Korona

Har manglende integrering noe med smittespredningen å gjøre?

En eventuell mangelfull integrering og derav koronaspredning, er en påstand som får noen til å bli rasende. Sylvi Listhaug (FrP) drister seg likevel til å be om en kommisjon for å avgjøre om det er noen slik sammenheng.

Det er Dagens Næringsliv (bak betaling) som gjengir den nye FrP-lederen på følgende:

 – Manglende integrering kan være årsaken til at landet ble stengt ned så mye. Smitten har vært skyhøy i innvandrerbefolkningen som den pakistanske og somaliske.

Hun mener derfor at det bør settes ned en kommisjon som ser på hvilke utfordringer dårlig integrering har gitt Norge under pandemien, samt hvilken sårbarhet dårlig integrering utsetter Norge for i fremtidige kriser.

Tiden er inne

Forslaget reiser hun i løvens hule, nemlig under et besøk på Stovner i Oslo, en av de bydelene som har hatt høyeste smittespredning. Her har over en av ti av innbyggerne vært smittet. Bydel Stovner hadde ved inngangen til 2021 en befolkning på 33.279, der 19.927 hadde innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer en innvandrerandel på 60 prosent. Herav har 2.361 vestlig bakgrunn, mens 17.350 har ikke-vestlig bakgrunn. Det tilsier at 87 prosent av innvandrerbefolkningen på Stovner har ikke-vestlig bakgrunn.

DN viser til at på sykehusene har nesten halvparten av de innlagte koronapasientene vært innvandrere, mens de utgjør 18 prosent av befolkningen totalt i Norge. Fem ganger flere født i utlandet eller med utenlandsfødte foreldre har vært innlagt enn nordmenn.

Det er en kjensgjerning at innvandrere med ikke-vestlig opphav har hatt høyere smittespredning enn andre, der spesielt noen innvandrergrupper er sterkt utsatt. Hvorfor har mange spurt seg, og det har vært gjort en rekke forsøk på å finne ut det. For utvilsomt vil kunnskap om årsaker til den høye smitten blant innvandrere gjøre det lettere for helsemyndighetene å nå ut til dem som trenger det mest, i tillegg til at slik kunnskap kan bidra til å styrke landets mulighet for beredskap under fremtidige pandemier.

Men nettopp slike årsaksforklaringer faller mange tungt for brystet. Det er kanskje derfor DN spør Listhaug om hvorfor hun ønsker en slik kommisjon nå når smitten også går nedover på Stovner og andre bydeler med høy innvandrertetthet.

– Jeg mener tiden er inne, nå har man fått kontroll. Det var vanskeligere å ta opp dette når smittesporingen pågikk og pandemien var ute av kontroll. Nå må vi ta lærdom, sier Listhaug.

Enorme konsekvenser

Listhaug undrer seg over om det er slik at deler av innvandrerbefolkningen lever på siden av samfunnet, ikke bryr seg om reglene fra myndighetene eller ikke forstår dem. Hun viser også til at det er brukt mange millioner på oversettelse av koronainformasjon til en rekke språk. I tillegg nevner hun den høye reisevirksomheten til opprinnelselandet som har pågått mens Norge var lukket ned. Særlig opprørt er hun over reiseaktiviteten til et land som Pakistan. 3.700 reiser ble registrert derfra til Norge i vinter. Hun er provosert over at mens nordmenn ikke fikk besøke sine eldre og hadde begrensinger for begravelser, så var det for noen viktigere å delta i brylluper i Pakistan enn å ta hensyn til de norske koronareglene.

– Pakistanerne har vært i Norge i femti år. Ett år inn i en pandemi ser vi skytteltrafikk til og fra Pakistan. Hvor lang tid skal det ta før de er norske nok til å forstå at det gjør man bare ikke?

Listhaug understreker de alvorlige konsekvensene som pandemien har fått for Norge.

– Landet ble stengt ned lenge, og tiltakene har slitt ut nesten en hel befolkning. Vi har brukt over 400 milliarder ekstra oljekroner, mange bedrifter sliter tungt, noen vil komme til å gå over ende og arbeidsledigheten er høyere enn normalt. Pandemien har også fått så store konsekvenser for skolegang og den psykiske helsen i befolkningen. Jeg mener det er viktig at vi undersøker bedre det som nesten ingen vil snakke om.

At nesten ingen vil snakke om den høye smittespredningen i innvandrerbefolkningen er en sannhet med modifikasjoner, flere har forsøkt, både fra Folkehelseinstituttet (FHI) og andre, men det står alltid klar en rekke aktører som vektlegger bortforklaringer og tåkelegging – for det må for alt i verden ikke handle om noe som innvandrerne selv har ansvar for. Dermed ble det som kunne vært en konstruktiv – og nyttig – debatt, og kanskje bidratt til at færre ble rammet, gang på gang stoppet opp.

