Barn i utlandet

Flukten fra koranskolen for norsk jente

Mens resten av folket strøk bunadsskjorter og forberedte seg på fjorårets 17. maifeiring, skjedde det noe i et vestafrikansk land som endret livet til en jente på 18 år.

En jente som er født og oppvokst i Norge, norsk statsborger, ble plassert i et afrikanske land mot sin vilje. Foreldrene, med opprinnelse fra samme landet, hadde sendt henne dit på koranskole da hun var 16 år. De lovet henne at det bare skulle være for «en kort periode».

Det ble over to år, helt til hun fylte 18 og var myndig og kunne bestemme over sitt eget liv.

Ble hentet

Hun klarte å få sendt en bønn om hjelp til en hun hadde oppfattet navnet til, Shurika Hansen i Resett, som selv har bakgrunn fra Somalia og vet hva det innebærer å bryte ut fra et muslimsk miljø. Hansen kontaktet stortingsrepresentant Himanshu Gulati fra Frp.

Sammen la de en plan om å møte 18-åringen når hun skulle reise sammen med sin familie til den lokale norske ambassaden for å fornye det norske passet.

Med på reisen ble et filmteam. Da jenta ankom med sin familie til den aktuelle ambassaden, var «hjelpeteamet» fra Norge på plass. De fikk jenta ut fra ambassaden og inn i en ventende bil, men ble stoppet av ambassadens egne sikkerhetsvakter. Til tross for at ambassaden hadde fått skriftlig beskjed om at hun ville bli hentet for å reise hjem til Norge, hadde ambassaden glemt å si fra til sikkerhetsvaktene. De trodde at det dreide seg om en kidnapping.

Naivt, men manglende vilje hos ambassaden

Denne operasjonen var helt åpenbart velment, men naiv. Det erkjente Himanshu Gulati fullt ut i et møte på Stortinget den 11. februar for inviterte gjester. Her ble det redegjort for hva som hadde skjedd. Gulati ble ikke direkte truet da operasjonen forgikk, men Hansen ble drapstruet. Truslene kom fra medlemmer av jentas familie, noe de fikk anledning til da ambassadens sikkerhetsvakter stoppet bilen slik at de ikke kom seg videre.

På direkte spørsmål om hva han mente om den bistanden ambassaden hadde gitt, svarte Gulati:

– Jeg skjønner jo at ambassaden ikke kunne gjøre det vi gjorde, men ambassaden kunne ikke en gang la jenta bruke bakinngangen. Da hadde hun sluppet å flykte fra sin egen familie, og kunne tatt en taxi direkte til flyplassen. Da hadde vi unngått bråk. Til og med det kunne ikke ambassaden bidra med, og det har vi skriftlig.

Ambassadens manglende vilje til å bistå en norsk statsborger fremstår som påfallende. En stortingsrepresentant gjør ambassaden oppmerksom på at en myndig norsk statsborger – etter å ha rømt fra en koranskole og egen familie – ber om hjelp for å komme tilbake til Norge.

– Vi ønsket ikke å bruke posisjonen som stortingsrepresentant og journalist (Hansen i Resett, red.) fordi det ville være feil. Men jeg angrer litt på at vi ikke gjorde det, for det var først da ambassadens ansatte skjønte dette at de kom til politistasjonen. Her sørget de for at vi fikk hjelp til å komme oss vekk. Hadde ambassaden visst dette hadde hun nok fått gå ut bakinngangen. Men det hun opplevde var virkeligheten noe som veldig mange opplever: de møter veggen fra de som egentlig skal hjelpe til når de ber om det, forteller Gulati.

Jenta er nå trygt tilbake i Norge og har det bra, men saken reiser et viktig prinsipielt spørsmål. Er det riktig av privatpersoner å sette i gang en slik operasjon som setter både deres eget og ikke minst jentas liv i fare?

Hadde ikke ambassaden forstått at det var en stortingsrepresentant som hadde kommet for å bistå jenta hjem til Norge, så kunne dette gått alvorlig galt. Da hadde jentas foreldre, godt hjulpet av politi og ambassadens egne sikkerhetsvakter, fått tak i henne. Hva som da hadde skjedd er mer enn uvisst.

Nytt tilfelle – Mustafa

Dana Manouchehri, i LIM (Likestilling, integrering og mangfold), var også tilstede på møtet og minnet om at mellom 400 og 1400 barn og unge befinner seg mot sin vilje på tilsvarende koranskoler, der de utsettes for omfattende vold og tortur. Sammen med henne var Julie (19) fra Elverum som kunne fortelle om sin venn Mustafa.

Mustafa reiste med familien til Somalia for å være til stede ved halvsøsterens bryllup. Før avreise ga han beskjed om at hvis han ikke svarte innen 12 timer etter at de hadde sendt ham en melding, så var noe galt. Han var spesielt bekymret for at foreldrene ville ta ham til en koranskole. Da skulle vennene i Norge underrette ambassaden, som ligger i Kenya. Familien dro tidlig i desember. Det ble stille fra ham etter to dager.

Norsk politi ble umiddelbart kontaktet, uten at de har vist vilje til å gjøre noe. Bortsett fra å sette henne i kontakt med en minoritetsrådgiver i Hamar. Vedkommende polititjenestemann uttalte også at Julie ikke var «voksen nok» til å engasjere seg i saken.

Julie reise alene til den norske ambassade i Nairobi, men heller ikke der var det hjelp å få. Dette til tross for at det er brakt på det rene hvilken koranskole det dreier seg om. Skolen er tidligere omtalt som et sted der foreldre plasserer barn og unge som de mener er blitt for vestlige. En koranskole der det brukes omfattende tortur. Denne koranskolen er god butikk for de som driver den, foreldrene betaler inntil 7000 kroner i måneden for å ha en «elev» der.

Mustafas engstelse for å bli etterlatt på koranskolen var vel begrunnet. Hans lillebror har tidligere blitt sendt dit, og har allerede vært der i tre år. Mens foreldrene er her.

Foreldre har erkjent at de har plassert ham på denne koranskolen, og tatt med hans pass og mobiltelefon tilbake til Norge.

Uforståelig

Det fremstår som uforståelig at vi lar dette skje – og pågå år etter år. Det er ingen som viet denne problematikken mer oppmerksomhet enn HRS – og den jobben startet for over 20 år. Men det virker ikke som det er mulig, eventuelt politisk vilje, for å stoppe disse forferdelige overgrepene som skjer mot et stort antall barn og unge som vokser opp i muslimske familier.

Dette er norske statsborgere som alle oss andre, de har samme rettigheter og plikter som alle oss andre. Ikke minst har disse unge samme forventninger om at når de vokser opp i en rettsstat, så er det hjelp å få dersom man utsettes for overgrep. Men dette gjelder altså ikke denne gruppen barn og ungdom.

Det eneste politiet kunne tilby Julie søm ønsket å hjelpe Mustafa, var telefonnummeret til en minoritetsrådgiver. Men å iverksette en «hemmelig operasjon» med en rekke involverte for hente en IS-kvinne og hennes to barn, det klarte regjeringen rimelig raskt.

Vi har de seneste år erfart at en rekke kommuner er idømt betydelige erstatningsbeløp for å ha sviktet barn som utsettes for grov omsorgssvikt. Det er overveiende sannsynlig at det samme vil skje for disse barna. Og det kan bli et oppgjør vi ikke har sett maken til i norsk rettshistorie.

Filmen som ble tatt opp under flukten fra koranskolen vil bli vist på TV Norge en gang i uke 8.

(Illustrasjonsfoto: Koranskoler i Pakistan for jenter som HRS besøkte i 2004)