NRK ser ut til å miste alt av journalistisk redelighet i sin iver etter å formidle hvor trist det er at det blir lagt ned stadig flere asylmottak i Norge. Derfor klarer de å fortelle om Feben Teklu og sønnen Emanuel (7) som igjen må flytte fordi mottaket de bor på legges ned.
Mor Feben stiller opp. Etiopiske Feben har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, men hun har åpenbart ingen planer om å gi opp et liv i Norge. NRK lar mor Feben dytte barnet foran seg.
Gutten er 7 år, mens mammaen kom til Norge for åtte år siden. Men vi hører ingenting om guttens far. Hun må jo ha blitt rimelig raskt gravid etter ankomst til Norge. Passer farens historie ikke inn i NRK-historiens regi? Kanskje han allerede har vært nødt til å forlate Norge? Står det og faller det på mor og sønn slik at han kan søke familiegjenforening? Det er vanskelig å vite svarene på disse ustilte spørsmålene, men det er ikke vanskelig å skjønne hvor NRKs sympati ligger:
For mor og sønn har vært nødt til å flytte en rekke ganger etterhvert som mottak har blitt lagt ned. Nå har de vært «nokså lenge», i tre år, på mottaket i Hå, men nå må de flytte igjen.
Gutten bare gråter, får vi høre, han er så trist. Og NRK kjenner åpenbart godt til gutten, for de kan videre fortelle at den «vanligvis veldig sprudlende og smilende syvåringen er både oppgitt og frustrert».
– Jeg er født i Norge og vil ikke flytte igjen. Jeg har mange venner her. Jeg er lei, sier Emanuel.
Og legger til på vaskeekte jærsk:
– «Dridleie».
Moren påser å legge til følgende:
– Vi er mennesker, ikke søppel, sier Feben.
Hun sitter i senga på familiens lille rom og knekker sammen i gråt.
– Hvor er menneskeligheten for barna? Det er veldig vondt for sønnen min, vi må bygge et helt nytt nettverk, sier hun.
Er det å avvise grunnløse asylsøknader det samme som å behandle mennesker som søppel? Kanskje NRKs journalister skulle spurt moren hvilket ansvar hun tok når hun fikk barn i et fremmed land som hun enten da ikke visste om hun ville få opphold i eller kanskje allerede hadde fått avslag? Synes hun virkelig det var en tilfredsstillende situasjon å tilby sitt barn, eller som hun selv sier: menneskeligheten for barn? Tenkte hun tidligere på nettverk – og bytte av nettverk med retur til hjemlandet?
Ingenting av dette får vi høre noe om.
Norge har returavtale med Etiopia (2012), men Feben Teklu kan ikke returneres fordi hun ikke har ID-papirer. «Siden hun ikke har ID-papir kan verken hun eller sønnen returneres på nåværende tidspunkt», skriver NRK – men tror noen at situasjonen blir bedre etterhvert som tiden går?
Men det vi kanskje kan slå fast, og som NRK kunne ha spurt om, er om hun etter åtte år i Norge har vært spesielt interessert i å bistå til at norske myndigheter får tak i hennes ID-papirer? For etiopiske myndigheter er også kjent for ikke å samarbeide systematisk med verifisering av ID hvis avviste asylsøkere selv ikke ønsker å returnere.
Selvsagt er det trist at ikke alle som ønsker det kan få opphold i Norge. Men skal vi ha en regulering av innvandringen, så bør «folkeopplysningskanalen» ta seg kraftig sammen. Eller ønsker kanalen at enhver som klarer å ta seg til Norge automatisk skal få opphold? Denne saken er en slags «asyl-shaming» som et lite barn ikke har mulighet til å forstå. Dere er en skam, NRK.
NRK: Emanuel (7) og mamma tvangsflyttes igjen: – Jeg er drittlei