Etter Politisk Kvarter 26. august, der temaet var Høyres ønske om å forby søskenbarnekteskap, forfattet Hege Storhaug en kommentar om programleder Lille Sølhusvik holdning til tvangsekteskap.
Her griper Storhaug fatt i den koblingen som Sølhusvik tillater seg for «andre grupper» enn de som har vist seg å bruke søskenbarnekteskap som visum til Norge, som i seg selv oftest er et ekteskap som ikke er inngått av fri vilje for begge parter. Sandra Bruflot var i studio for å forsvare Høyres standpunkt, men ble møtt med blant annet følgende melding fra Sølhusvik:
«Men tvangsekteskap da, som jeg skjønner du (Bruflot, red.) er bekymret for, det kan jo like godt skje med forretningsforbindelsen til faren din eller en nabo av familien, for den del.»
Nei, sier Storhaug, det kan det ikke.
Misforstått
Kommentaren fra Storhaug falt samme Sølhusvik tungt for brystet. Til medier24.no (bak betalingsmur) hevder Sølhusvik seg «misforstått». Men ikke bare er hun misforstått, hun beklager også sin nød fordi hun angivelig ikke får anledning til å «oppklare en del misforståelser» om hva hun har sagt og tenkt – fordi hun hevder at hun ikke kommer gjennom på vårt kommentarfelt i saken. Sølhusvik tror altså i fullt alvor at vi nekter henne å kommentere, hvilket vi selvsagt aldri ville ha gjort.
«Spørsmålet i Politisk kvarter var om ikke folk som er villig til å tvinge sønner eller døtre til å gifte seg med et søskenbarn vel så gjerne kan tvinge dem til å velge en forretningsforbindelse eller en tremenning. Jeg fikk en god forklaring i programmet på at søskenbarnekteskap er mer vanlig. Av alle som har kommentert programmet etterpå er det ingen som har misforstått meg slik Storhaug har gjort», skriver Sølhusvik en e-post til Medier24.
Videre skriver hun at hun aldri har hevdet at tvangsekteskap er et problem blant forretningsfolk og vanlige nordmenn.
Sølhusviks «forsvar» er patetisk. Når hun hevdet i Politisk Kvarter at «det like godt kan skje» sier det hvordan hun tenker, eller kanskje enda verre: hvordan NRK (igjen og igjen) velger feil side. Det er dessverre mer enn påtakelig hvordan NRK prøver å normalisere uønsket praksis fordi det tilhører minoritetsgrupper.
Slip of the tongue?
Videre er Sølhusvik ikke fornøyd med at Storhaug ikke kontaktet henne, slik at fakta kunne kontrolleres og «kilder» kunne svare for seg.
Men NRK-journalist Sølhusvik vet bedre. Det er ikke vanlig å gi samtidig tilsvarsrett i en kommentarartikkel. Dessuten var det ingen fakta å kontrollere her, det var et utsagn, som i beste fall kan defineres som et utsagn som kom feil ut fra Sølhusviks side.
Hun viser videre at i kommentarfeltet, som hun angivelig aldri slapp til i, lå flere «angrep» på henne og NRK. Som nevnt har vi aldri avvist Sølhusvik i kommentarfeltet, men kanskje hun heller skulle se litt nærmere på kritikken som fremkommer. For den politiske slagsiden i NRK begynner å bli vanskelig å skjule, om den så er bevisst eller ubevisst.
Kunnskapsløst
Nå har Storhaug selv svart «den misforståtte» Sølhusvik i samme artikkel, og hun fastslår – i mine øyne berettiget nok – at Sølhusvik fremstår som kunnskapsløs på feltet.
– Jeg har jobbet som journalist innenfor dette feltet siden 1992. Jeg blir svært opprørt over at man tilsynelatende tar så lett på et så alvorlig tema, og jeg er fortvilet over at journalister i 2020 ikke tar dette innover seg. Sølhusvik fremstår som særdeles kunnskapsløs på feltet, sier Storhaug til Medier24.
– Du skriver at «programlederen i Politisk kvarter sier i fullt alvor at tvangsekteskap er et problem blant bemidlede forretningsfolk og vanlige nordmenn». Tror du virkelig at det er dette Sølhusvik mener?
– Det er sånn det fremstår når man sier «at man likeså godt kan bli giftet til naboen», svarer Storhaug.
Storhaug reagerer også på denne parallellføringen. Hun skjønner ikke hva det har med søskenbarnekteskap å gjøre, da de som oftest er transkontinentale og der vi kan snakke om massivt seksuelt misbruk av den kvinnelige parten i tillegg til krav om underdanighet og lydighet.
Samtidig skal vi glede oss over at Sølhusvik reagerte på Storhaugs kommentar. I alle fall hvis det innebærer at hun har tatt innover seg at søskenbarn- og tvangsekteskap er et alvorlig problem for visse grupper i Norge – og noe som krever sin politisk løsning. For tiden er overmoden.
Allerede i 2003 (se f.eks. s.156 i boken «Feminin integrering») foreslo HRS et slikt forbud, eller rettere sagt gjeninnføringen av et forbud mo søskenbarnekteskap. Og da ikke fordi det «like godt skje med forretningsforbindelsen til faren din eller en nabo av familien», men fordi Norge går baklengs inn i fremtiden på grunn av praksiser og skikker medbrakt av den ikke-vestlige innvandringen. Kanskje det kan bli en generell debatt i folkeopplysningskanalen NRK?