Innvandring

Både i Danmark og Tyskland utløser syrerne opphetet debatt

Under folkevandringskrisen utløst i 2015 kom det svært mange migranter fra Syria til Europa. Slett ikke alle av disse er reelle flyktninger, og mange har derfor fått midlertidig opphold. I Norge er det taust om eventuell retur av syrere uten behov for beskyttelse, mens Danmark allerede har startet med retur. I Tyskland kan syrerne bli avgjørende ved høstens valg.

I motsetning til i Norge hvor det er liten eller ingen debatt om retur av syrere, til tross for at det er kjent at syrere drar tilbake på ferie, har den foregått over flere år både i Danmark og Tyskland. Begge landene har gjort det klart at de ønsker å sende hjem syrere som kan returneres, som vil være helt i samsvar med Flyktningkonvensjonen, men likevel står problemene i kø. Det handler om uenighet om hvor trygt det er i Syria, om Assad-regimet i Syria, om syrere som gjør det godt skal få bli og om syrere som nekter å dra til tross for at de ikke har fått forlenget oppholdstillatelse.

Dansk returpraksis

I begynnelsen av desember 2019 vedtok den daværende danske regjeringen sammen med Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti et såkalt paradigmeskifte i dansk innvandring- og integreringspolitikk: fokuset skulle rettes fra integrering til hjemsendelse. Samme måned fattet den danske Flyktningnemda vedtak om at Damaskus-provinsen er trygg og at syrere derfra ikke skal gis midlertidig opphold og følgelig heller ikke få forlenget midlertidig opphold. I år har områdene som tolkes som trygge blitt utvidet (Rif Damaskus-området).

Denne vurderingen er slett ikke alle enige i. Ulike aktører fastholder at det generelt er altfor utrygt i Syria. Det argumenteres blant annet med at ingen kan være i sikkerhet i en voldelig diktaturstat rammet av borgerkrig. Så kommer at ingen EU-land ønsker å samarbeide med Bashar al-Assad og hans regime om returavtale. Men da kan likevel retur av syrere oppfattes som en anerkjennelse av al-Assad, hevdes det, for hvorfor returnere noen til noe en selv ikke anerkjenner?

Men beskjeden har tikket inn hos syrere i Danmark om at deres midlertidige opphold ikke er blitt forlenget. For inneværende år handler det om flere hundre syrere, melder Information. I midten av mars skal det ifølge Hjemrejsestyrelsen ha vært 128 syrere i såkalt «utsendelsesposisjon», mens rundt 350 saker er under ny vurdering. I 2019 skal i tillegg 100 syrere i Danmark returnert frivillig med repatreringsytelse (økonomisk engangsstøtte på opptil 200.000 dkr), i fjor var frivillig returnerte økt til 137. Men 14 av disse har angret seg, som de har mulighet i løpet av det første året, og dratt tilbake til Danmark.

Samtidig har flere av dem som ikke har forlenget opphold, nektet å forlate Danmark. Når en ikke er i diplomatisk kontakt med al-Assad-styret kan en heller ikke sende disse til Syria med tvang. Regjeringens strategi er å plassere disse på et utreisesenter, hvor de må være tilstede hver natt (mellom klokken 23 og 06). Hvis ikke disse reglene overholdes, kan de frihetsberøves. Formålet er å gjøre det så ubehagelig at de likevel velger å dra, samtidig som den danske regjeringen påpeker at mange lager et skremmebilde av utreisesentrene:

 – Der mangler proportioner i forhold til, hvordan man har det på et udrejsecenter. Det er ikke sådan, at man lider overlast af at bo på et udrejsecenter. Det er ikke noget godt sted at bo eller optimalt. Men det er jo ikke sådan, at man vanrøgtes, fordi man bor på et udrejsecenter, sier Socialdemokratiets innvandringspolitisk talsperson Rasmus Stoklund til Information.

Men mange mener denne strategien er håpløs, og kan ende med at folk blir værende på utreisesenter i årevis og ikke kommer noen vei med livet sitt.

Gråtende ung jente

Nylig satte også en annen vending fyr på denne debatten i Danmark. Det handler om den syriske 19-årige Aya Abu-Daher. Hun og moren kom til Danmark i 2015, hvor Aye nå går på Nyborg gymnas med utsikter til å bli medisinstudent fra høsten av. Men nå har hun fått inndratt sin oppholdstillatelse. Gråtende på dansk TV forteller Aya hvor urettferdig det er å bli fratatt muligheten for et liv i Danmark.

