I april i fjor fikk Norge en ny trossamfunnslov. Denne loven ble ikke minst presset frem gjennom Granavolden-plattformen under tittelen Kirke, tro og livssyn:
- Forplikte tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd til å opplyse om bidrag fra utlandet over en viss størrelse og basert på dette vurdere ytterligere reguleringer, herunder krav om gjensidighet mellom landene.
- Trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som oppfordrer til brudd på norsk straffelov eller mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet (mine uthevinger).
Erna Solberg gikk med dette tilsynelatende til fullt angrep på moskeene i Norge som ikke følger norsk lov eller som mottar økonomisk støtte fra despotiske regimer.
Ny lov likevel ikke innført
Resultatet var en ny tekst i trossamfunnsloven, der det heter at norske trossamfunn som tar imot finansiering fra land uten trosfrihet, som Saudi-Arabia, Qatar, Emiratene, Iran og Kuwait – kan miste statsstøtten.
«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd», heter det i lovens § 6, 2. ledd.
Den nye trossamfunnsloven tredde i kraft 1. januar i år – unntatt § 6, 2. ledd. Dette fikk et flertall i familie- og kulturkomiteen til å pålegge regjeringen før jul å få på plass § 6, 2. ledd innen 21. april i år:
– FrP, Sp, Ap og SV gir marsjordre til regjeringen om å gjennomføre innstrammingene i tros- og livssynsloven. Trossamfunn som ikke respekterer retten til religionsfrihet, mister statsstøtten. Totalitære regimer driver i dag aktiv påvirkning i Norge. Gjennom finansiering av radikale moskeer og imamer som sprer antidemokratiske holdninger, motvirker de integrering og undergraver våre frihetsverdier. Stortinget har vedtatt en lov mot dette, men regjeringen sleper beina etter seg. Det er høyst kritikkverdig, sa Silje Hjemdal, FrP-er i komiteen.
Christian Tybring-Gjedde utfordret derfor for litt over en uke siden ansvarlig statsråd, Kjell Ingolf Ropstad, i Stortinget:
«Hva vil regjeringen gjøre for å kontrollere pengeoverføringer fra autoritære stater til trossamfunn i Norge, og er Valutaregisteret et redskap som regjeringen vil benytte?»
En oversikt viser nemlig at minimum 16 moskeer i Norge har mottatt pengestøtte fra religiøse diktatur som Saudi-Arabia. I tillegg sendes det hundrevis av millioner kroner fra privatpersoner i diktatur til privatpersoner i Norge gjennom foretak som Forex og Money Gram. Det største enkeltbeløpet overført fra Saudi-Arabia til en norsk privatperson, er på nesten 30 millioner kroner.
Det er nærliggende å anta at slike overføringer også kan knyttes til sponsing av moskeer.
Ropstad sleper fortsatt beina etter seg, mener Tybring-Gjedde
Statsråd Ropstad har nå levert et «ikke-svar» til Tybring-Gjedde og Stortinget. Han og Regjeringen Solberg mener at et «forbud mot uønsket utenlandsfinansiering vil være svært vanskelig å avgrense rettslig og å håndheve i praksis». Det pekes på en høring fra 2017 om den nye trossamfunnsloven:
«Der ble det også holdt fram at det kan være uklart hvilken forståelse av retten til tros- og livssynsfrihet det er som skal legges til grunn, og også hvilke begrensninger et forbud vil legge på norsk trossamfunns adgang til samarbeide med trossamfunn i de aktuelle statene.»
Derfor jobber Ropstads departement, sammen med Utenriksdepartementet, med å «utrede» saken, heter det i svaret til Tybring-Gjedde. Tybring-Gjedde sier til HRS at svaret signaliserer at Regjeringen Solberg fremdeles velger å sitte i ro i båten i valgåret:
– Slik jeg leser dette gjør regjeringen det den kan for å trenere implementeringen av vedtaket, sier Tybring-Gjedde til HRS, og fortsetter:
– Jeg tolker Regjeringen til at dette er så krevende at man lar årene gå. Det er tross alt ikke så lenge til Stortingsvalget. At vedtaket kan være vanskelig å avgrense kan man forstå, men det utvilsomt enkelte land som uten grundig forarbeid raskt kan defineres som åpenbare kandidater, fastslår han.
Tybring-Gjedde peker også på et annet moment: Nemlig at når det avgis stemmer i Sikkerhetsrådet til FN, er avstemningen hemmelig.
– Vi vet altså ikke hvem som stemte for å gi Norge en plass i rådet. Dette kan gi bindinger. Man vil ikke risikere å støte land som har stemt på oss, sier han.
Tybring-Gjedde forteller også at temaet kan oppfattes som «politisk sensitivt» av Regjeringen Solberg.
– Det snakkes på Stortinget om at Regjeringen frykter flere forhold, sier Tybring-Gjedde, og ramser opp noen punkt:
– At å nekte land som Saudi-Arabia, Iran, Qatar og andre diktatur å sponse norske moskeer, kan føre til at muslimer her blir sinte.
– Man frykter at man med implementering av § 6, 2. ledd, gjør Norge til uttalt fiende av land som Saudi-Arabia og Iran.
Frykter ny prosess med ny regjering
I tillegg frykter man at norske misjonærer i Afrika kan bli rammet ved at de får vanskeligere arbeidsforhold hvis afrikanske land føres opp på en slik liste, mener Tybring-Gjedde. Han forteller at det også har vært reist spørsmål ved hvorvidt Israel har trosfrihet og hvilke konsekvenser dette eventuelt kan få for synagoger her.
– At man skulle trenge en utredning overfor stater som åpenbart bryter menneskerettighetene, som Saudi-Arabia, Iran, Qatar, Kuwait og Emiratene, finner jeg unødvendig. Derfor kunne man raskt sette opp disse landene på en forbudsliste. Hvordan man skal forholde seg til andre potensielle stater, stiftelser og privatpersoner, kan man gjerne utrede nærmere, sier Tybring-Gjedde.
– Det er også underlig at regjeringen ikke raskt har kommet tilbake til Stortinget og fortalt hvordan dette håndteres, og ikke minst forteller Stortinget om fremdriften i prosessen og når man venter å konkludere. På meg virker det som om regjeringen sitter helt i ro og håper at det går over. Slik trenerer man saken ytterligere og slipper antakelig unna med en avklaring før Stortingsvalget i september.
– Skjer det, sier Tybring-Gjedde, og vi får en ny regjering til høsten, vil prosessen starte på nytt for å implementere § 6, 2. ledd.
Allerede i 2010 la FrP frem et forlag i Stortinget om å forby at «politisk eller religiøs aktivitet i Norge finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter».
Året etter, i 2011, var HRS på høring – som eneste instans – på Stortinget om overnevnte forslag. Vår høringsuttalelse kan man lese her. Den står fjellstøtt nå 10 år senere.