33 kjønnslemlestelser: – Som far blir jeg helt satt ut av at dette foregår i Norge

- Og hvorfor er Oslo-pressen taus? Hvorfor samler ikke Black Lives Matter 15.000 mennesker i protester mot disse grusomme overgrepene? Dette spør en opprørt Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsperson for FrP, etter at HRS omtalte 33 gjennomførte lemlestelser av jenter i Norge.

Vi var ikke nådige da vi i går omtalte de sjokkerende tallene fra en IMDi-rapport som pressen har ignorert: Minoritetsrådgivere ved skolene våre har avdekket 33 gjennomførte kjønnslemlestelser av jenter i Norge i perioden 2015 – 2019. Toppen var i fjor med hele 16 tilfeller. Og dette er kun rådgivere ved skolenes tall. «Våre politikere burde skjemmes herfra og til evigheten», skrev vi.

En som ikke har grunn til å skjemmes, er FrPs Per-Willy Amundsen. Også han lar seg opprøre over tallene:

«Hvorfor blir ikke dette straffeforfulgt? Hvorfor er Oslo-pressen er taus? Hvorfor samler ikke Black Lives Matter 15.000 mennesker i protester mot disse grusomme overgrepene?» sier Amundsen til HRS.

Fisketur = fem fisk = kun fem fisk i havet

Når Amundsen peker på Oslo-pressen, har han ikke minst Dagbladets kommentator, Marie Simonsen, i tankene. Hun lente seg på lureforskning som sa at kjønnslemlestelse er på retur:

«Inkluderingsministeren kunne også med fordel la være å fremstille kjønnslemlestelse som et utbredt problem i innvandringsbefolkningen. Det er solid forskning på at det ikke er tilfellet”, skrev Marie Simonsen i går i Dagbladet.

Simonsen tror at hvis man er på fisketur og får fem fisk, så er det fem fisk i havet. Det er åpenbart for Amundsen at Simonsen og resten av Oslo-pressen har sviktet durabelig når det handler om kjønnslemlestelse, sier han til HRS. 

Amundsen føyer til dette:

«For dette er ikke noe som kun skjer på et annet kontinent. Det skjer med barn og unge som bor i Norge. Og det skjer i 2020. Jeg fatter ikke at ikke Oslo-pressen er på denne ballen, nær sagt døgnet rundt. Det er vel knapt noe annet overgrep mot barn som er verre enn kjønnslemlestelse. Som far blir jeg helt satt ut av at dette foregår mot barn som kan bo i min umiddelbare nærhet. Det er nesten  ikke til å ta innover seg, så forferdelig er det.»

IMDis tall sier dessverre ingenting om verken alder eller landbakgrunn til jentene som har fått skåret deler av kjønnsorganet sitt av. Vi har i dag bedt om innmsyn i disse forholdene, da vi mener dette er viktig informasjon med tanke på bedre å kunne forebygge rituelle overgrep som dette.

Fremmet tiltak og nytt lovverk flere ganger

HRS jobbet sammen med blant andre Amundsen frem en rapport i 2013, der vi ba om nytt lovverk for å klare å straffeforfølge foreldre som utsetter barna for lemlestelse. Amundsen peker blant annet videre på denne rapporten, der det het:

Det (er) eksempelvis helt umulig å se for seg at norske foreldre som åpenbart medvirker til eller ikke klarer å beskytte barnet sitt mot kroppslig rituell lemlestelse/legemsbeskadigelse, ville sluppet straffeforfølgelse. Men det er nettopp slik rettsstaten opererer overfor foreldre med bakgrunn fra et annet kontinent, til tross for at det irreversible overgrepet utføres på fullstendig vergeløse spedbarn og småbarn.

(…)

Konsekvensene av dagens lovverk kan etter vår forståelse således summeres slik: sørg for å lemleste barnet ditt så ungt som mulig (før barnet kan «sladre», altså har utviklet språk), aller helst i utlandet, og du risikerer ingen rettslig forfølgelse om det oppdages på et senere tidspunkt.

Bærekraftutvalget vil derfor at allerede eksisterende lov om legemsbeskadigelse skal brukes overfor kjønnslemlestelse. I tillegg foreslås ny lovgivning, en anmeldelsesplikt av oppdaget legemsbeskadigelse, som også handler om at barnet skal sikres medisinsk oppfølging.

I 2017 foreslo FrP, ved Kari Kjønnes Kjos og Jon Helgheim omsorgsovertakelse av barnet ved avdekket kjønnslemlestelse, og at lemlestelse som dette skal sidestilles med grov vold.

Amundsen, tidligere justisminister i mindretallsregjering, presiserer at FrP skal jobbe videre med konkrete lovendringer allerede til høsten:

«FrP har gjennom mange år lagt frem konkrete forslag for å stoppe kjønnslemlestelse, jeg har vært involvert i mye av dette arbeidet. I 2013 la FrPs Bærekraftutvalg frem en omfattende rapport og tiltaksliste. Både Hege Storhaug og Rita Karlsen deltok i dette utvalget. Tilsvarende la FrPs Innvandringsutvalg frem første delrapport i 2019. Felles for begge var at de inneholdt effektive tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Dessverre har ikke de andre partiene så langt våget å støtte disse forslagene. Men vi gir oss ikke, FrP vil igjen fremme effektive tiltak mot kjønnslemlestelse i Stortinget til høsten.

De viktigste tiltakene er at foreldrene gjøres ansvarlig for å hindre kjønnslemlestelse av egne barn. Når kjønnslemlestelse avdekkes skal foreldrene straffeforfølges. Det betyr også at helsepersonell og andre offentlig ansatte skal ha plikt til å varsle politiet ved mistanke om kjønnslemlestelse.»

Plutselig var øret til Nils kappet av

Den politiske klassen må ansvarliggjøres: Dere står og ser på at forsvarsløse barn ned i spedbarnsalder blir lemlestet – uten at dere løfter en finger for å stoppe dette. Det er en feighet uten like, og feigheten handler om rasisme ganger 2: 1 Redsel for å bli kalt rasister av de organiserte rasistene og aktuelle miljø hvis det handles etter fornuften. 2. Reell rasisme ettersom dette aldri hadde fått pågå år ut og år inn dersom barna var hvite nordlendinger som «tilfeldigvis» og stadig vekk manglet en kroppsdel, som et avkappet venstre øre.

Når FrP igjen går til Stortinget til høsten med nytt lovforslag, skal det bli uhyre interessant å høre hvordan den ene etter den andre politikeren, dertil tilhørende «feministpartiet» SV, vil løpe fra ansvaret. Har de heller ikke tenkt på de enorme erstatningssummene som om få år kan bli lagt på bordet fra jenter født i Norge?