– Blant muslimer er det rasisme og diskriminering. De dømmer og leker Gud. Muslimske ledere må være mer ærlige: Ta skittentøyvasken! sier Rabia Ikram Sheikh til Fædrelandsvennen.
Den muslimske kvinnen beskriver et muslimsk samfunn som er tuftet på dobbeltmoral og utestenging av de svakeste. Ikke minst beskriver kvinnen miljøet som rasistisk og reaksjonært.
Behov for handling
Den muslimske kvinnen forsvarer sin tro, men er tydelig på at det muslimske miljøet er overmodent for endring. Hun er lei av påstandene om at det er nordmenn som er trakasserende og går til angrep på muslimer
– Men jeg er lei av å høre om enveis trakassering og angrep mot den norske befolkningen. Hva gjør muslimene selv for å stoppe fordommer og rasisme? Hva gjør muslimer for å bli integrert? spør hun og viser til hvordan rasismen slår ut:
– Finnes det en pakistansk jente som er gift med en gutt fra Somalia eller et arabisk land? Det skjer ikke, sier hun til Fædrelandsvennen.
Rabia Ikram Sheikh har et godt poeng. Det er liten frihet til å velge partnere utenfor egen etnisitet i islam. Dermed forblir det slik at pakistanere gifter seg med pakistanere og somaliere med somaliere, noe som også bekreftes av Statistisk Sentralbyrås rapport Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2018. Forskerne peker i rapporten på at man ville forvente at med økt botid her i landet ville flere unge velge ektefelle utenfor «sin egen gruppe» enn personer som selv har innvandret. Men i det pakistanske miljøet ser man altså motsatt tendens. Også somaliske «velger» endogamt – altså gifter seg med noen fra samme opprinnelsesland.
Og til tross for at Sheikh er opptatt av likestilling og omsorg, er hun selv også tydelig på at hun selv vil fraråde muslimske jenter å gifte seg med kristne gutter. Hun sier at det beste er å følge koranen, men er åpen for tilgivelse dersom noen bryter koranens ord.
Manglende likestilling
Den manglende likestillingen er i følge Rabia Ikram Sheikh et gjennomgangsproblem. Snarere enn å likestille kvinner og menn, ulike etnisiteter og legninger, er det muslimske samfunnet ifølge Sheikh preget av strenge hierarkiske strukturer der de svakeste blir utstøtt.
Hun beskriver selv hvordan hun etter å ha skilt seg fra en voldelig ektemann ble utstøtt av det pakistanske miljøet og ansett å være en «dårlig kvinne». Hun påpeker at hun ikke er alene om å bli utstøtt.
– Det ble ikke populært i det pakistanske miljøet, slår hun fast, og beskriver krenkelser fra det muslimske miljøet og lederskapet i moskeen.
– Jeg fikk et dårlig rykte og var en dårlig dame, forteller hun.
– I de nærmeste ti årene ble jeg holdt utenfor. Jeg ble ikke lenger invitert inn. Men dette gjaldt jo ikke bare meg, sier hun.
Hvor omfattende problemet med utstøtelse av fellesskapet er oppgir ikke Sheikh, men at det er et problem er hun svært tydelig på. Ikke minst er hun tydelig på hvordan moskémiljøet stempler folk som «dårlige» mennesker dersom de ikke passer inn i malen. Det er da heller ingen hemmelighet at sosial kontroll og stigmatisering er et omfattende problem i muslimske miljøer.
Støter ut de svakeste
Sheikh har latt seg provosere av den lokale imamen Akmal Ali. Hun sier at Ali som leder av den store moskeen i Kristiansand må ta ansvar for hva som foregår på hans vakt.
– Det er denne dobbeltmoralen jeg vil ha slutt på. I det muslimske miljøet er det rasisme. Det diskrimineres. Mellom mennesker av forskjellig nasjonaliteter og etnisk opphav. Mellom dem som har høy status og dem med lav. Mennesker støtes ut. De med alkoholproblemer, narkomane, kvinner som er skilt. Istedenfor å åpne dørene for dem, stenges de ute. Jeg vil ha en forandring på dette. Det muslimske miljøet og lederne, må ta den skittentøyvasken. Slutte å favorisere og heller inkludere de svakeste, sier hun.
HRS har tidligere omtalt imamen som har uttalt at «vold er noe alle driver med» og krever ulike regler av jenter og gutter. Skal vi tro Sheikh er dette bare toppen av isfjellet. Ifølge Sheikh både «dømmer» moskémiljøet svakerestilte og «leker Gud».
– Vi har et integreringsproblem
Sheikh mener de muslimske miljøenes patriarkalske strukturer er et integreringsproblem. Når mannen har makt over kvinnen og moskeene støtter denne makten, skjer ingen reelle endringer – tvert i mot opprettholdes den praksisen som gjør at kvinner ikke får forlate hjemmet.
– Flere sliter med å komme ut i arbeid. Det er kvinner som ønsker å jobbe, men ikke får tillatelse fra mannen sin. Vi har et integreringsproblem. Hva gjør moskeene for å løse disse problemene? I mediene er lederne i moskeen flinke til å prate. I praksis skjer det lite, sier hun.
Dette er dessverre også gammel kunnskap. At imamene taler med to tunger – en for media og en for muslimene – har vært kjent i en årrekke. Det triste ved det er at hovedstrømsmediene til stadighet velger å være mikrofonstativ for muslimske ledere som påstår at «nå går alt så mye bedre» – mens kvinner som Rabia Ikram Sheikh i mindre grad gis spalteplass.
– Dette er feil, vi er åpne og inkluderende
Fædrelandsvennen har gitt den lokale imamen tilsvar til Sheikhs påstander. Han kjenner seg overhodet ikke igjen og sier han ikke vil finne seg i slike påstander. Ikke overraskende anser han seg å være svært innstilt på både likestilling og samarbeid, samtidig som han gir en noe ullen uttalelse om at Allah skal vurdere på dommens dag.
– Fra vår side sier vi at kvinner og menn har like rett til arbeid og utdannelse. Hva enkelte praktiserer er vanskelig for oss å kommentere. Vi er et trossamfunn. I fredagsandakter er dette også tatt opp som tema: Vi skal behandle hverandre på en god måte og ivareta hverandres rettigheter. Som arbeid og utdannelse. Så står man selv ansvarlig på dommens dag for at man har gjort rett mot familien sin, ektefelle eller naboer. Vi dømmer ingen. Det er Gud som dømmer på dommens dag, sier Akmal Ali til avisen.
Så vet vi jo alle hva Allah sier – for det forteller jo de samme imamene.