Vi ser det samme i dag etter Listhaug utspill.

Oslos varaordfører villeder

Ap-politiker og varaordfører Kamzy Gunaratnam springer rett på den røde knappen og trykker febrilsk, som prototypen på et angstanfall. Men det summerer godt opp hvorfor vi ikke kommer videre:

Men Listhaug nevner verken hudfarge, etnisitet, landbakgrunn eller religion. Det er stråmenn som Gunaratnam setter opp. Enda verre er det at hun ikke klarer å forholde seg til de fakta som faktisk foreligger. For  Gunaratnams «foretrukne» forklaringsvariabler er tilbakevist.

Da FHI antydet at det ikke var påvist noen sammenheng mellom trangboddhet, dårlige sosioøkonomiske kår og smitte, fikk de i mars støtte av en studie publisert i Den norske legeforeningens Tidsskrift. Disse forskerne mente at årsaken til forhøyet smitteforekomst blant innvandrerne har noe med adferd å gjøre.

Det kan være at kulturell/etnisk bakgrunn i seg selv er en faktor i smittespredningen. For eksempel kan det være andre normer for fysisk og sosial nærhet, eller det kan eksistere systematiske misforståelser om smitte og smittebegrensende tiltak. Språkbarrierer kan også være medvirkende, spesielt hos innvandrere født utenlands.

I april kom FHI med en egen rapport som bekreftet det de tidligere hadde antydet:

Overrepresentasjonen i både påvist smitte og innleggelser endrer seg i liten grad etter at vi justerer for de dataene vi har tilgjengelige for sosioøkonomiske forhold som husholdningsinntekt og utdanning. Husholdningsinntekt kan synes å ha noe større betydning i Oslo enn i Norge samlet. Justering for trangboddhet synes ikke å ha vesentlig betydning verken for påvist smitte eller innleggelser. Heller ikke justering for registrert medisinsk risiko ved covid-19 bidrar til å redusere overrepresentasjonen nevneverdig, verken for påvist smitte eller innleggelser.

Så vi kan trygt slå fast at Ap-Gunaratnam ikke har noen betenkeligheter med å føre velgerne bak lyset. Noen lar seg nok lure, men det tjener verken innvandrere eller landet.

Høie enig

Helseminister Bent Høie (H) er for øvrig enig med Listhaug at det er behov for mer kunnskap om den høye koronaspredningen blant bestemte innvandrergrupper. Men han mener ikke det er behov for en egen kommisjon utover den som allerede eksisterer, selv om Listhaug mener dagens regjeringsoppnevnte kommisjon lider av for mye av berøringsangst.

– Regjeringen har bedt koronakommisjonen fortsette sitt arbeid, og jeg regner med at de også kommer til å se på denne problemstillingen. Dessuten nedsatte regjeringen nylig en ny ekspertgruppe som skal levere sin utredning i løpet av juni. Denne gruppen skal vurdere betydningen av igangsatte tiltak og foreslå nye, kortsiktige tiltak for å motvirke fortsatt overrepresentasjon blant personer med innvandrerbakgrunn når det gjelder smitte og innleggelser i pandemiens siste fase, sier Høie til DN.

Imens skal nok Ap konsentrere seg om «migrasjonshelse, boliger, skole, arbeidslinja, helsepolitikk, tilgang til helsesykepleiere, om troen på mennesker», og det skal de antakelig gjøre på den sedvanlige måten: gå rundt grøten.

Listhaug og FrP på sin side vet nok hva som venter dem med et slikt utspill, for som DN spør:

– Tror du ikke dette oppfattes som fryktelig stigmatiserende overfor store befolkningsgrupper?

– Beskyldningene kommer helt sikkert om stigmatisering og rasisme. Det er tull. Tiden er inne til å ta diskusjonen for å unngå å havne i en slik situasjon igjen.

Det er kriminelt hvor mye vi akter å utsette oss selv for i skyggen av stigmatiseringsspøkelset. Tenk dere alt det vi måtte ha tiet om hvis vi hadde overført samme tankegangen til andre vanskelige temaer, som kreftpasienter, incestoffer, psykiske lidelser, narkomane. Problematikk knyttet til avgrensede grupper vil alltid være av sensitiv karakter. Men hvis vi virkelig vil prøve å gjøre det bedre for dem som er rammet, da må problemene forsøkes ærlig forklart.

Vi registrer også at noen mener at det er mangel på D-vitamin som gjør at folk med mørk hud kan rammes hardere. Men husk da én ting; ikke nevn at tildekking av kvinner nettopp kan føre til mangel på D-vitamin.