Innvandring

Hvorfor drar de fra Norge?

Utvandringen fra Norge øker kraftig og somaliere skiller seg ut. Ja, dette foregår, men neppe slik Aftenposten ønsker å fremstille det. For Norge blir lurt trill rundt.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nylig rapporten «Fra utenlandsk til norsk statsborgerskap gjennom mer enn førti år». Rapporten tar for seg en rekke faktorer med norsk statsborgerskap, slik som for eksempel ervervelse, avslag, de som ikke søker om norsk statsborgerskap, de som feilaktig er blitt tildelt norsk statsborgerskap, samt innvandrere som har fått norsk statsborgerskap, men som har flyttet ut av Norge.

Sistnevnte er en problemstilling HRS har hatt i bakhodet i mange år, men vi har ikke klart «å knekke koden». For flere år siden oppdaget vi at somaliere i Norge var den innvandrergruppen som var registrert med høyest utflytting og at mange flyttet til Storbritannia. I samtaler med SSB fikk vi bekreftet tallene, men det viste seg at de var like overrasket som oss. Heller ikke SSB kunne antyde noen «logisk forklaring».

Så skulle en jo tro, eller kanskje mer håpe, at denne rapporten fra SSB kunne fortelle oss mer om det. Men da blir vi nok litt skuffet, for det heter:

«Bakenforliggende årsaker til de observerbare mønstrene har vi ikke direkte data om, og de vil i analysen i liten grad bli diskutert.»

Så da sitter vi igjen med spørsmålet: Hvorfor drar de fra Norge?

Derfor flytter de?

Aftenposten har en reportasje i dag med bakgrunn i SSB-rapporten, der forteller noe om de som nå har reist sin vei.

– Jeg kjenner vanvittig mange som har reist, sier jusstudent og AUF-nestleder i Oslo, Fawzi Warsame.

– Mange somaliere har ikke følt seg som noen suksess i Norge, sier Said Aamin. Han er diplomøkonom og ansatt ved Nav Alna i Oslo.

– Norge er hjemlandet for meg, men jeg grep mulighetene for å jobbe globalt, sier Abdirahman Mohamed (50).

Følgende tall er hentet fra rapporten:

  • 23.500 opprinnelige utenlandske statsborgere som har oppnådd norsk statsborgerskap, har flyttet fra Norge.
  • 15 prosent av alle somaliere som har fått norsk pass, hadde utvandret frem til 1. januar 2019.

Det vises deretter til en betydelig økning for denne type utvandring, fra 624 personer i 2000 til 2.468 i 2018.

Rapporten bekreftet at mange av disse norske statsborgerne som er registrert utflyttet fra Norge ikke er dratt tilbake til hjemlandet, men til Storbritannia, Sverige, Danmark og USA (for å ta topp 4-listen).

De Aftenposten snakker med, mener at forklaringen stort sett er som følgende:

  • De velger å sende barna til Storbritannia for å få en god utdannelse.
  • Norsksomaliere har familie spredt i mange land. » (…) en somalisk familieklan kan bestå av flere tusen personer spredt i mange land».
  • Mange somaliere snakker engelsk (Somalia var britisk koloni 1887-1960).
  • Lettere å komme inn i næringslivet i Storbritannia (når du kan språket).
  • Pengene du har tjent i Norge rekker langt lengre i land som Somalia og Kenya.
  • Man føler seg lettere som en i mengden i britiske byer.
  • Somaliere kommer fra en nomadekultur.
  • Høy ledighet, lav utdannelse og dårlig økonomi.
  • Negativ omtale, som kjønnslemlestelsedebatten, trikkedrapet og Hauketo-drapet.
  • Problemer med barnevernet.

Førsteamanuensis Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning påpeker at et norsk statsborgerskap er «ekstremt mye verdt».

– Det å få et pass og frihet til å kunne reise ut hvor man vil står høyt oppe på listen når vi spør innvandrere om hvorfor de ønsker norsk statsborgerskap, sier Midtbøen.

Alt dette høres jo tilforlatelig ut, og sikkert en «god nok» forklaring for gammelmediene, men er det ikke et par ting Aftenposten har glemt å tenke på, for ikke å si spørre om?

«Tvangsutflyttet»

Norge har et velfungerende folkeregister (F-register), og bedre skal det bli. Siden 2004 har det vært jobbet med utviklingen av et nytt F-register, og det gamle «slås av» eller blir satt som en reserveløsning om kort tid, i oktober.

Mye av problematikken til F-registeret er nettopp overgangen til (også) norsk statsborgerskap (fra i år er det blitt tillatt med dobbelt statsborgerskap), samt registrering av utflytting eller utvandring.

