Integrering og integreringspolitikk

EU-kommisjonen med plan for bedre integrering

Planen synes godt plantet i løse luften.

Ifølge EU-kommisjonen er 8 prosent av EU-borgerne, noe over 34 millioner (tall fra inngangen til 2019), migranter født utenfor unionen, altså ikke i en av de 27 medlemslandene. Disse 34 millioner menneskene, som ikke inkluderer etterkommerne, utgjør et langt lavere andel enn i en rekke andre velutviklede land utenfor EU. Høyest andel har Australia og Sveits, begge med nesten 30 prosent, deretter følger Canada (21,3) og Norge (15,6). Tyrkia på sin side har 2,8 prosent.

Samtidig vet vi at de 34 millioner født utenfor unionen er svært ulikt fordelt innad i unionen, men EUs migrasjonskommissær, svenske Ylva Johansson, minner om følgende: De er her for å bli – og da må de integreres inn i samfunnet. Vi drar alle nytte av deres integrering, fastslår hun.

Det er også dette som er budskapet i handlingsplanen for integrering og inkludering, som Johansson og EU-kommisjonen presenterte i går.

Ingen kan vel være uenig i at alle vil tjene på at de integrerer seg, men hva vil det så si å integrere seg? Den problematikken har visstnok EU-kommisjonen ikke tenkt å gruble så mye over.

Snevert syn

Kommisjonen ser selv planen som en viktig del av den «fremtidige overordnede migrasjonspolitikk», der det blant annet heter følgende:

«Det foreslås en målrettet og skreddersydd støtte som tar hensyn til individuelle karakteristika, som kan være en særlig utfordring for personer med migrasjonsbakgrunn, f.eks. kjønn eller religiøs bakgrunn. En vellykket integrering og inkludering avhenger både av en tidlig innsats og langsiktige forpliktelser.»

Det er jo pene ord, men det blir ikke mer enn ord. For det høres ikke direkte billig ut med en «skreddersydd støtte» og ikke vet jeg hva kommisjonen legger i utfordringer knyttet til kjønn og religiøs bakgrunn. Men det er vel grunn til å tro, siden det presenteres under punktet om «Mainstreaming gender and anti-discrimination», at de tenker på tiltak for å fremme likestilling og at vi huske religionsfriheten, der sistnevnte kanskje er mest med tanke på at vi ikke må kritisere islam. Islam nevnes for øvrig ikke i handlingsplanen, som er interessant i seg selv.

Når det kommer til tiltak er det hovedsakelig fire områder hvor EU-kommisjonen ønsker å se økt integrering: utdanning, bolig, helsevesen og det viktigste: arbeid. Det forteller oss at EU-kommisjonen har et meget snevert syn på integrering.

Sverige langt foran

– Det viktigste er å ha en jobb. Jeg tror det er det som gir verdighet og styrke til alle mennesker. Å tjene sine egne penger, ha jobb, få barn til å se mor og far gå på jobb hver dag gir dem også en bedre mulighet til å lykkes på skolen, sier Ylva Johansson til den svenske statskanalen.

Der må en bli flinkere til å dra nytte av migrantenes kunnskap og kvalifikasjoner, og disse bør erkjennes raskere. Utdannede leger skal ikke kjøre drosje, sier Johansson.

– Dette er et område der Sverige ligger litt foran og har et mer fleksibelt arbeidsmarked enn mange andre medlemsland.

Nå ja, det er vel en del av oss som kjenner til områder hvor Sverige «ligger langt foran», men Ylva Johansson er jo kjent for å være særdeles virkelighetsfjern. Det var vel den «kvalifikasjonen» som ikke akkurat var en ulempe i hennes vei til topps i EU-kommisjonen.

Tiltakene

Tiltakene lyder som følgende:

  • Inkluderende utdanning fra førskole til høyere utdanning. Utdanningen skal fokuserer på å fremme anerkjennelse av kvalifikasjoner og kontinuerlig språkopplæring. Her vil EU-kommisjonen gi støtte til lærere, blant annet for å styrke lærernes evne til å takle kulturelle, religiøse og språklige forskjeller.
  • Forbedre sysselsettingsmulighetene og bedre anerkjennelse av ferdigheter for fullt ut å sette pris på innvandrernes, særlig kvinners, bidrag til samfunnet og sikre at de støttes i å utnytte deres fulle potensiale.
  • Fremme tilgangen til helsetjenester, inkludert psykisk helsevern, for mennesker med innvandrerbakgrunn. Folk skal bli informert om sine rettigheter, samt at de spesifikke utfordringer som kvinner står overfor, spesielt under og etter en graviditet, skal anerkjennes.
  • Adgang til passende boliger til overkommelige priser. 

Dette er tiltak som høres ut som om de er laget for 1970-tallet. Integrering er langt mer enn økonomisk integrering – derfor bør Statistisk sentralbyrå (SSB) tilby EU-kommisjonen å fortelle dem ett og annet fra deres nylige integreringsrapport. Følges EU-kommisjonens linje er løpet kjørt for Europa. Innvandringsliberale har det med å plante begge føttene trygt i løse lufta. 

EU: Action plan on Integration and Inclusion 2021-2027