Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver det man antar er det gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år). For 2020 lyder dette tallet på 1,48 barn per kvinne i Norge, ifølge SSB, og er det laveste som noen gang er målt på nasjonalt nivå. I 2019 var det samme tallet 1,53, året før 1,56.
Også tallet for 2018 ble presentert som «det laveste som er målt i Norge noen gang», så nedgangen er ikke overraskende og trenden er tydelig: vi føder stadig færre barn i Norge. SFT har falt hvert år siden 2009, da var det 1,98. Til sammenligning var SFT 2,5 i 1970.
For å reprodusere oss selv krever det et SFT på 2,2. Men vi er åpenbart ikke veldig interessert i å opprettholde vårt fedreland.
Fruktbarhet
I 2020 ble det født i underkant av 53.000 (52.979) levendefødte barn i Norge, der stadig færre kvinner under 30 år er mødre. Det er også nedgang for kvinner i alderen 30-34 år. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått opp i takt med at fruktbarheten har gått ned.
Det er mest vanlig i Norge med to barn i gjennomsnitt, mens andelen som har tre eller flere barn har gått ned.
SSB oppgir også noen tall for «innvandrerkvinner», men informasjonen er begrenset. Det er ikke er gitt tilgang til landbakgrunn, selv om SSB oppgir at fruktbarheten varierer etter hvilket land de har innvandret fra.
Samlet sett for innvandrerkvinner går SFT ned i omtrent samme takt som befolkningen for øvrig. Høyest SFT er det kvinner fra Afrika som har, men også her er det nedgang. SSB viser til at i 2019 var SFT for afrikanske kvinner 2,4 mot 2,2 i i 2020.
Tidligere publikasjoner fra SSB har avdekket at afrikanske kvinners SFT i Norge var på 3,06 i 2011, der nedgangen har vært mest markant etter 2017. For kvinner fra Asia, inkludert Tyrkia, er SFT mer stabilt, men her mangler vi tall etter 2018.
Som nevnt er variasjonene betydelig etter landbakgrunn. I noen av SSBs tidligere utvalgte land for 2017 og 2018, fremstår kvinner fra Syria og Eritrea med høyest SFT. I 2017 hadde syriske kvinner et SFT på hele 3,78, som var falt til 3,51 i 2018. Eritreiske kvinner gikk samme årene fra 3,43 til 3,27.
Befolkningsendring
Ved inngangen til 2021 var det registrert i underkant av 5,4 millioner personer i Norge, mer presist: 5,391.369.
Av disse var noe over 3,8 millioner (3,829.583) født i Norge av to norskfødte foreldre med fire norskfødte besteforeldre, altså det som statistisk sett har gått under begrepet «etnisk norske». I tillegg var 35.540 personer født i utlandet av to norskfødte foreldre med fire norskfødte besteforeldre, som totalt gir 3,865.123 (statistisk sett) etnisk norske.
De øvrige, totalt noe over 1,5 millioner personer (1,526.246), har altså ett eller annet innslag av innvandrerbakgrunn, uten at vi nødvendigvis tenker på det som innvandrerbakgrunn, da det for eksempel kan være at én av besteforeldrene er utenlandsfødt (det er til sammen 30 ulike kombinasjoner). Vi ser derfor bare på de tre største gruppene.
Den største gruppen er innvandrere, altså født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, på totalt 800.094 personer. Deretter følger gruppen som er født i Norge med én utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre, altså barn av etnisk norsk med innvandrerpartner, som utgjorde 224.739 personer. Denne gruppen er dermed større enn det som før legitimt het andregenerasjon, altså norskfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Andregenerasjon utgjorde 197.848 personer.
Siden 2011 har befolkningen i alt økt med 471.064 personer. Innvandrergruppen økt med i underkant av 300.000 personer (299.594), barn av etnisk norsk med innvandrerpartner har i samme periode økt med 51.740, mens andregenerasjon har økt med 97.426 personer. (Kilde: SSB)
Den etnisk norske befolkningen, altså norskfødte eller utenlandsfødte med to norskfødte foreldre med fire norskfødte besteforeldre, har i samme periode hatt en nedgang på i underkant av 50.000 personer (-49.935). (Kilde: SSB)