Det er to måter å bli registrert utflyttet fra Norge på. Den ene er at du gir beskjed ved melding, det andre er at det blir fattet et vedtak om at du ikke lenger er bosatt i Norge.

I en SSB-rapport fra 2015 kom det frem at over 90 prosent av somalierne som var flyttet fra Norge i perioden 2009-2013, var registrert utflyttet ved vedtak (se side 188-189). Nestemann på listen, med over 80 prosent, var pakistanere. Det betyr at de ikke har gitt beskjed om flyttingen, men så og si blitt «tvangsutflyttet» av den norske stat.

Hva skjer så når somaliere eller pakistanere eller annet har fått norsk statsborgerskap? Melder de flytting eller blir de utflyttet med vedtak?

Dette fremkommer ikke eksplisitt i den nye SSB-rapporten, men det har vært tema i en rekke andre SSB-rapporter og -notater. Vi har kontaktet SSBs Kåre Vassenden, som er forfatter på begge de nevnte rapportene, og spurt om det finnes oppdaterte tall på andelen somaliere med norsk statsborgerskap som har utvandret etter melding eller vedtak.

Tallene Vassenden har sendt oss viser at somaliere med norsk statsborgerskap har høyere tilbøyelighet til å melde flytting (utvandring til Norden er ikke med), men fortsatt gjelder utflytting etter vedtak rundt halvparten.

Når såpass mange flere faktisk melder utflytting, forteller vel det oss at de har fått tak i det gullbårne norske passet – og har lite å tape. Vil de komme tilbake, er det heller ingen som kan nekte dem det.

Money talks

Så må vi ikke glemme at rettighetene du har blitt tildelt eller tjent opp i Norge, les ulike pensjoner, støtteordninger (det er et hav av slike stønader og pensjoner), har du rett til å få utbetalt uansett hvor i verden du bor. Så det er mildt sagt et understatement å si at pengene en har «tjent i Norge» gjør deg til kongen på haugen for eksempel i Somalia.

Videre er det en forbannede løgn at somaliere i Norge har dårlig økonomi. Som gruppe kommer de dårlig ut for eksempel på såkalt barnefattigdom, men med de støtteordningene vi har i Norge så har det ingenting med fattigdom å gjøre. Mange har nok langt mindre å rutte med enn andre i dette landet, ikke minst fordi mange av dem har lav utdanning og høy ledighet. Men det skulle jo liksom lønne seg å jobbe i Norge.

Dessuten ligger somaliere i Norge på toppen når det gjelder å sende – som privatpersoner – penger til Somalia. Bare i 2019 ble det sendt 557,1 millioner kroner fra privatpersoner i Norge til privatpersoner i Somalia. Det var en økning på 87,9 millioner kroner eller 19 prosent fra året før. En skal være kreativ for å få definert denne inn under betegnelsen «dårlig økonomi». Og med klanfamilier på flere tusen skulle en jo kunne forvente en hjelpende hånd?

I tillegg til dette er det en annen problematikk som igjen er knyttet til folkeregistrering. For om Norge har et godt folkeregister, så er det en rekke andre land som ikke har det. Storbritannia har for eksempel en vei å gå. Det åpner igjen for identitetsproblematikk, og også her står somaliere langt frem i køen.

Identitetsproblematikk

Som kjent kommer de fleste asylsøkere til Norge uten identitetspapirer. Det kan være forståelig fra noen land, slik som for eksempel Somalia der en rekke systemer knapt fungerer. Det vet selvsagt mange å utnytte, og det har da også vært avdekket mye id-juks blant somaliere i Norge.

Det har de også i andre land, og det er oppdaget noe annet: somaliere kan ha forskjellig identitet i ulike land. Altså de har fått opphold både her og der, samt at det kan «florere» av pass innen en familie. Disse passene kan en jo også få en pen slump penger for. Jeg skal ikke ta opp denne problematikken igjen, vi har rapportert om den mange ganger, men bare igjen minne om hva politiet sa til oss for flere år siden:

«Skal vi få kontroll på somalierne i Norge, må hele gruppen re-registreres.»

Er spørsmålet: På tide?

Samtidig må det legges til at den økte digitaliseringen antakelig vil forbedre kontrollene fremover, og det har i årevis i EU vært diskutert en slags trygdeutbetalings-avtale. Men her står man nok igjen over problemene med at landenes folkeregistreringssystem er av så ulik karakter. Så enkelt skal det ikke være, men én ting kan vi være sikker på: vi blir lurt trill rundt.