Fundamentalisme

Høyesterett: Britisk IS-kvinne får ikke returnere

Mens den "norske" IS-kvinnen ble hentet til Norge fra leiren i Al Hol av norske myndigheter, fratok England "sin" IS-kvinne, Shamima Begum, statsborgerskapet. I dag fastslo engelsk høyesterett at IS-kvinnen heller ikke får returnere til England for å prøve saken om fratatt statsborgerskap for retten.

Det er den engelske avisen The Times som fredag melder om at Shamima Begum ikke får returnere til England.

Shamima Begum rømte fra Tower Hamlets i London tidlig i 2015, kun 15 år gammel, og tilsluttet seg IS. Da kalifatet kollapset, ville Begum tilbake til England. Hun hadde da vært fire år i Syria og hadde født tre barn. Alle barna er døde av ukjente årsaker, men da Begum i 2019 ville tilbake til England med sitt da tredje og nyfødte barn, responderte engelske myndigheter med å frata henne statsborgerskapet.

Selv sa Begum dette til britiske myndigheter, like før statsborgerskapet ble fratatt henne:

«He [Home Secretary Sajid Javid] has no proof that I’m a threat other than that I was in ISIS but that’s it.»

«I don’t know how I would be seen as a danger.»

«I’m not going to go back (til London, min merknad) and provoke people to go to ISIS or anything, if anything I’m going to encourage them not to go because it’s not all as it seems in their videos.»

Begum skal ha vært så vant med terror at hun ikke reagerte selv da hun fant et avskåret hode i søppelbøtten i hjemmet hun bodde i under tiden i IS, skriver The Times, men hun har siden påstått at hun angrer på at hun tilsluttet seg terrororganisasjonen, og bedt engelske myndigheter tilgi henne.

Får ikke returnere

Begums advokater reiste sak for å få statsborgerskapet til Begum prøvd for engelske domstoler, og saken har vært anket videre etter en tingrettsdom som ga Begum medhold i kravet om å få returnere. Men Lord Reed, høyesterettsdommeren som leste opp dommen i dag, begrunnet avvisningen av Begums retur med at lagmannsretten ikke hadde tillagt sikkerhetsvurderingen den «respekten» den burde ha hatt.

Han sa at Lagmannsretten tok feil da de vurderte at Begums rett til «en rettferdig ankeforhandling» skulle gå foran «krav til nasjonal sikkerhet», skriver The Times, og viser til dommen:

“Retten til en rettferdig høring trumfer ikke alle andre hensyn, for eksempel sikkerheten til publikum. Hvis en viktig samfunnsinteresse gjør det umulig for en sak å bli behandlet rettferdig, kan ikke domstolene vanligvis høre den. Det riktige svaret på problemet i denne saken er at appellen om deprivasjon blir stående til fru Begum er i stand til å spille en effektiv rolle i den uten at publikums sikkerhet blir kompromittert. Det er ikke en perfekt løsning, da det ikke er kjent hvor lang tid det kan gå før det er mulig. Men det er ingen perfekt løsning på et dilemma av den nåværende typen.”

Rikets sikkerhet først

Begums advokater har argumentert på akkurat samme måte som vår hjemlige IS-kvinne-advokat, Nils Christian Nordhus. De har hele tiden hevdet at Begum ikke kan ha hatt noen aktiv rolle i terrororganisasjonen, i og med at hun var hjemmeværende husmor. Mens norsk PST anser IS-kvinnen som så ufarlig at hun er løslatt før rettssaken mot henne starter kommende uke, sender England med dagens dom stikk motsatt signal.

Det var tidligere innenriksminister Sajid Javid som effektuerte tilbakekallelsen av Begums britiske statsborgerskap av nasjonale sikkerhetsgrunner i februar 2019. Javid uttaler ifølge The Times at han er svært fornøyd med høyesterettsdommen fredag:

-Innenriksdepartementet er ansvarlig for sikkerheten til våre borgere og grenser, og bør derfor ha makt til å avgjøre om noen som utgjør en alvorlig trussel mot sikkerheten kan komme inn i landet vårt.

-Det er ingen enkle løsninger på denne situasjonen, men eventuelle begrensninger av rettigheter og friheter som denne personen står overfor, er en direkte konsekvens av de ekstreme handlingene hun og andre har tatt, i strid med myndighetens veiledning og felles moral.

Konsekvenspolitiske avgjørelser av hensyn til landets sikkerhet er et konsept norske politikere kan lære av.