Etter over to tiår med debatt om forbud mot søskenbarnekteskap grunnet alle tvangsekteskapene de utløser – særlig blant pakistanere gjennom årene – har også Høyres programkomité landet på et forbud. Vedtas dette på landsmøtet, er det er bredt flertall på Stortinget for å klubbe lovendringen gjennom, da Ap og FrP vil gi sin støtte.
Om «programkomiteeen» til partiet NRK synes noe særlig om dette, er jo ikke godt å vite, men vi fikk i det minste en pekepinn på tankesettet til de som er gitt fremtredende poster der. For å lede Politisk Kvarter kl 07:45 hver ukedag, er ikke en heder tildelt hvem som helst, skulle man i alle fall tro. Lilla Sølhusvik er en av NRKs utpekte.
Bekymret for pappa på Slemdal
Vi spoler tilbake til starten av Politisk Kvarter i går. Sandra Bruflot (f.1991) er leder av Unge Høyre og skulle forsvare programkomiteens forslag til ny politikk. Den unge Bruflot var knapt begynt på barneskolen da debatten begynte her i Norge om dette som er gjort til et minefelt, og Bruflot gjorde langt fra en dårlig figur. Hun pekte helt korrekt innledningsvis på de betydelige helseskadene mange barn fødes med – endog en betydelig høyere risiko for dødfødsler, men selvsagt var hovedpoenget press og tvang; unge som ikke får leve sine egne liv. Hun stakk dog inn et lite presist stikk til de kristne om at det foregår blant dem også – ikke bare muslimer.
Enhver statistikk gjennom årene på tvangsekteskap har plassert Pakistan, Somalia, Irak, Syria og Afghanistan på topp, alle tungt islamdominerte land, men vi legger det poenget til siden. For Sølhusvik hadde knapt gjort annet enn å presentere temaet, helseskader, og gitt ordet til Bruflot, før hun retorisk sier følgende:
«Men tvangsekteskap da, som jeg skjønner du (Bruflot, red.) er bekymret for, det kan jo like godt skje med forretningsforbindelsen til faren din eller en nabo av familien, for den del.»
Bruflot gikk dessverre rett i den politisk korrekte fella, og bekreftet Sølhusviks horrible påstand med et «absolutt».
Altså, kan dette vanskelig forstår annerledes enn at Sølhusvik i fullt alvor mener at tvangsekteskap blant forretningsfolk på eksempelvis velstående Smestad i Oslo, eller ekteskapshandel med barna over hagegjerdet mellom to norske fedre på Toten, er i alle fall nesten like sannsynlig som at pappa Khan forbereder datteren fra hun er ute av bleia på at en dag skal du gifte deg med Ali, nevøen min – og din fetter – i Pakistan. Og den lille jenta oppdras fra hun lærer å gå, til at dette er ikke et tema for diskusjon, og hun forstår etterhvert som årene går at gjør hun ikke det familien krever av henne, så blir det kjefting, smelling, trusler, mer og mer alvorlige trusler om sanksjoner som kan ende med drapstrusler (og noen drepte, ingen nevnt, da vi ikke vil ha søksmål på nakken, men ingen glemt). Og nei, dette er ingen overdrivelse. Vi har møtt langt over 100 av slike ofre gjennom årene. Vi kan oppskriftene til storfamiliene, som ikke minst inneholder hjerteinfarkt (mor), og dødssyke besteforeldre i opprinnelseslandet som man må besøke i hui og hast, og plutselig satt de unge der i brude- eller brudgomstolen.
Ja, dette var Smestad-oppskriften sin det, eller hva Sølhusvik?
Har hun aldri møtt dem?
Det er vanskelig å ta innover seg en slik nonsjalant holdning til et tema som for mange handler om liv og død – bokstavelig talt. Det er vanskelig å fatte at man vil fremstå som så uvitende og nedsnødd i beste sendetid – antakelig bare fordi man har vært en så ihuga multikulturalist gjennom siste tiårene, at det å forlate den havarerte posten oppleves som mer smertefullt enn å innrømme at man hadde tatt grundig feil – år ut og år inn. Så mye for empatien med de sårbare.
Vi får si det som det er: Tvangsekteskap følges ikke bare av intens kontroll i omgivelsene gjennom oppveksten, en frihetsberøvelse i barne- og ungdomsårene, det etterfølges oftest av psykisk og fysisk vold før og i ekteskapet. Der fasaden ser «mest idyllisk ut», er gjerne der jenta ble formet så perfekt underdanig og lydig at det knapt finnes et selvtenkende gen igjen. Ja, så lite opprørske er de, at de hardnakket vil forsvare at det hele var frivillig og at de er så lykkelige med den importerte fetteren sin.
Vi har møtt dem også – før fasaden sprekker og alt velter ut om hvor mistrøstig det var å leve i tvang med et søskenbarn. Men den fasaden sprekker gjerne ikke før vedkommende er klar for, eller er på, flukt, og vet at hun er i trygge hender.
Over til muslimen – alkoholen, og «kjør på!»
NRK hadde, som partiprogrammet ser ut til å kreve, innhentet en «muslim», Yasir Ahmed. En helt vanlig muslim altså, som er rådgiver for shariaentusiastiske Islamsk Råd Norge (IRN). Og så «glemte» NRK å fortelle at han er en stor fan av Tahir ul-Qadri, leder av den verdensomspennende Minhaj-bevegelsen, og at sistnevnte er arkitekten bak straffeloven som krever dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Dødsstraff, altså. Men pytt, det hopper vi over. Ahmed er der for å representere alle muslimer i Norge.
