Igjen viser Danmark vei. Det ledende regjeringspartiet Socialdemokratiet, går sammen med hele den borgerlig siden i å bekjempe fundamentalisme i danske moskeer. Det skal settes opp en liste over stater, bevegelser, stiftelser og enkeltpersoner som skal blokkeres fra å kunne overføre penger til moskeene på dansk jord. Også Socialistisk Folkeparti vurderer å støtte dette, skriver Den korte avis.
Utfordringen blir hvordan man skal kunne påvise at pengestøtte er ment for å spre radikaliserende islam.
Fullfinansiert Iran-moské på 100 millioner kroner
Fra før vet man at det kanaliseres store beløp fra land som Saudi-Arabia, Qatar, Iran og Tyrkia, der sistenevnte har rundt 30 moskeer i Danmark. Med pengene følger det ideologi. Som da det i 2014 ble åpnet det som skal være en iransk fullfinansiert sjiamoské i København, med en prislapp hele 100 millioner kroner. I 2002 søkte foreningen Ahlul Bait som står bak Imam Ali-moskeen, Kirkeministeriet om å bli anerkjent som trossamfunn, som gir rett til å hente utenlandske imamer og som gir betydelige skattegevinster. Ministeriet var først betenkt, men da foreningen skrev om vedtektene ble det anerkjent som trossamfunn: man bare strøk at moskeen var underlagt Irans øverste leder.
Så kom dette også frem: moskeen har selv skrevet inn igjen i vedtektene at den er «underlagt» ayatollahene i Teheran. Det kokte i Regjeringen da dette ble kjent i fjor, og det vurderes nå muligheter for å reise en sak om ettersyn. Hvordan dette ender er fremdeles ikke avgjort.
Ni moskeer i Norge under Erdogan
I fjor gikk Dansk Folkeparti høyt ut på banen og krevde at samtlige 30 tyrkiske moskeer skulle fjernes. Moskeene anses som spionsentraler og maskiner for radikalisering, som det het. Vi har de samme moskeene i Norge med imamer sendt av president Erdogans, eksempelvis Stavanger. De mottar ordre fra Direktoratet for religiøse anliggender, Diyanet, om hva som skal være budskapet i eksemplevis fredagsbønnen. Diyanet sender ut taler til moskeene som fremmes under fredagsbønnen. Diyanet anses å være Erdogans sterkeste og viktigste statlige organ, og det en president som mener det ikke finnes noe moderat islam.
HRS avslørte i fjor at Erdogan har etablert ni moskeer i Norge. De to første i Drammen og Moss allerede i 1989. Deretter fulgte Oslo (4), Stavanger (2), Trondheim (1) og Bergen (1). Den største tyrkiske moskeen i Oslo, Den tyrkisk islamske union, beliggende på Grønland, mottok over 3,5 millioner kroner i statlig og kommunal støtte i 2019, meldte vi tidligere i dag. Hvor mye som sponses fra Tyrkia, er ikke kjent for norsk offentlighet.
Kan vår regjering begynne å handle?
Hva konkret gjør Norges regjering?
I den såkalte Granavolden-plattformen til regjeringen Solberg, kommer dette frem:
- Trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som oppfordrer til brudd på norsk straffelov eller mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.
- Forplikte tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd til å opplyse om bidrag fra utlandet over en viss størrelse og basert på dette vurdere ytterligere reguleringer, herunder krav om gjensidighet mellom landene.
Dette var et resultat av stortingsvedtaket (minus SV) fra 2016, som påla regjeringen å utrede følgende:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet, tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»
Regjeringen la altså opp til at vi skattebetalere ikke skal finansiere moskeer i Norge som mottar penger fra land som Saudi-Arabia, Qatar, Pakistan (forfølger aktivt religiøse minoriteter lovmessig, som ahmadiyyaene, samt en rekke andrer lovmessige restriksjoner knyttet til trosfrihet), Iran, Kuwait, med flere. I tillegg skal ikke moskeer i Norge kunne ta imot penger fra land som ikke praktiserer trosfrihet, altså kravet om «gjensidighet».
Vi merket oss at smutthullene – stiftelser, organisasjoner – ikke er en del av pakken.
Kanskje Stortinget skulle våkne og be om at sponsingen av norske moskeer undersøkes i full bredde?