Som våre lesere har fått med seg har statsadvokat Ingrid Vormeland Salte i brev til Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud opprettholdt foreleggene for vår bruk av et helt ordinært pressefoto (her som hovedillustrasjon).
Denne saken mot HRS er særdeles spesiell. At en statsadvokat, etter to henleggelser fra politiets side med begrunnelsen «intet straffbart forhold», så ivrig går inn i en sak som handler om et pressefoto, kan en i seg selv stille spørsmål ved. Vi tør minne om at en statsadvokat har som oppgave å føre de mest alvorlige straffesakene på vegne av offentlig påtalemyndighet. Hvordan Salte skal begrunne sin innsats her, står for HRS som en gåte. Ikke minst fordi Riksadvokaten har som hovedoppgave å bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas.
Men nå prøver statsadvokat Salte på kreativt vis igjen å stoppe oss.
Uriktig lovforståelse
Selv om vi finner det positivt at statsadvokaten endelig – etter snart to og et halvt år – har kommet med en begrunnelse for sin oppsiktsvekkende straffeforfølgelse av våre ytringer, så finner vi begrunnelsen lite overbevisende. Derfor opprettholder vi klagen – en klage som statsadvokaten prøver å nekte oss å fremme.
Vår advokat Eirik Vinje finner det påtakelig at statsadvokaten i sitt brev til Riksadvokaten hevder at klagen fra oss må avvises fordi vi har adgang til å bringe saken inn for retten.
Det er åpenbart en uriktig lovforståelse, sier Vinje.
«Det er korrekt at våre klienter ikke har noen rett til klagebehandling hos Riksadvokaten. Derimot er det selvsagt intet i veien for at Riksadvokaten likevel velger å ta klagen til behandling. Riksadvokaten er åpenbart ikke pliktig til å avvise klagen grunnet manglende rettslig interesse, slik at saken må behandles i tingretten. Og vi tolker Riksadvokatens påtegningsark av 21. februar slik at klagen faktisk vil bli behandlet. Det er Riksadvokaten i sin fulle rett til uavhengig av hva en underordnet statsadvokat måtte mene.»
Det er knapt så man tror det er sant hva statsadvokat Salte driver med. Hun prøver å «overbevise» Riksadvokaten at han må avvise vår klage, slik at saken må til tingretten. Man må virkelig lure på hvem hun tror hun er?
Og tingretten er jo på ingen måte overbelastet fra før?
Uryddig saksbehandling
Dessuten strider dette mot hva samme statsadvokat har sagt tidligere.
I brev til oss 20. desember 2019 hevdet hun følgende: «Statsadvokatens opprettholdelse av politiets påtalevedtak i saken er gjenstand for klage til Riksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 59a.»
At statsadvokaten uriktig og diametralt endret syn til at det ikke foreligger noe klageinteresse eller klagemulighet, slik at klagen må avvises, er egnet til å overraske. Det styrker inntrykket av en lettvint og lite ryddig saksbehandling, sier Vinje.
Og lite ryddig saksbehandling tyder også noe annet på.
For statsadvokat Salte omtaler klagen gjentatte ganger som «advokat Vinjes klage». Skjønner hun ikke hvem som er part i saken? Vinje ser seg derfor nødt til å påpeke følgende overfor Riksadvokaten:
«Jeg vil for ordens skyld påpeke det opplagte i at hverken jeg eller advokatfirmaet jeg tilhører er part i klagesaken. Vi representerer de to mistenkte i saken, HRS og Rita Karlsen, og som advokater skal vi ikke identifiseres med våre klienter.»
Man kan bare undres: hva blir det neste vi kan forvente?
Mediene fortsatt taus
Denne saken er også spesiell fordi den har stor, ja avgjørende, betydning for alle Norges medier – uten av noen av de tradisjonelle mediene engasjerer seg. Og det til tross for prinsipiell støtte til oss fra både Norsk redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressefotografenes Klubb.
Noen vil sikkert forklare det med at hele medie-Norge er opptatt av koronaviruset, men i så fall glemmer de samme mediene at de forhåpentligvis skal leve av journalistikk også i fremtiden. Dessuten ble saken mot HRS kjent før det ble kjent hvor farlig koronapandemien er.
Saken mot HRS er rett og slett «en varslet krise», som det åpenbart ikke er tradisjonelle mediers sterke side å fange opp. De sitter faktisk stilletiende og ser at levebrødet deres blir angrepet av en statsadvokat. Burde ikke alle medier stå opp for denne saken? Skjønner mediene hvilken kamp vi fører?