Vi er alle varsomme nå. Vi tar ekstra vare på våre nærmeste. Vi er ekstra på vakt mot smittekilder. Og det er bra. Det viser at vi står samlet som nasjon. At vi bryr oss. At vi i stort fremdeles er et fellesskap.
Koronakrisen tror vi kan endre opplevelsen av samhold. De som følger anbefalte regler er våre venner. De som ikke gjør det, snur vi bokstavelig talt ryggen til og går i motsatt retning.
Nettopp reglene. For hva vi bidrar med som samfunnsborgere. De som ikke bidrar, tross at de funksjonsfriske, opplever vi ikke fellesskap med. Det handler ikke om en persons nasjonale opphav. Det handler om å ville Norge. Ville Norges beste. Vil du det, da er du en av oss. Så enkelt.
Folket i nord sliter med en stri vinter som ikke gir seg. Snøen laver ned. Brøytekantene er nær sagt høyere enn hus. Mens vi søringer flest kan nyte vårens ankomst og alle nye aktiviteter som byr seg frem. HRS har praktiske gjøremål, som årsrapport med mer. I tillegg har vi bestemt oss for å gi oss selv tid til å nyte påskehøytiden, den viktigste kristne høytiden. Høytiden som forteller oss om kristenhetens historie. Som forteller oss hvem vi er.
Vi lever i en skjebnetid. Innvandringen fra den islamdominerte verden har gitt oss innsig av verdier som er ødeleggende for frihet og velferd. I tillegg har vi nå fått en pandemi. Verden blir ikke den samme etter koronaen. Globalismen kan få et nådestøt. Fri flyt, forsøk på å strupe nasjonal identitet. Kutte røttene våre. Men nøklene vil vi jo ha til vårt eget hjem. Vanskeligere er det ikke. Det handler om personlig og nasjonal frihet. La oss derfor håpe at det som kommer etter koronaen er til det bedre. Fordi vi fortjener det. Norge er verneverdig. Punktum.
Pass godt på fremtiden, sa moren til Theo van Gogh ved hans kiste, etter at han ble strupeskjært i Amsterdam 2. november 2004. Det er akkurat det dette handler om. Om å ta vare på. Passe på. Vokte det fine vi har.
God påske til dere alle – og husk å ta vare på hverandre og det beste ved vårt fantastiske land, NORGE.