Ser ikke NRK hva de holder på med? Legitimere slike krefter som viktige overfor den faktisk vanlige muslimen i Norge.
Det første Ahmed kunne fått spørsmål om er hvordan han og IRN stiller seg til at muslimske jenter gifter seg med en ikke-muslim. Det er jo relevant ettersom det handler om tvang og frivillighet ved ekteskapsinngåelse. Men Ahmed får begynne med helseaspektet, som alle er enige om er problematisk. Han fortsetter med at IRN mener det er «veldig viktig å bekjempe sosial kontroll i innvandrermiljø eller i politiske miljø», sier han. Politiske miljø? Ja, et miljø som Høyre, som vil forby søskenbarnekteskap, må vite. Det Høyre vil, det er nemlig det samme som sosial kontroll (sic), for da kan man ikke gifte seg med hvem man vil.
Den var ny for oss. Sosial kontroll utgått fra politiske lovgivende miljø. Smak på den neste gang Norge finner det hensynsmessig å regulere et samfunnsområde der det åpenbart befinner seg uheldige fenomen eller utviklingstrekk.
Ahmed har det han ser ut til å tro er en uslåelig joker i ermet: Han «kjøper ikke» Høyres argument om helse eller tvang/kontroll. For hvis det var helse, sier Ahmed – så vet vi at alkohol ikke er anbefalt for gravide kvinner, så hvorfor forbyr man ikke alkohol? Vi vet at røyk tar liv, men hvorfor forbyr vi ikke røyk? Det er kanskje fordi alkohol og røyk gir inntekter til statskassa gjennom avgifter, konkludere han.
En ung mann eller kvinne som med psykisk og/eller fysisk vold tvinges til ektesengen, en seng de forventes å holde ut resten av livet, og der kvinnen skal være lydig mot mannen og hans familie i ett og alt, opp mot en norsk kvinne som er gravid og selv velger å ta seg et eller to glass vin en kveld. Ja, dette lukter en vinner i en IQ-test.
Ahmed mener også at det er lite tvang for tiden, for «nå er det lite snakk om det». Da må det være veldig lite incest også for tiden, for vi hører så lite om det. Bravo, nok en test-vinner. Men tall, se det hadde ikke Ahmed.
På spørsmål om hva han ville sagt som rådgiver for IRN der en person spør om råd fordi vedkommende skal gifte seg med et søskenbarn er svaret han ville gitt vedkommende: – Hvis du vil det, og den andre parten vil det – kjør på!
Det var rådgivningen sin, det. Hva om inngifte preger slekta? Forskning viser tydelig at dess mer inngifte gjennom generasjoner, jo større sjanse for dødfødsler og alvorlig sykdom hos barna som fødes i disse ekteskapene. Men: Kjør på! Fordi Allah allerede har bestemt alt som vil skje på denne kloden med alt liv og alt annet? Inshallah… (Hvis Allah vil.)
Vil fortsette «slavetransporten»
Men programlederen synes åpenbart at dette med alkohol var en smart inngang til å slå beina under på Høyre: «Dere forbyr jo ikke alkohol fordi det er skadelig for barn», prøver Sølhusvik seg. En lav frukt for Bruflot å plukke ned, for det er jo «forskjell på dårlige valg på vegne av seg selv, og sosialt press eller tvang om å gifte seg med en man ikke vil… .»
Forsker Monica Five Aarset, hadde ikke noe å tilføye. Ikke hadde hun ferske tall å komme på utbredelse, og i tillegg lå det i luften hennes at det finnes noe som heter frivillige arrangerte ekteskap, som da inkludere (i dag transkontinentale) søskenbarnekteskap. Ja, de hadde vi i fleng blant de bedrestilte i Norge på 1800-tallet også. Det kan vi jo lese om i diverse romaner fra den tidens store forfattere.
Vi har prøvd å søke i rapporter og statistikker etter ferske tall, men de statistikkene vi fant var ikke brukelige.
La oss håpe at det blir banket gjennom et forbud i Stortinget. Antakelig må vi vente på det til etter Høyres landsmøte neste år. Et forbud, som – hvis man følger fornuften – skulle vært der for minimum 15 år siden. Hvis det ikke var for instanser som NRK og representanter for «alle muslimene», som nær sagt unisont har gjort hva de har kunnet for å stikke kjepper i hjulene så familiene fikk fortsette «slavetransporten» fra opprinnelseslandene. Ja, slavery, som feminister og menneskerettighetaktivister i eksempelvis Pakistan kaller slike ekteskap, og der the slave er kvinnen. Så hvis det var noen ekte BLM-takter over Ahmed og NRK, så ville de vel gått i demonstrasjonstog for å stoppe dette slaveriet, eller?
Igjen fikk vi servert en stort sett innholdsløs debatt i NRK om et av samtidens viktige tema. Minimum hundrevis, antakelig flere, liv er ødelagt – smadret – fordi vi tillot en samfunnsnedbrytende innvandring gjennom ekteskap med søskenbarn. Hvem skal sende regningen på vegne av Norge til NRK og resten av røkla for å ha brukt alle triks i boka for at den kanskje mest integreringsødeleggende praksisen har fått pågå i visse miljø i snart et halvt århundre?