Sara Zemmahi er ingen kjent politiker i Frankrike, eller rettere sagt: hun var en ukjent politiker i et fransk lokalvalg. Men en valgkamp-plakat ble fanget opp av nestlederen for Rassemblement national (partiet til Marine Le Pen), som også antas å bli president Emmanuel Macrons parti, La République en Marche (LREM), hovedmotstander frem til neste års valg.
Her står Sara Zemmahi ikledd hvit hijab matchende til den den hvite jakken – under teksten «forskjellig, men forent» – og dermed fyrte nestleder Jordan Bardella i RN løs på Twitter:
«Er det slik dere kjemper mot parallellsamfunn (eller separatisme, som de kaller det på fransk, red.)?»
Ikke forenelig
Bardellas sarkastiske spørsmål var rettet til Marlène Schiappa, som er statssekretær for borgerrettighetsspørsmål og sentralt plassert i den offensiven mot parallellsamfunn som president Macron og den franske regjeringen har intensivert sterkt det siste året, melder Berlingske.
Schiappa holdt klokelig kjeft, mens LREMs generalsekretær, Stanislas Guerini, svarte lynkjapt – og kanskje for kjapt.
«LREMs verdier er ikke forenelig med å åpenlyst bruke religiøse symboler på valgmateriell. Enten endrer kandidatene deres plakat, eller så trekker partiet sin støtte til dem», skrev Guerini i en retweet til Bardellas melding.
Og dermed brakte det løs.
Høyredreining
De fleste er vel kjent med de enorme problemene Frankrike sliter med, ikke minst med terror, der Macron allerede i 2018 tok til ordet for – intet mindre – å reformere islam. Siden har det mer eller mindre gått i ett (bare søk på Macron her på rights), og den siste beskjeden til den franske presidenten er utvetydig: «Det bygger til borgerkrig i Frankrike, og du vet det godt», signert generaler og andre militære, både pensjonerte og i aktiv tjeneste, inkludert Frankrikes tidligere forsvarssjef Philippe de Villiers.
Dermed skjer det som vi stadig ser mer av i Europa; jo mer en ønsker å bekjempe islamismen og parallellsamfunn, jo høyere om kommer anklagene om «politisk høyredreining» og, ja knapt til å tro, om «ekstremisme».
Så også i Frankrike. Stadig flere i LREM skal anklage Macron og regjeringen for å ha tatt en skarp høyresving i justis- og verdipolitikken.
Stella Dupont, som er parlamentsmedlem for LREM, kom med følgende melding på Twitter:
«Den ekstreme høyrefløy skal ikke diktere vår politiske agenda og ennå mindre valgreglene. Det er ikke ulovlig for kandidater ved franske valg å bruke hijab. Det er deres egen sak», konkluderte Dupont.
Den ekstreme høyrefløy hun sikter til er nok Le Pens RN, men påstanden treffer også hennes egets parti ledelse og ikke minst Macron.
Kampen mot islamismen
Da Macron ble valgt til president i 2017 klarte han å plassere seg og det som egentlig er en bevegelse, La République en Marche, i det politiske sentrum. Han fratok de franske sosialdemokrater hele deres eksistensgrunnlag med sitt liberale økonomiske program, sitt avslappede forhold til verdipolitikken og sin sjarmerende evne til samarbeid med EU-kommisjonen, ikke minst ble den mektige tyske forbundskansler Angela Merkel sjarmert. Så hva skjedde, hvor kom denne «skarpe høyresvingen» fra?
Den tidligere franske sosialdemokratiske statsministeren Manuel Valls hevdet i november 2020 at «Europa er i krig» og pekte direkte på islamismen. Valls kjenner Macron godt, for da Valls var statsminister var Macron finansminister. Men det var først som president at Macron tok til fornuften, ifølge Valls, fordi han tydelig identifiserte fienden og oppfordret franskmennene til å mobilisere.
– Europa må forstå at islamistene ikke angriper oss på grunn av karikaturene – i så fall ville en rekke land gå fri. De angriper oss fordi vi utgjør en sivilisasjon. Og en europeisk islam i samsvar med prinsippene om frihet og sekularisme ville være et forferdelig nederlag for dem, sier Valls.
Men det er ikke mange sosialdemokrater i Europa som lytter til Valls, kanskje sosialdemokratene i Danmark, men der begynner de samme problemene internt i Socialdemokratiet som i LREM; beskyldningen om skarp høyredreining.
Ifølge Valls har derimot Macron fått øynene opp for «virkeligheten» og dreier politikken deretter. Da er det siste Macron trenger partimedlemmer som åpenlyst peker nese av han, med den politiske markøren hijab, som signaliserer nettopp segregering.
Religiøs nøytralitet
Ifølge Le Monde er Macron forbannet – på sin egen generalsekretær Stanislas Guerini.
Den skal i Macrons tolkning gi et inntrykk av at LREM «halser etter Rassemblement national i stedet for å forsvare vår egen agenda i kampen mod parallellsamfunn». Men sinnet er ikke verre enn at Macron og regjeringen uttrykker støtte til Guerinis budskap.
Det politiske (u)vesen er jo som kjent politiske konflikter, så dermed har også det konservative partiet Les Républicains sett sitt snitt til å stikke nesen frem. Hva de tidligere har ment om religiøse symboler eller hijab vet jeg ikke, det er ikke sikkert at de vet selv engang, men nå melder de at de vil fremsette et lovforslag. «Religiøs nøytralitet hos valgkandidater skal være obligatorisk», er forslaget fra Les Républicains.
Da spørs det hva LREMs parlamentsmedlemmer vil stemme på.
Kanskje Sara Zemmahi er godt fornøyd med hva hun har stelt i stand, for hennes muslimske identitet er selvsagt langt viktigere for henne som politiker enn å promotere den sekulære franske staten?
Man forstår godt at Macron er forbannet, og man forstår at virkeligheten har kommet han nærmere.