Natt til fredag ble det hengt opp to karikaturer av Muhammed på vinduer i Bergen moské. Denne moskeen er den største i Bergen og fylket.
Politiadvokat, Farzad Izadi, sier at politiet har opprettet en etterforskningssak etter paragraf om «hensynsløs adferd», straffelovens paragraf 266.
Paragrafen sier:
«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»
Det er styreleder i moskeen som anmeldt forholdet. Styreleder Badreddine Maizi mener forholdet omhandler krenking og fornærmelse, samt forsøpling av eiendom.
Politiet har gjort etterforskning og sikring av bevis på eiendommen.
Bergen moské er for oss i HRS kjent som den moskeen i Norge som har hatt undervisning og utdannelse gjennom kalifat-forkjemperen Bilal Philips, en konvertitt. Bilal er grunnet sin ekstremisme nektet innreise i en rekke land, blant andre Danmark og Tyskland.
Ut fra samtaler HRS har hatt med flere som har hengt opp/henger opp Muhammedkarikaturer, er de opptatt av at dugnaden, som flere kaller det, handler om å ta tilbake friheten i det offentlige rommet. De er motstandere av å henge karikaturer på moskeer eller steder hvor muslimer spesifikt frekventerer. Det har HRS full forståelse for – det viktige her er det offentlige rommet og ytringsfriheten.
Om politiet i «Bergen-tilfellet» har en strafferettslig sak å gå videre med, blir juridisk sett interessant.
Samtidig er Bergen-politiets prioritering i denne saken også interessant i forhold til at justisminister Monica Mæland har vært klar i talen hva gjelder plakater i det offentlige rom: Det er tillatt, sier hun. Men moskeer er kanskje ikke «så» offentlige?