Statsminister Erna Solberg (H) møtte i dag i Stortinget, og fikk spørsmål fra innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim (FrP) om grunnlaget for at IS-kvinne (29) ble hentet til Norge sammen med hennes to barn.
Her avviste hun at Regjeringen sitter på helseopplysninger om 5-åringen. Regjeringen har slik sett ikke informasjon de holder tilbake. Videre heter det at Regjeringen baserte beslutningen på informasjon de fikk fra helseundersøkelser gjort i Al-Hol-leiren i Syria.
Fryktet blod på hendene
Regjeringens hemmelige operasjon, som også er titulert som svært farlig, ble iverksatt i oktober i fjor og har involvert en rekke aktører. Grunnlaget for operasjonen var at kvinnens 5 år gamle sønn var dødssyk. Opplysningene kom fra kvinnen selv, via sin advokat, og kvinnens familie i Norge. Disse opplysningene baserte seg igjen fra feltsykehuset i tilknytning til leiren drevet av Røde Kors og et helsebesøk i leiren utført av leger Uten Grenser.
I september i fjor ble det kjent at IS-kvinnen nektet gutten helsehjelp – hjelp som norske myndigheter la til rette for. Begrunnelsen var at hun fryktet at gutten skulle bli tatt fra henne.
Men det er ingen politikere eller politiske partier som har motsatt seg å hente et sykt barn til Norge, stridens kjerne har hele tiden vært IS-kvinnen. Hun skjønte nok at billetten til Norge var hos barna, særlig et sykt barn.
Da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i september gjorde det klart at Norge ikke hadde til hensikt å hente IS-kvinnen, kom IS-kvinnens advokat nærmest med en trussel.
– UD forsøker å dekke til regjeringens etiske bunnivå ved på uriktig grunnlag å skyve ansvaret over på mor. Dør gutten, er det flertallsregjeringens ansvar, fastslo Nordhus.
Ingen regjering eller politiker i Norge vil ha blod på hendene. Operasjonen ble iverksatt knapt en måned etter. Internt i Regjeringen var budskapet: Gutten er dødssyk.
Ifølge et intervju nylig med advokat Nils Christian Nordhus i DN sendte han klokken 17:45 den 16. oktober, altså i samme øyeblikk som Regjeringen hadde tatt beslutningen, en sms til sin klient hvor han forteller: «du skal hjem». I seg selv en merkelig beskjed, da en skulle trodd at fokuset først og fremst var på den dødssyke gutten.
Personvern versus politisk beslutningsgrunnlag
Idet IS-kvinnen og barna landet på Gardermoen endret utenriksminister Eriksen Søreide språkbruken. Den dødssyke gutten var nå antatt syk.
Som kjent endte saken med at FrP gikk ut av regjering, og den er således av allmenn interesse. Men Solberg prøver fortsatt å gjemme seg bak personvern, og kaller spørsmålene for «urimelige».
– Jeg mener spørsmålene er urimelige for en persons rettsvern og integritet. Norske myndigheter har ingen opplysninger om hvor sykt dette barnet er, sier Solberg.
Videre hevder hun at det ikke var mulig å sende inn norsk helsepersonell for å fastslå barnets diagnose. Det høres usannsynlig ut. Det har vært en rekke journalister i Al-Hol-leiren, både fra Norge og andre land, og deres problem synes heller å ha vært at folk i leiren frykter å prate for åpenhjertig når leirens vakter er med. Skulle ikke bevoktet helsepersonell klare seg i leiren? Og hva med Leger Uten Grenser som har helsebesøk der? Feltsykehuset som Røde Kors driver? Men ingen av disse kunne stille noen sikker diagnose. Advokat Nordhus la så frem helseinformasjon for en ekspert i Norge, men heller ikke han kunne stille noen sikker diagnose ut far de opplysninger han ble forelagt.
På dette tafatte grunnlaget iverksettes altså operasjonen. Det er ikke en regjering verdig. Hvis IS-kvinnen har lurt alle – ikke minst våre høyeste tillitsvalgte – til å tro at barnet er dødssyk, har det selvsagt offentlig interesse. Det endret tross alt regjeringsammensetningen i landet.
– Jeg mener alle mennesker i dette landet har et personvern. De har et vern for sine helseopplysninger og integritet. Det er grunnleggende borgerlig politikk. Det er foreldre som eventuelt må mene og si noe om helsetilstanden til barnet. Regjeringen vet heller ikke dette, siden helsevesenet ikke utleverer denne informasjonen. Bakgrunnen er flere undersøkelser som ble gjort i leiren, som sa at barnet var så sykt at det måtte komme til Norge, sier Solberg.
Ingen ber om å få se helsejournalen til gutten. Vi ber om et ja- eller nei-svar: Er gutten dødssyk? Hvis ikke Regjeringen og statsministeren enda vet dette, så bør de finne det ut. Og svare folket. Vi vil nemlig vite hvilket beslutningsgrunnlag som er grunnleggende borgerlig politikk.