Etter at svenskene bråvåknet og tok innover seg at kriminalitetsutviklingen i landet ikke kan sammenlignes med annet enn det verst tenkelige, har myndighetspersoner klødd seg i hodet: va fan gör vi nu!?
Men det svaret vil de ikke finne før de innser årsakene til kriminalitetsutviklingen – og det sitter farlig langt inne. Farlig, for nå har ikke svenskene mye tid på å få kontroll over problemene. Og hvis løsningene kommer, vil det neppe bli et pent syn.
En av dem som har forsøkt å realitetsorientere svenskene, er krimreporter Lasse Wierup. Han har skrevet en rekke bøker om kriminaliteten i Sverige, for eksempel kom han i 2007 med «Svensk maffia», en oppfølger i 2010 samt boka «Kokain», i 2012 «Helvetet inifrån», og i forrige måned publiserte han «Gangster Paradiset».
Kongen på haugen
Wierup er lynende klar på dette: politikere og myndighetene skjønner ikke kulturen i de kriminelle miljøene. Ikke minst at de kriminelle, heller ikke de unge, slett ikke opplever seg som tapere. Tvert om er de kongen på haugen.
– I lang tid har både venstre- og høyresiden tenkt at hvis vi bare fortsetter å utvikle vårt velferdssamfunn, reduserer arbeidsledigheten og hever utdanningsnivået, så vil dette gjengproblemet forsvinne av seg selv, sier Wierup til Berlingske, og fortsetter:
– Man har misforstått årsakene til hva som driver utviklingen internt i de kriminelle gjengene, både når det kommer til gjenger som Hells Angels og Bandidos, men fremfor alt de kriminelle gategjengene, som man kan kalle territoriale grupperinger som holder til i gettoer.
Lasse Wierup mener det offisielle Sverige har sovet i timen på grunn av en fatal misforståelse av den kultur og psykologi som i de siste tiårene har slått røtter i de sosialt belastede boligområdene der gjengkriminelle holder til. Han viser til at man i Sverige har vært overbevist om at unge kriminelle før eller senere ville innse at de er tapere som trenger hjelp fra samfunnet. Alle tiltak har mer eller mindre vært fokusert på å overtale disse personene til å forstå at de må endre livsstil, og at det bare er et tidsspørsmål før de blir like fornuftige som øvrige svensker og legger vekk sine våpen og sluttet med narkotika.
Men det er feil, mener Wierup. For gjengkriminelle opplever selv at de har vunnet over den svenske staten.
– Vi kan jo se at veldig mange unge menn i sosialt belastede boligområdene lever for dette. Det er deres eliksir. Å være en gangster er å være en vinner. De vil aldri kunne se seg selv som tapere. Det er derfor slike tiltak ikke fungerer, fastslår han.
Dreper for medlemskap
Mord er blitt en attraktiv karrierevei for unge, utsatte tenåringer, hevder Wierup. I en kryptert chat som Wierup har fått innsyn i, melder unge gutter seg frivillig som bødler. Han forteller om en 16-årig gutt som så «forferdelig gjerne vil begå et mord».
– Og han ville engang ikke ha penger for det. Han ville bare ha medlemskap i gjengen.
For med medlemskap i gjengen er utsiktene til raske penger, dyre biler og respekt fra eldre gjengkriminelle, drømmen oppfylt. Men selv en av gjenglederne mente at mordet burde belønnes, om ikke annet enn med en klokke. I dag skal 16-åringen være varetektsfengslet for mordforsøk.
– Denne gjengkulturen har rekruttert tusenvis av unge gutter i de sosialt belastede områdene. For de har sett at 15-20 gjengkriminelle personer kan ta kontroll over et helt boligområde. De er kongene. Og det er forførende for så mange, sier Wierup.
Når ledende gjengkriminelle plukker ut unge under 18 år for å drepe rivaliserende gjengmedlemmer, er det nettopp fullverdig medlemskap som er gulroten. Og det mener unge det er verdt, fordi straffene ikke skremmer dem.
For i Sverige, som i Norge, vil unge under 18 år knapt bli straffet, men fulgt opp all verdens «bli-god-gutt»-tiltak, gjerne med egen leilighet og en sosionom til å holde deg i hånda. Her har danskene satt foten ned og laget et eget lovverk for kriminalitet som er gjengrelatert, blant annet med dobbel straffeutmåling og der heller ikke de under 18 år slipper unna. Det fikk medlemmer av den svenske gjengen «Dødspatruljen» nylig erfare, da de begikk mord på dansk jord. De to som var 17 år da dobbeltdrapet fant sted, ble begge dømt til 20 års fengsel. Antakelig tror de enda ikke det er sant.
Ta i bruk det som virker
De svenske politikerne sliter imidlertid, ikke minst gjelder det sosialdemokratene, sier Wierup. For av en eller annen grunn klarer ikke statsminister Löfven og resten av partiet å innse at det må sterk lut til.
Den eneste forklaringen jeg kan se på det, er at de over så lang tid har lullet seg inn i sosiøkonomiske forklaringer og at de nå derfor ikke ser skogen for bare trær. De tror rett og slett ikke at straff virker. De tror rett og slett ikke at kriminelle må behandles som kriminelle.
Blant annet har den svenske regjeringen avvist å innføre visitasjon-soner som en effektivt metode i kampen mot gjengkriminalitet. Frykten er vel at noen skal bli støtt eller at det skal virke stigmatiserende, slik som også debatten her på berget er preget av.
Da Wierup besøkte København, kom han i kontakt med et tidligere medlem av den danske gjengen «Loyal to Familia». Eks-gjengmedlemmet kunne fortelle at dansk politis bruk av visitasjon-soner virker. Det bør vi ikke ha mye fantasi for å skjønne, for det er klart at hvis det er en risiko for at du blir visitert «helt plutselig» og for eksempel har våpen på deg – og du i tillegg vet at strenge reaksjoner vil følge – da er det ikke like fristende å leke med friheten. Men enn så lenge kan man i Sverige, og Norge, hevde seg utsatt for rasisme fra politiets side. Det er absurd.