske statsborgere til utlandet, mens 167.000 flyttet tilbake fra utlandet, noe som førte til en nettoutflytting på 82.000 tyskere – en trend som har pågått siden 2005.
Det høye utvandringsnivået har stor betydning, gitt at dødstallene er høyere enn fødselstallene, og har vært det i lang tid. At 217.000 tyskere forlot landet de foregående to årene og over 1,7 millioner innbyggere døde, må sees i sammenheng med bare 1,2 millioner fødsler av mødre med tysk statsborgerskap. Tyskland har mistet mer enn 700.000 innbyggere netto på bare to år, skrev Die Welt.
Belgiske barn
Mens barnekullene vest i Tyskland har bikket 42 prosent med migrantbakgrunn, gjelder tilsvarende tall for hele Belgia.
De belgiske tallene viser at den yngre demografien har den største andelen utenlandske statsborgere og innbyggere med innvandrerbakgrunn. Innfødte belgiere utgjør bare 54,3 prosent av de under 17 år, mens de utgjør 87,3 prosent av de over 65 år.
Rundt en tredjedel av Belgias bosatte befolkning er enten utenlandske statsborgere eller med migrasjonsbakgrunn, ifølge landets statistiske byrå Statbel.
Per 2020 er i overkant av to tredjedeler av Belgias befolkning, eller 67,9 prosent, innfødte belgiere, ifølge Statbel-tallene.
Nesten en av fem, 19,7 prosent av befolkningen, er belgiere med innvandrerbakgrunn, som er klassifisert som de med en eller to foreldre som enten er utenlandske statsborgere eller utlendinger som har fått belgisk statsborgerskap. Mer enn en av ti, 12,4 prosent, er utenlandske statsborgere.
Den belgiske regionshovedstaden Brussel har den største andelen innbyggere med utenlandsk statsborgerskap med 35,3 prosent. Ifølge statistikken er marokkanere den vanligste utenlandske nasjonaliteten i Belgia.
Norske forhold
Norge er langt unna både tyske og belgiske forhold, men trenden for barnekullene er den samme i Norge som den er i alle europeiske land som har tatt imot store antall migranter. En rekke innvandrergrupper får langt flere barn enn majoritetsbefolkningen.
Fruktbarheten er historisk lav i Norge, under 1,5 barn per kvinne. Samtidig som norske kvinner føder færre og færre barn, fortsetter en del innvandrekvinner å ha høyere fruktbarhetstall, til tross for at tallene er synkende. Kvinner fra Syria og Eritrea har høyest fruktbarhet. I 2017 hadde syriske kvinner et SFT på hele 3,78, som var falt til 3,51 i 2018. Eritreiske kvinner gikk samme årene fra 3,43 til 3,27.
Her faksimile fra SSBs rapport:
Somaliske kvinner i Norge får også mange barn, som vi kan se av SSBs statistikk.
5. plass i Europa
Vel så interessant som å se på de nasjonale fruktbarhetstallene er det å se på de regionale, for det er lokalt utslagene gjør seg gjeldende i form av totalendring i demografien.
I perioden 2013-2017 var Norge på femte plass blant land i Europa som tok imot flest asylsøkere og kvoteflyktninger: 1,9 per 1000 innbygger per år. Dette er flere enn hva tidligere nevnte Belgia tok imot.
Kilde: Frps Innvandrings- og integreringsrapport – første delrapport
Da Fremskrittspartiets stortingsgruppe fikk tall fra SSB i 2019, viste tallene at 24 prosent av nyfødte i Oslo hadde innvandrerbakgrunn i 2000, mens det 17 år senere hadde steget steget til 42 prosent.
Ser man nærmere i rapporten på bydelstallene for nyfødte med innvandrerbakgrunn, ser man tydelig at Oslo allerede er en segregert by.
I åtte delbydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand hadde mellom 80 og 97 prosent av alle fødte i 2017 mor med utenlandsk bakgrunn. Delbydel Fossum ligger øverst med minst 97 prosent fødte (SSB oppgir ikke tallet) med mor med innvandrerbakgrunn, mens tilsvarende tall i delbydelene Rommen, Haugenstua og Furuset var 95, 92 og 90 prosent.
I delbydelene Bjørnerud og Bjørndal har utviklingen gått raskest. Antall fødte med mor med utenlandsk bakgrunn har økt med 64 prosentpoeng fra 19 og 17 prosent i Bjørnerud og Bjørndal i 2007 til 83 og 81 prosent i 2017. Selv om disse to delbydelene nok er ukjente for mange så har de en befolkning på over 16 000 personer.
Og de åtte delbydelene nevnt ovenfor hadde en samlet befolkning på over 54.000 personer. Norge har dermed et stort og folkerikt område i landets hovedstad som er i ferd med å bli sterkt segregert. De som har fulgt med på utviklingen i svenske medier vet hva dette kan føre til.