Annet (nyhetssøk)

Venstrevridde journalister: Under 2 prosent stemmer Frp

Norske journalister er i utakt med folket de er satt til å opplyse. Den årlige medieundersøkelsen viser at hele 15 prosent av journalistene ville stemt MDG dersom det var valg i morgen, mens skarve 1,9 prosent av journalistene ville stemt Frp. 

At norske journalister skal fryde seg over Sylvi Listhaugs «ekstremisme» i løpet av helgens forestående landsmøte for Frp, er ikke vanskelig å forutse når man kikker på resultatene av den årlige Medieundersøkelsen.

Den viser at kun 1,9 prosent av journalistene oppgir at de stemmer Frp, mens null prosent (!) av redaktørene oppgir det samme. 

I utakt med folket

Påtroppende leder i Frp, Sylvi Listhaug, sier til Kampanje at hun ikke er overrasket over resultatene.

– Dette har FrP sagt i alle år. Journalister og redaktører står langt til venstre i det politiske landskapet og ser ikke ut til å være i takt med vanlige folk, sier Listhaug til Kampanje.

– Heldigvis driver ikke vi med politikk for å blidgjøre kommentatorer, redaktører, journalister og andre i skravleklassen, vi driver med politikk for å gjøre hverdagen til vanlige folk enklere og bedre, legger hun til.

Til tross for lav oppslutning på meningsmålingene denne vinteren og våren, er det fortsatt påfallende mange flere i befolkningen som stemmer Frp enn hva som er tilfelle for landets journalister.

Interessant er det også at redaktører synes å være mer i politisk takt med folket (publikum) enn journalistene.

Røde og grønne

Kampanje presenterer den totale oversikten over journalistenes partisympatier, som gir følgende oversikt (kilde: Medieundersøkelsen 2021, illustrasjon HRS):

Journalistene er ikke bare i utakt med folket hva gjelder Frp. Den norske mediefloraen er langt rødere og grønnere enn hva folket er, viser undersøkelsen. Mens for eksempel SV anslås å ha en oppslutning på omtrent 11 prosent hos velgerne (publikum), er over 17 prosent av journalistene SV-velgere.

Enda større er skjevheten når det kommer til de Miljøpartiet de grønne. Mens kun 6 prosent av befolkningen vil gi MDG en stemme (og 5 prosent av redaktørene), er over dobbelt så mange (15,1 prosent) journalister villige til det samme.

Mest samstemt er redaktører og journalister når det gjelder Ap, med henholdsvis 23,1 og 24 prosent. Det er noe høyere enn folket (19,3 prosent), men avviket er ikke oppsiktsvekkende. Norske redaktører er også mer i takt med folket når det kommer til Høyre (24,8 versus 22,6 prosent), men journalistene betakker seg (12,9 prosent).

Avviket

Tabellen under fremstiller avviket mellom redaktører/journalister, redaktører/publikum (folket) og journalister/publikum.

Her ser vi at det største avviket mellom redaktører og journalister er på Høyre og MDG. 11,9 prosentpoeng flere av redaktørene er Høyrevelger enn journalistene, men motsatt er 10,1 prosentpoeng flere journalister enn redaktører MDG-velger.

Størst avvik mellom redaktører og publikum finner vi hos Venstre- og Frp-velgere, men mellom journalister og publikum er avviket stort hos Høyre- og MDG-velgere.

Skjev framstilling

Risikoen for at pressens venstrevridning påvirker både nyhetsutvalget og -vinklingen i de etablerte mediene er ikke bare tilstede, den er stor og overhengende. Det verste er likevel at statskanalen NRK er bemannet av et journalistkorps som neppe kan sies å gjenspeile de politiske holdningene som lever i folket forøvrig.

Et venstrevridd NRK har HRS omtalt i mange artikler, senest i saken Innvandring lønner seg – sier NRK og Mer propagande fra NRK: mor med avslag dytter barnet foran seg.

Vi forventer på ingen måte at redelighet og fakta skal prege det norske medielandskapet fram mot valget. Med årets Medieundersøkelses resultater i mente kan vi snarere forvente mer av det samme.