Sier man Kvinesdal, er det nok mange som tenker på Sarons dal og vekkelsesmøtene der gjennom mangfoldige år. Kvinesdal er et lite og fredfylt sted, som jeg har besøkt en del ganger siste årene. Å lese i Avisen Agder (17. april, betalingsmur), at den knøtt lille moskeen i bygda, Kvinesdal islamske kulturforening, har fått bevilget 25.000 kroner til «fysiske sikringstiltak» av Politidirektoratet, gjør et noe sjeldent inntrykk. For er dette reellt?
Potensielt terrormål, i henhold til PST
Det er moskeen selv som har søkt om tilskuddet via «fysiske sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at tros- og livsynssamfunn og paraply- og dialogorganisasjoner for tros- og livssynssamfunn kan gjennomføre fysiske sikringstiltak som de finner nødvendig for å ivareta sitt ansvar for å sikre personene som oppholder seg i tros- eller livssynssamfunnets lokaler».
Tilskuddsordningen er på 5 millioner kroner for 2020, og det har vært et høyt antall søkere, heter det.
For å få innvilget søknad skal disse kriteriene oppfylles:
Ordningen er særlig rettet mot tros- og livssynssamfunn som anses som potensielle mål med forhøyet trussel i Politiets sikkerhetstjenestes årlige nasjonale trusselvurdering.
I vurderingen av hvem som skal få hvor mye, skriver Justisdepartementet, legges det særlig vekt på a) i hvilken grad tros- og livssynssamfunnet anses som potensielt mål med forhøyet trussel i Politiets sikkerhetstjenestes årlige nasjonale trusselvurdering (NTV), b) søkerens spesielle begrunnede behov for fysiske sikringstiltak.
Det ligger åpent i dagen at dette er en ordning innført etter det mislykkede angrepet på Bærum-moskeen Al-Noor i 2019. Avisen Agder kan fortelle at etter angrepet i Bærum ble satt ut politivakter ved moskeene i både Flekkefjord og Kvinesdal.
Sharia- og hijabforkjempere
Samme år ble et avskyelig tankesett tilhørende imamene i de to moskeene avslørt av journalist Mona Wikøren i avisen Lister. Wikøren kunne fortelle at Flekkefjord-imamen, Nabil Ibrahim Hammuod, og styreleder, Mohamad Abu Isa, jobber for at sharia skal implementeres i Norge.
– Hvis Hammoud, som imam, velges inn på Stortinget, ville han jobbe for shariaimplementering av norsk lov?
– Hvis han velges inn som imam, så må han jobbe for sharia, ja, fastslår Isa. Imamen nikker samtykkende.
I Kvinesdal stod det ikke særlig bedre til. Her er hva moskeens leder uttalte om hijab:
Vi spør også ham om muslimske kvinner kan velge selv om de vil bruke hijab eller ikke.
– Nei, de må bruke hijab hvis de tror på Allah. Jeg må passe på at mine barn har på hijab som passer med ulike situasjoner, klima, jobb, skole. Jeg er ikke redd for dem når de er på skole. Men jeg er redd på gaten, for der kan det bli litt vanskelig. Hvis jeg hadde tillatt at min datter går uten hijab på gaten, så hadde jeg vært delaktig i at hun er attraktiv når andre ungdommer hadde snakket om så fin hun var og tenkt dårlig om henne. Det ønsker jeg ikke å bidra til, sier Salah.
Han mener at det er to hensyn som ivaretas når kvinnene bærer hijab.
– Vi beskytter dem og beskytter samfunnet. Det blir mindre kriminalitet hvis alle er kledd slik at man respekterer andre. Hvis mine går ute uten respektable klær, så blir det farlig for hele samfunnet.
Hva tenker folk lokalt?
I desember 2019 gikk PST ut med en oppdatert vurdering av terrortrusselen i Norge.
Trusselen fra høyreekstreme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019. PST vurderer det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020. Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt.
Voldstrusselen fra høyreekstreme vil primært komme fra enkeltpersoner som er uten direkte tilknytning til etablerte ekstreme grupper, men som bruker høyreekstrem ideologi for å rettferdiggjøre angrep. Et eventuelt terrorangrep vil sannsynligvis rettes mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrer (utheving, red.)
Så langt har heldigvis ingen angrep skjedd. Derimot bestemte Politidirektoratet i midten av mars i år å forlenge den midlertidige bevæpningen av politiet med bakgrunn i den skjerpede terrortrusselen fra ekstrem islamisme. Er det å sikre våre kirker og bedehus et tema for myndighetene, ref. ikke minst strupeskjæringen i Normandie i 2016 og trippeldrapet i kirken i Nice i fjor?
At man i fredsæle bedehusbygder som Kvinesdal trenger offentlige midler til fysisk sikring mot terror, den så vi rett og slett ikke komme. Mon tro hva lokalbefolkningen tenker om akkurat det?
Hovedillustrasjon av Nabil Ibrahim Hammuod og Mohamad Abu Isa (th).
Takk til leser for tips.