Det har fått mange på banen med å kreve unntak for loven, slik at vellykkede Aye og andre i hennes situasjon må få bli, i alle fall til de samme har gjort ferdig sine studier. Regjeringen på sin side fastholder at det skal være likheten for loven. «Loven er lik for alle, og selv om man har stiftet en virksomhet eller gjort det godt eller dårlig på gymnaset, har vi de samme regler og de gjelder for alle», fastslår innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S).

Rektor på Nyborg, Henrik Vestergaard Stokholm, kjemper imidlertid for at Aya skal få bli, for tilbake til Syria «må hun starte på nytt igjen». Rektoren viser til at han tidligere har hjulpet somaliere til å få bli i Danmark, og er åpen på at det «lønner seg å rope høyt om avviste flyktninger». Sistnevnte er det mange som har lært, for å utvise personlig godhet og humanitet er både enkelt og kostnadsfritt, tvert om oppnår en forhøyet offentlig status helt uten noe personlig ansvar.

Det har også lærer, forfatter og skribent Geeti Amiri merket seg. Hun har selv opphold i Danmark på familiens politiske flyktningstatus fra Afghanistan, og kan ikke returnere. Men hun mener at de som kan, bør gjøre det.

Jeg skal ikke gøre mig klog på, hvorvidt Syrien er sikker at vende tilbage til. Men en flygtning, som har mulighed for at rejse tilbage til sit hjemland og bygge det op, skal selv føle sig kaldet til at rejse hjem. Dennes lyse fremtid skal komme eget fødeland til gode, før Danmark. Selvom Danmark har stillet velfærd til rådighed i årene tilbragt her. Det skal vi også fortsætte med. Det er en effektiv nødhjælp, skriver Amiri.

Amiri mener det er på tide med en oppfriskning av begrepet «flyktning», for det er man ikke hvis man kan leve i sitt hjemland. Hun kritiserer videre alle dem, ikke minst politikerne, som utnytter typisk enkeltsaker for «likes», tommel opp og for å promotere seg selv eller partiet.

Tysk valgkamp

Også i Tyskland , som huser hundretusener av syrere etter forbundskansler Angela Merkels «wir schaffen das», har retur av syrere vært diskutert – uten at en eneste syrer så langt er returnert. Men saken splitter fortsatt det tyske folk – og 26. september avholder Tyskland forbundsdagsvalg. Her stiller som kjent Merkel ikke, men valgkampen er allerede i gang og spillet om syrerne likeså.

For selv om det meste av fokuset er på regjeringens vaklende håndtering av koronapandemien, ikke minst grunnet at Merkel måtte droppe den bebude harde påskestegningen bare litt over et døgn etter at det ble annonsert og i tillegg beklage seg overfor befolkningen. Det viste seg nemlig at planen ikke lot seg gjennomføre, i tillegg til at den kunne medføre til økt smittefare, men tilbake satt et forvirret folk med spørsmålet: Hvem er det egentlig som styrer koronapandemien i landet? Konsekvensen har blant annet vært at Merkels CDU/CSU-union faller, samtidig som det åpner opp for at andre partier kan gjøre sin hoser grønne for å komme seg i regjeringsposisjon.

Et sannsynlig medlem av den nye regjeringen er nettopp Det grønne partiet, som gjør det godt for tiden i Tyskland. Men de vil ha full stopp for retur av både syrere og afghanere. Det kan bli en verkebyll for et eventuelt regjeringssamarbeid med CDU/CSU.

Det var i desember i fjor at regjeringen gjorde det klart at de åpnet for retur av syrere – men da spesifikt rettet mot syrere i Tyskland som begår alvorlig kriminalitet eller utgjør en terrortrussel. Det har fått en av de ledende hos De grønne og visepresident i det tyske parlamentet, Claudia Roth, til å komme med følgende: «en skandale og høyeste grad av ansvarsløshet». Hun begrunner utsagnet med at menneskerettigheter gjelder for alle. Med andre ord teller syriske kriminelle og terroristers «menneskerettigheter» mer enn tryggheten til den tyske befolkningen.

Det skal være rundt 90 syrere i Tyskland som er regnet som «farlige islamister», inkludert 21-åringen som i fjor knivangrep et homofilt par i Dresden der den ene ble drept og den andre hardt såret.

Så kan det vel legges til at EU-kommisjonen som vanlig er tause. De har åpenbart ikke noe ansvar for det de i aller høyeste grad har bidratt til.