Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble født 55.120 barn i Norge i 2018. Dette gir et samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,56 barn per kvinne.
Det er det laveste som er målt i Norge noen gang.
I 2016 var det 60.497 levendefødte barn, i 2017 gikk det ned til 56.633. Det tilsier en nedgang på 9 prosent (5.377 barn) fra 2016 til 2018. Nedgangen fra 2017 er på 3 prosent (1.513 barn).
Førstegangsfødende mødre hadde en gjennomsnittsalder på 29,5 år, for far 31,8 år. Det forteller at bare de siste to årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år. Fra 1970 har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende mødre steget nokså jevnt og trutt. I 1979 var den 23,2 år, i 1980 24,3 år, i 1990 25,3 år, i 2000 27,2 år og i 2000 var den på 28,1 år.
I 2018 ble 42 prosent av barna født av gifte foreldre, mens 46 prosent ble av født av samboende foreldre. De resterende (12 prosent) ble født av enslige.
Trend
Ifølge SSB er nedgangen en trend som har pågått i nesten ti år. Fruktbarheten har falt hvert eneste år siden 2009, da SFT var 1,98.
– Fruktbarheten har altså sunket med 0,42 barn, det vil si nesten et halvt barn per kvinne, det siste tiåret, sier Andersen.
Ser vi enda lengre tilbake i tid, fra 1970, er nedgangen betydelig høyere. Da var SFT 2,5, altså har det sunket med nesten ett barn (0,94) per kvinne på disse årene.
Fruktbarheten gikk ned i alle fylker, med unntak av Telemark og Troms. Størst var nedgangen i Vest-Agder, der SFT gikk ned fra 1,72 i 2017 til 1,61 i 2018. SSB minner oss om at store svingninger i SFT fra ett år til ett annet på fylkesnivå kan forekomme på grunn av tilfeldige variasjoner. Dette gjelder særlig i de minste fylkene.
Rogaland har i flere år hatt den høyeste fruktbarheten i landet. I 2018 var derimot fruktbarheten høyest i Sogn og Fjordane, med 1,73.
– I år som i fjor ser vi at fruktbarheten var lavest i Oslo. Fruktbarhetstallet i Oslo ble målt til 1,44 i 2018, sier Andersen. Han legger til at dette ikke er det laveste nivået målt i Oslo:
– På begynnelsen av 1980-tallet var fruktbarhetstallet i Oslo 1,34 på det laveste.
Så da er det kanskje innvandringen til Oslo som tilsier at ikke SFT er enda lavere?
Fruktbarhet innvandrerkvinner
Mens SFT for alle kvinner var 1,56 var SFT for innvandrerkvinner i 2018 på 1,87.
SFT for kvinner uten innvandrerbakgrunn, altså i betydning ikke innvandrer eller 2. generasjon (typisk kategorisert som «øvrig befolkning»), ble i 2018 målt til 1,50.
For de ulike grupper kvinner (hele befolkningen, innvandrere, 2. generasjon og øvrig befolkning) ser utviklingen slik ut for perioden 2011-2018.
Dette forteller oss at innvandrerkvinner fortsatt får flere barn enn både øvrig befolkning og 2. generasjon, men at det også for dem er en nedgang i perioden. Fra 2011 på 2,12 til 2018 på 1,87. For 2. generasjon snakker vi fortsatt en ung gruppe, slik som SSB er påpasselig å nevne når det gjelder ekteskapsstatistikk, der hele 79 prosent av hele populasjonen (både kvinner og menn) er under 19 år. Hele 93 prosent er under 31 år.
Fordelt på verdensdel ser utviklingen i samme periode slik ut:
Her ser vi at mødre fra Afrika topper SFT-statistikken i hele perioden, men også her en nedgang: Fra 3,06 i 2011 til 2,55 i 2018.
SSB har også plukket ut noen grupper ut fra mors fødeland, uten at de har oppgitt hva utvelgelsen er gjort ut fra.
På landbakgrunn har SSB kun oppgitt tallene for 2017 og 2018, men ut fra disse tallene er det en nedgang for de utvalgte land – med unntak av Sverige. SSB nevner for øvrig at kvinner innvandret fra EU-land ofte har høyere fruktbarhet her enn i opprinnelseslandet. Det kan kanskje skyldes de langt mer gunstige velferdsordningene som Norge kan stille opp for barn enn andre land. SSB kommenterer også at kvinner fra Syria og Eritrea har høy fruktbarhet (3,51 og 3,27), men at en stor andel av innvandrerne fra disse landene har kort botid og at det er vanlig at «særlig flyktningkvinner får barn kort tid etter at de får opphold i Norge».
Imens fortsetter folketallet i Norge å stige. Fra 2011 til og med 2018 steg antallet innbyggere med 407.907 personer, fra 4 920 305 til 5 328 212. I 2018 hadde Norge 765.108 innvandrere, som er 2,5 prosent høyere enn i 2017. Befolkningen i 2. generasjon var 179.294 personer, som er en økning på 5,5 prosent fra 2017. Siden norske, eller øvrig befolkning, ikke reproduserer seg selv på 1,50, er vi altså fortsatt i ferd med å bytte ut Norges befolkning.